I fedrelandets tjeneste, 1948

til og med nå når vi står så ytterst svakt. - Han rys ..
tet betenkt på hodet.
- Jeg får ta meg av jobben alene da! sa Meiyuin
krigersk.
- Ikke så hurtig, unge mann. - Det trakk opp
til et stort, bredt smil i Mester Wens ellers så alvorlige
ansikt. - Jeg skal nok skaffe de 20 mennene.
Men alle mulige sikkerhetsforanstaltninger er nødvendige,
vet du. Du vil selv forstå at det ikke nytter
å trampe gjennom Shanghais gater med våpen i
]}ånd.· Dere vil bli tatt til fange og tilintetgjort
mange ganger før dere når fram til «Republikken,;
gate».
- Hva i all verden skal vi gjØre da? - Mei-yuin
så helst dum ut der han satt, og Mester Wen satte i
en skrallende latter.
- Jeg skjØnner at du ikke har hatt noe med
arbeidet på okkupert område å gjØre, sa han.
- Mester Wen skal vite at jeg har arbeidet under
general Tang, den store «Leopard»!. svarte Mei-yuin
fornærmet.
- Rolig, rolig, unge venn. Dere må gå til vertshuset
i «Republikkens gate» en og en, hver for seg.
- Det gjelder at dere ikke vekker oppsikt. Sett
dere så inn, noen i vinstua, noen i hallen. Bestill
mat eller søte saker, hva dere vil. Det må ikke se ut
som om dere kjenner hverandre. Pistolene må dere
selvsagt ha godt skjult under klærne. På et avtalt
tegn fra deg går dere så til aksjon.
- Flott, ropte Mei-yuin begeistret. - Men det
78