I fedrelandets tjeneste, 1948

- Måtte du bli rik! hilste de to unge forretningsmennene.
- Ikke så hØflig. Ikke så høflig, kremtet den
gamle. - Sitt ned. Dere kommer fra heimstedet
mitt, hører jeg. - Han så spørrende på dem.
Ganske riktig, svarte den kraftigste av de to. -­
Vi har en hilsen til deg, men vi kan ikke bringe den
fram fØr vi er alene med deg. - Det siste hvisket
han bare.
Mester Hu ga diskenspringeren et vink, og han
fors;i>ant lydlØst ut gjennom dØra på de bløte filtskoene
sine. Mester Hu ventet et Øyeblikk, så gikk
hau bort og åpnet døra for å se om mannen lyttet
utenfor. Han gryntet fornøyd, gikk tilbake og
satte seg.
- Hva har dere så å si, mine herrer, hostet han.
OrdfØreren for de to tok av seg den ene skoen,
skar tøysålen i filler og plukket omsider fram et
brev som han foldet ut og ga gamlingen. Mester Hu
tok på seg de store rriessingbrillene og myste mot
skrivet. Han hostet overrasket og så opp.
- Vel, sa han. - Jeg ser hva jeg ser. Dere kommer
fra Chungking?
- Det er ganske rett som du sier, nikket den
annen.
- Dere har ærend her i Shanghai i fedrelandets
interesse og trenger hjelp? Vel, jeg står til tjeneste!
- Hva er det av nytt? Hvordan arbeider heimefronten
her i byen?
- Vi hadde opprinnelig en ganske sterk orga-
55