I fedrelandets tjeneste, 1948

holde seg unna. Hva skal vi gjØre med ham? henvendte
han seg til kameraten.
- Pass på ham du, så skal jeg· få fatt i lØytnant·
Kato. Han har vakt på forsida av palasset.
Det gikk ti minutter. Yu-ling våget ikke å røre
seg. Geværpipa pekte rett på ham. Og det våkne,
bestemte glimtet i japanerens øyne lovte ikke godt,
dersom han forsøkte å gjøre en eneste bevegelse.
Så kom vakta tilbake sammen med to herrer. I
halvmørket så Yu-ling at oberst Ochi var den ene
av dem. Et øyeblikk etter sto han ansikt til ansikt
med sjefen for sikkerhetspolitiet.
- Så, min venn Abe er ute på aftenpromenade,
sa han med blid røst. - Han har tatt seg en liten
kvil oppe under vinduet i general Ikedas selskapssal,
hvor våre høyeste offiserer nettopp er samlet til
viktig konferanse med en utsending fra Tokio.
Hvor ledes vil du forklare det?
Yu-ling forsto at dette var ytterst farlig. Oberstens
Øyne var trukket sammen til en strek, og
munnen var fortrukket av raseri. Oberstens tilsy­
. nelatende vennlige stemme narret ham derfor ikke .
.- Jeg ville gjerne se gjesten fra Tokio og hadde
ingen annen sjanse, forsøkte han seg. - Det er klart
at jeg har forbrutt meg, og jeg er rede til å ta straffen.
- Hvor er De utdannet? spurte obersten plutselig.
- På krigsskolen i Tokio!
- Og når fullførte De Deres utdannelse der?
153