I fedrelandets tjeneste, 1948

de andre, og hadde et bredt, kraftig hode med små,
plirende øyne.
Et par skritt bak ham kom flere militære, alle
bevæpnet med pistoler. Hele følget svingte inn dØra
til vertshuset som Yu-ling nettopp hadde forlatt.
Sjåføren vendte seg om til de to vennene i baksetet.
- Det var general Feng Yu-hsiang! smilte han.
-Undres hva han har å gjøre der inne?
Feng Yu-hsiang? Visegeneralissimus? En av
Chinias mektigste menn! Den kristne general! Yuling
jumpet i en fart ut av bilen og sprang inn i vertshuset
igjen. Han kom nettopp tidsnok til å se generalen
og presten hilse hjertelig på hverandre. Så forsvant
de begge inn i prestens rom.
Nysgjerrigheten våknet hos Yu-ling. Hva i all
verden hadde generalen hos presten å gjØre. Det var
sannelig ikke hverdagskost å se en av Chinas betydeligste
menn besøke et ganske alminnelig menneske
inne i et gammelt, forfallent vertshus. Utenfor døra
til presten sto vakt, men Y u-ling visste råd. Han forsvant
inn i samme rommet han og Mei-yuin hadde
hatt om natta, satte slåen for, sprang lydløst bort
til senga og presset øyet mot sprekken i veggen.
General Feng satt på en stiv kineserstol, som
sikkert var tatt inn for anledningen. Presten hadde
plasert seg selv på sengekanten. Generalen nikket
ivrig, Øyensynlig som svar på et eller annet presten
hadde sagt.
-Ja, pastor Chu. Du har rett. Denne krigen
39