I fedrelandets tjeneste, 1948

Han var lei det evindelige vaktholdet. Dag etter
dag det samme. Aldri noe nytt.
- Jeg vet ikke riktig, svarte kapteinen. Regimentet
mitt er reist vestover, antakelig til Yochow i
Hunan-provinsen. Jeg er blitt etter på grunn av et
illebefinnende. Det er vel rimeligst at jeg kommer
til å følge med neste troppetransport oppover elva.
- Vil du se å komme deg vekk, din kinesiske
hund, brølte lØytnanten plutselig til en tykkfallen,
blid kinesisk kuli, som sto like i nærheten og nysgjerdg
betraktet de to offiserene. - Hva har du her
å gjøre?
Kulien trakk seg forskrekket unna.
- De taler godt kinesisk, hører jeg, sa kapteinen.
- A ja, noe har jeg da lært i disse årene. Jeg
var blant de fØrste troppene som ble landsatt her i
Shanghai. Taler De kinesisk?
- Ikke ennå. Jeg kom til China bare for noen
få dager siden.
- Så. Da er det kanskje ikke lenge siden De
var heime i Japan? Hvordan sto det til der? Og
hvilken by er Deres heimby? Den pratsomme lØytnant
lot spørsmålene hagle ned over arme kaptein
Abe.
- Stopp, stopp, smilte kapteinen. - Et spørsmål
om gangen. Jeg forlot Japan for vel en ukes tid
siden ombord på «Kamu Maru». Moralen heime er
all right. Naturligvis finnes det mange mennesker,
som synes dette felttoget trekker litt i langdrag.
5 - I fedrclandols tjeneste, 65