I fedrelandets tjeneste, 1948

til leste han det. Så rev han papiret i stumper og
stykker og kastet bitene ut i innsjØen.
Gutten som hadde brakt brevet, var allerede gått!
Mester Wen Shao-lan, hvor var det nå han bodde?
Han var nevnt i den listen over pålitelige folk som
C.hiang Kai-shek selv hadde gitt dem. Jo, Mester
Wen bodde i Broadway. Mei-yuin reiste seg, gikk
over sikk-sakk-brua og tok vegen innover mot det
skumle kvarteret.
) Mester Wen Shao-lan satt i det vesle rommet bak
butikken sin. Det vakre, godslige ansiktet hans var
ytterst alvorlig. De nærsynte øynene myste ut i
været. Han trakk nervøst i de tynne grå mustasjene.
Hvor skulle vel dette ende? tenkte han ved seg
selv. Den ene etter den andre av kameratene hans
var satt fast. Hvor lenge ville han selv unngå fengsel
og tortur? Nå, det fikk bli det samme med ham
selv. Han hadde bestemt å ofre seg for fedrelandet.
Men familien måtte han redde unna så snart som
mulig. Hvor skulle han sende dem hen? Til farsgården
lengre inne i Kiangsu-provinsen? Eller helt
inn i det frie China?
Mester Wen ble vekt opp fra sine triste tanker
av noen lette, taslende skritt bak seg. Han
snudde seg brått. En av butikkguttene sto der.
- Den unge mann fra paviljongen ute i innsjØen
er i butikken og venter på å få slippe inn til
deg, sa gutten ærbØdig.
- La ham komme, svarte Mester Wen verdig.
16