Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

Tarkus intervju: Hærskar På tampen av fjoråret så en svært så lovende norsk debut-CD dagens lys. Bak denne utgivelsen stod det norske progbandet Hærskar, som består av fem personer i alderen 19-24 år. CD’en som er gitt ut på bandets eget selskap «Kåkfek Records» er foreløpig kun trykket opp i 500 eksemplarer og inneholder en særpreget og stemningsfull form for prog. Av ren nysgjerrighet tok vi kontakt med Fauske-gruppa for å få vite mer. Jon Christian Lie Ove Pedersen: Det hele startet for halvannet år siden. I begynnelsen var vi kun trommer, bass og gitar, men det tok ikke så lang tid før vi fikk vår nåværende form. Vi kommer fra Fauske opprinnelig, men har nå forflyttet oss til Kabelvåg. Bassisten bor fremdeles hjemme på Fauske - ca. 13 mil herfra, men han er jo litt fleksibel så vi får ham opp i perioder. Tarkus: Hvordan vil du egentlig betegne mulighetene til å slå seg frem, med denne type musikk i NordNorge? Jeg tenker spesielt på dette med spillesteder. Ove Pedersen: Det er ikke spesielt lett. Kabelvåg har et veldig godt miljø for kunst og musikk, mens på Fauske og i distriktet rundt er det heller labert. Vi har også Bodø som et alternativ, ved siden av Rognan. Tarkus: Dere hadde et release-party for CD’en. Det var kanskje ganske vellykket? Ove Pedersen: Vi fikk ganske god respons så vi var storfornøyde. Oppmøtet var også over all forventning og det kom vel ca. 150 personer. Tarkus: Hvordan har responsen vært så langt på denne CD’en? Ove Pedersen: Fra folk sin side har det vært mye fin respons. Pressen har stort sett også vært fornøyd, til tross for litt småkommentarer her og der. Generelt virker det som vi hadde større nedslagsfelt enn vi trodde til å begynne med. Tarkus: Hvordan var studio-oppholdet? Frode Isaksen: Det gikk helt kult, nesten problemfritt. Det hele ble innspilt på tre dager i Hønsehuset Lydstudio i Bodø. Vi fikk hjelp av Hallstein Sandvin som jobba der som lærling, og så fikk vi litt hjelp fra en kar ved navn Henning Johansen. Han spiller forøvrig også trommer i ikke ukjente Misvær SkaForening...(!) Vi forberedte oss ganske saftig før vi dro i studio slik at vi kunne bruke minst mulig tid. Derfor ble det heller ikke så dyrt og vi er egentlig veldig fornøyd med resultatet. Tarkus: Dere former etter sigende musikken i felleskap. Kan det være en av grunnene til at låtene ofte blir såpass lange, siden det er så mange som skal ha med sine partier? Torgrim Sund: I de tilfeller det hele ikke funge- rer så kan jo det være et resultat, men vi forsøker å være bevisst på det. Vi liker egentlig lange låter og det er vel hovedårsaken til at de ofte er lange. Med lengre låter får man også frem kontrastene på en helt annen måte. Låtskrivingen begynner ofte med at en person har en idé som blir presentert for de andre. Så jammer vi en del utfra dette og legger til nye elementer hvis noen har noe å tilføre. Det er vel en ganske nøysommelig og demokratisk prosess. Tarkus: Dette med å skrive tekster på deres egen dialekt er vel også en fin måte å skape litt egenart på? Torgrim Sund: Vi fant ut at når vi først skulle synge på norsk, så er det jo nærliggende å velge den dialekten som faller seg naturlig når man synger og prater. Det er også språket som tankene flyter i. Med fare for å virke nasjonalistisk så kan man jo si at den nordnorske dialekten kanskje klinger bedre og har mange bøyninger som passer bra til musikk. Tarkus: Dette bandnavnet Hærskar trenger vel kanskje også en forklaring? Frode Isaksen: Hærskar er egentlig navnet på en myr som finnes på Fauske. Den ligger i Klomsetmarka. Et kraftfullt sted. Vi mente navnet var i tråd med musikken vi spiller. Tarkus: Rent musikalsk, hvilke inspirasjonskilder har Hærskar? Frode Isaksen: For mitt vedkommende så går det mye i den gode, gamle progrocken som Emerson Lake & Palmer, King Crimson og Yes, men også mye jazz er inne i bildet. Vi har nok mye felles influenser, selv om vi kanskje er litt spredd i oppfatningen av musikk. Tarkus: Da jeg hørte om dere første gang ble det trukket paralleller mellom dere og Honningsvågbandet Thule. Er det et band dere har noe til overs for? Frode Isaksen: Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt så mye av dem, men jeg vet at de andre hører ganske mye på det. Det er jo et jævlig bra band, og jeg kan godt forstå sammenligningen. Kanskje spesielt fordi vi begge tar i bruk Nordnorske tekster. Nå har ikke vi mannlig vokal, da...hehe. Tarkus: Er det ellers noe som skjer i nærmeste fremtid? Ove Pedersen: Det foreligger ingen planer om å legge opp, hehe! Vi ønsker å drive dette så langt vi klarer egentlig. Vi håper på å få til en slags Nord-Norgesturné. Det er flere steder som er aktuelle bl.a. Bodø, Mo I Rana, Nesla og omegn. I neste uke skal vi forøvrig spille i Harstad, under åpningen av en samtidsfestival som kalles Iljos. Det er visstnok et arrangement for både samtidskunst og musikk. Vi ønsker i hvert fall Hærskar lykke til videre og håper at de vil bli å se på en scene om ikke altfor lang tid. I mellomtiden kan man gå til anskaffelse av deres CD. HÆRSKAR hærskar Format CD Nasjonalitet Norge Innspilt mars 2000 Utgitt senhøsten 2000 Plateselskap Kåkfek Records Katalognr kaakfekbpr47 Spilletid 48:55 Tore Stemland Side 16 Tarkus nr. 16 H ærskar er bortimot et under i den Nord- Norske artist/band-jungelen. Mens fler og fler skuer mot Tromsø og begynner med viserockpop og technoambiente greier har Fauske-bandet Hærskar gått i motsatt retning, og takk for det. Bandet har helt klart lyttet mye på Thule (hvem har ikke det?), utenom det er inspirasjoner hentet fra så forskjellige artister som Mari Boine, Art By Machinery og Fezza Ellingsen (Høst - Hardt Mot Hardt og Ellingsens nåværende band Løvetann). Til tross for at man kan skimte inspirasjonskildene har de klart å holde ett særpreg over sine sju låter på dette debutalbumet. Musikalsk kan man trygt si at dette er mer heavy-prog saker ala Thule på Natt og Høst - Hardt mot hardt. Her er nok innlagt flere rytmeskifter og intrikate melodilinjer. Dette har nok ført dem litt på ville veier, som de på en mektig måte har klart å ro inn igjen. Det svakeste punktet, i den grad det er noe å sette fingeren på, er nok vokalen til Silje Jensen. Den blir til tider litt for svak mot den mektige lydmuren. Når det er sagt vil jeg påpeke at vokalisten gjør en iherdig og fin innsats, der særlig innlevelsen trekker opp. Hun trenger litt tid men kommer til å bli en meget god vokalist. Resten av laget er mer av det drevne slaget. Ove Pedersen (gitar) og Frode Isaksen (trommer) huskes med glede fra et annet Fauske-band, Poets Of Utopia. De var til gjengjeld desto mer psykedeliske i sitt uttrykk, nærmest St. Helena og dets like. Torgrim Sund (gitar) og Espen Risvåg (bass) er for undertegnede mere ukjente, men ikke noe tilbake i teknikk og uttrykk. I ett og alt en meget lovende debut der tekstene er av det personlige slaget uten å bli pinlige. Der vokalen ikke drukner for mye i musikken blir den drevet nydelig fram og tekstens mening blir rikt illustrert. At tekstene er på dialekt gjør bare platen enda bedre. Dette bandet kan virkelig bli stort hvis de bare holder sammen og utvikler seg. På veien dit kjøp denne platen. Den er verdt prisen, det garanteres herved. Utgiver Ove Pedersen og Frode Isaksen Tyskhella, 8310 Kabelvåg Telefon: 952 50 461/90 095 645
Fredag 24 november holdt Mostly Autumn lanseringskonsert i forbindelse med utgivelsen av bandets tredje CD - The Last Bright Light. Konserten var ikke lagt til London, Birmingham eller Leeds, nei den fant sted på Blakey Ridge, i puben The Lion Inn, midt ute på viddene i North Yorkshire Nationalpark. Det skulle tilsvare en konsert med Aha midt inne i Finnskogen, for å sette det hele i perspektiv. Øystein Hanevik S Mostly Autumn: Helt på viddene? å hva er det som får en stakkars bergenser til å fly til London, kjøre bil til York og videre opp på myrene, i tett tåke, for en to timers konsert med et band som ingen har hørt om? Kugalskap? Kanskje. Men faktum er at etter konserten var jeg overbevist om å ha gjort min beste investering noensinne. Mostly Autumn er et band med en svært bevisst filosofi bak det de gjør. De skriver musikk som både har røtter i tidligere progressiv musikk og folkrock, men har i tillegg tilført musikken noe nytt. Bandets idé er å fange de stemninger og følelser en får av å være ute i naturen og spille musikk fra hjertet. Det har de klart, og med en ramme som denne fredagen, ble det en stor opplevelse for oss som hadde kommet oss gjennom tåken og fikk se og høre The Last Bright Light. At puben ble bygget midt på 1600 tallet og ligger så isolert til, økte ytterligere opplevelsen. Mostly Autumn kommer fra Yorkshire-området og fikk sin første CD – For All We Shared – utgitt på Cyclops i 1998. I 1999 kom oppfølgeren The Spirit Of Autumn Passed mens deres siste CD – The Last Bright Light – ble allment tilgjengelig i februar 2001, også på Cyclops. Bandets frontfigur og låtskriver er Bryan Josh, gitarist og vokalist. Ellers bidrar Heather Findlay, vokalist og Iain Jennings, keyboards med egne sanger. Besetningen ellers er Angela Goldthorpe - tverrfløyte, Stuart Carver - bassgitar, Keith Scott - trommer og Liam Davidson - 6 og 12 streng gitar. På de to første CD ene deltok også Bob Faulds på elektrisk og vanlig fiolin. På alle tre CDene veksler melodiene mellom den klassiske progressive rocken og rene folkrock, og til nærmest ren folkemusikk. Bandet går ikke av veien for å spille en ren jigg, gjerne etterfulgt av en låt som ville ha gjort Pink Floyd stolt om de hadde fått til noe slikt i dag. Fra venstre: Bryan Josh, Heather Findlay, Angela Goldthorpe og Iain Jennings Bryan Josh legger ikke skjul på at han har hørt om David Gilmour og særlig på de to første CDene er det mye snacks for dem som synes gitarsoloen på Floyds Comfortably Numb er balsam for sjelen. Gitarspillet er noe nedtonet på The Last Bright Light, men er fremdeles så absolutt tilstede. Mostly Autumn har lagt opp til å binde sammen CDene slik at den tredje CDen begynner der den andre slutter. Sangene We Come And We Go, Half The Mountain og The Last Bright Light bærer alle preg av å være nørt direkte av Bryans bryst, fulle av følelser og klassisk gitarspill, perfekt hvis du er forelsket eller lider av ekstrem kjærlighetssorg. Når Heat- her er vokalist, får sangene en til å tenke på Renaissance hun har en stemme som ligger i samme leie. Både Bryan og Heather er gode vokalister og dette er en av styrkene til gruppa. I Hollow og Shrinking Violet får Heather virkelig vist sitt potensiale, begge relativt rolige sanger som bygges langsomt opp. Hollow er Jennings bidrag på The Last Bright Light, en sterk låt. Jennings hovedverk finner en imidlertid på The Spirit Of Autumn Passed, sangen The Gap Is Too Wide avslutter CDen og er en hyllest til Jennings avdøde mor. Her kombineres kor, gitar og sekkepipe på en flott måte for å få frem den sterke teksten. Også Bryan har opplevd å miste faren tidlig, og hans Heroes på den første CDen er sterk kost, i tillegg til å inneholde en av de vakreste gitarsoloene jeg noen gang har hørt. Uten Bob Faulds fioliner skulle en tro at Mostly Autumn ville styre utenom Jiggen, men Angela Goldthorpe ordner den saken med sin tverrfløyte på en slik måte av man nesten ikke savner Faulds. Holms Deep og Which Wood er begge klare folkrock-låter der Angela gjør en utmerket jobb. The Last Bright Light bærer også preg av å være mer en samproduksjon enn de to tidligere CDene. Mange av sangene ble skrevet av gruppa mens de oppholdt seg i Lake District - et av få områder i England med noenlunde vill og urørt natur. Mostly Autumn har også gått videre og leverer et par mer rocka låter på The Last Bright Light. Dette gjelder for Noise From My Head og The Dark Before The Dawn. Tarkus nr. 16 Side 17
Page 1 and 2: Tidsskrift for progressiv rock 16 T
Page 3 and 4: Sentrale prog-begreper Plagiater og
Page 5 and 6: Ikke et vondt ord om Hank Marvin, m
Page 7 and 8: Mot slutten av 80-tallet flørtet d
Page 9 and 10: skyvningstypen er Drumming, Music f
Page 11 and 12: kort tilbakekomst, har det ikke væ
Page 13 and 14: en video og en DVD. Det er litt fla
Page 15: Leseravstemningen …og vinneren er
Page 19 and 20: IN NOMINE mutatis mutandis Format C
Page 21 and 22: JOHN MINER heaven’s café/heaven
Page 23 and 24: IQ the seventh house Format CD Nasj
Page 25 and 26: SCYTHE divorced land Format CD Nasj
Page 27 and 28: STACKRIDGE pick of the crop Format
Page 29 and 30: KBB lost and found Format CD Nasjon
Page 31 and 32: FRUITCAKE a battle a day… Format
Page 33 and 34: DECADENCE dreams of nekton Format C
Page 35 and 36: Inkognito - Progscenen på Chateau

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?