Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

VERSUS X the turbulent zone Format CD Nasjonalitet Tyskland Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Musea Katalognr FGBG 4338.AR Spilletid 57:29 Petrus Bojanowski ppfølgeren til bandets 2. utgivelse Disturbance (1997), har Ofått navnet The Turbulent Zone, og består kun av fire låter. Første låt varer i nesten 22 minutter! Forbildet til tyske Versus X er 70-tallets tyngre og progressive utgave av Van Der Graaf Generator, King Crimson, Gentle Giant, Jethro Tull, Genesis, Pink Floyd, etc. Dette overføres til albumets sound, lydvalg, instrumentering, komposisjoner, arrangementer, sangstil og så videre. Sangeren kan oppleves som litt særegen og direkte. Men det er jo også VDGG’s Peter Hammill, som sannsynligvis er hovedinspirasjonskilde. El. gitarens lydbilde er også en finurlig opplevelse, en gammelmodig 70-talls fuzz (kan minne om visse neoprog gitarsounds). Det er piano, nylon gitar, el.gitar, bass og trommer som for øvrig er hovedinstrumentene i arrangementene. Men både Hammond, Rhodes, diverse synthesizers, Mooger og Mellotron(!) bidrar til at låtene suger skikkelig tak i lytteren. Låtene har meget gjennomtenkte arrangementer. Det samme kan sies om lyrikken. De episke og komplekse komposisjonene understreker tekstene, som er både filosofiske og dype. Det synges (bra) på engelsk. Musikken er ikke alltid lett fordøyelig, og stemningen er nokså melankolsk og mørk. Man blir av den grunn ikke ferdig med albumet, selv etter mange gjennomlyttinger. Anbefales spesielt til de som liker den mer tungt fordøyelige utgaven av 70-tallets progrock. Versus X har også noe av det franske stemningsbildet over seg. Band som for eksempel Magma, Irrgarten og Ageness kan også nevnes. Versus X Prog-pludder fremfører en tungtfordøyelig og opplevelsesrik progrock, som hentet rett fra 70-tallets store skattekammer. Anbefales på det aller varmeste!! :kommentar: Sven Eriksen Mektige Mellotroner, buldrende basspedaler, gneldrende gitarer – denne plata kunne vært en sensasjon i 1974. Nå er det ikke 1974, derfor blir den forvist til mørke bakgater hvor progfolket sniker seg langs dystre husvegger, alltid på engstelig utkikk etter det hensynsløse rock-politiet. Versus X er nok et slags neo-band, men de er mer avslappet, låter veldig “retro” og har store doser pianospill som bidrar til et mer “organisk” lydbilde enn storparten av dagens neo- og progmetall-band. Låtmaterialet er til en stor del tradisjonell “prog”, men de tar ofte lange turer ut i et ulendt terreng hvor melodilinjer og akkordprogresjoner ikke følger den slagne landevei. En “snill” VdGG er kanskje det nærmeste jeg kommer av beskrivelse, ikke ulikt hva Discipline lager. Litt IQ, litt Rocket Scientists, litt Steve Hackett, litt Flower Kings. Skulle jeg ha ønsket meg noe måtte det ha vært litt klarere lyd og en mer “tilstedeværende” vokalist. Men pytt pytt, anbefalt uansett. Utgiver Musea Records 138 Rue de Vallieères 57070 Metz, Frankrike www.musearecords.com Var du en av dem som så Genesis med Peter Gabriel live i Ekeberghallen 1975? Fra sikre kilder har vi fått høre at det i løpet av kort tid vil bli tilgjengelig en bootleg fra nevnte konsert på det obskure Østfold-selskapet Quiet River. Mars-utgaven av Mojo Magazine har en 28-siders «prog spesial». Mike Batt (se side 18) er ikke den eneste «prog-relaterte» musikeren som har laget kvalmende musikk for Barne-TV. Musikken til den grusomme serien Teletubbies er skrevet av Andrew McCrorie-Shand, keyboardist i den nesten legendariske engelske 70-tallgruppa Druid. Disciplines Matthew Parmenter spiller for tiden inn et soloalbum. Det vil inneholde såvel nye sanger som låter Parmenter har framført solo under konserter med Discipline. THETA seeds of the dream Format CD Nasjonalitet Japan Innspilt 1999-2000 Utgitt 2000 Plateselskap Musea Katalognr FGBG 4332.AR Spilletid 50:12 J D Jon Christian Lie apanske band ser ut til å være på hugget om dagen. Denne gangen er det Theta sin tur til å vise seg frem. Dette er deres debut-album og gruppa har levert et brukbart verk innen symfonisk klassisk inspirert prog. Theta byr her på ni komposisjoner, alle fremført med kvinnelig vokalist. Stilmessig slekter de en del på klassiske 70-talls progband som Renaissance og Genesis. En viss likhet med japanske Vermillion Sands kan også tydelig spores. Av instrumenter så dominerer varierte keyboards (mest piano) med innslag av fløyte, fiolin og sologitar. GIRL GREY live in bergen Format LP Nasjonalitet Norge Innspilt 2000 Utgitt 2001 Plateselskap Briskeby Records Katalognr BY-14 Spilletid 37:21 Jon Christian Lie ette er den fjortende utgivelsen på Pål Søviks label Bris- keby Records. I likhet med forrige utgivelse på denne labelen, som forøvrig var Trans-Oceanus (tidligere omtalt i Tarkus), dreier det seg om en solid dose spacerock på vinyl! Til orientering: på grå vinyl, trykket opp i et begrenset opplag på 300 eksemplarer... Hvem som spiller i Girl Grey må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ble særlig klok på. På baksiden av omslaget står navn som Wulf Grey, Bob Isaaks, Rob Frogson, Einstein Finger og Magne Magnet, men det kunne like gjerne vært naboen! Som tittelen Live In Bergen indikerer snakker vi om et live-album. Applausen er imidlertid svært så merkelig... Hvis cover-informasjonen stemmer må det virkelig ha vært stinn brakke på konsertstedet. Selv ikke Pink Floyd på Valle Hovin kan overgå dette publikumsbrølet i nivå. Hvordan høres så dette mystiske bandet ut? Albumet kan i og for seg deles i to. Som nevnt finner vi så absolutt spacerock-dominerte kutt her. Vi snakker om den type rock som tar seg tid, og holder på til den har satt lytteren i en sinnstemning. Det er nærliggende å sammenligne disse låtene med Trans-Oceanus-prosjektet, men Girl Grey er noe mer melodisk og struk- Jeg fant denne skiva ganske avslappende og behagelig om enn kanskje ikke så voldsomt spennende. Litt mangel på variasjon og særpreg gjør at bandet har mer å gå på til neste gang. Utgiver Musea Records 138 Rue de Vallieères 57070 Metz, Frankrike www.musearecords.com turert. Her florerer vind-effekter, baklengs-gitarer, ekkoeffekter på gitar så vel som vokal, samt «spacy» moog og orgel. På andre halvdel finner vi låter med en røffere kant, men fremdeles noe spacepreg. Disse låtene fører ofte tankene i retning 70-talls inspirert tungrock i god Deep Purple-ånd. Alt i alt et absolutt spennende bidrag til norsk prog. Tilhengere av band som Eloy, Hawkwind, Pink Floyd og Deep Purple vil nok helt sikkert finne en del av interesse på dette albumet. Utgiver Briskeby Records Box 1253 Majorstuvn. 17 0367 Oslo Side 22 Tarkus nr. 16
IQ the seventh house Format CD Nasjonalitet England Innspilt 2000 Utgitt 2001 Plateselskap Giant Electric Pea Katalognr GEP CD1028 Spilletid 56:53 E Jon Christian Lie ndelig vil vel noen si. De velrenommerte symforockerne IQ er tilbake med sitt sjuende album i rekken. Deres foregående studioalbum var det doble konsept-albumet Subterranea fra 1997. I fjor fulgte så et dobbelt live-album med konsertutgaven av nevnte konsept. Nå når The Seventh House snurrer i CD-spilleren er det bare å konstantere at det var verdt ventetiden. Denne gangen har IQ videreført sitt musikalske konsept ytterligere noen steg, selv om det bærende elementet (heldigvis!) er bevart. Ikke så underlig egentlig, i og med at besetningen er tilsvarende det den har vært på samtlige av bandets 90-tallsutgivelser. Peter Nicholls tar seg umiskjennelig av den uttrykksfulle vokalen, Michael Holmes leverer kresne emosjonelle strofer via gitar, Martin Orford vever lag på lag med flyvende synthtepper (dog uten å fullstendig miste bakkekontakten), mens den hardt arbeidende rytmeseksjonen bestående av bassist John Jowitt og trommeslager Paul Cook virkelig gjør litt av en jobb. I tillegg gjester Tony Wright med sin vare saksofon. Et noe tyngre sound er etablert, samtidig som man aner tilløp til større grad av komplekse arrangementer. Jeg aner sågar litt innflytelse fra nyere Dream Theater (!) hva angår de mer komplekse, tyngre passasjene. I mine ører virker det som om musikerne har blitt mer sikre i sitt samspill, og spesi- THE MONTAUK PROJECT ja2m Format CD Nasjonalitet Brasil Innspilt 2000 Utgitt 2001 Plateselskap Rock Symphony Katalognr RSLN 052 Spilletid 46:37 Trond Gjellum ør-Amerika har klart å grave opp en del spennende band Sgjennom tidene. Dette er definitivt ikke et av dem. Puslete produksjon, billige plastikksynthlyder, eviglange jammer og komposisjoner som høres ut som demolåtene på Roland synthen min (XP- 10, for å være helt nøyaktig) er ikke noe som hever flagget til topps hos undertegnede. Kjedelig, kjedelig og atter kjedelig. Bruk fikt rytmeseksjonen utnyttes på en mer fremtredende måte. Noe som fungerer bedre enn ved tidligere innspillinger. Det kan også virke som tangentinstrumentene på sin side er trukket litt lengre tilbake i lydbildet. IQ har skapt en umiskjennelig musikalsk form som fremfor alt er fengende, velarrangert og glimrende fremført. At det er lagt mye arbeid i arrangementene, detaljene og lydvalg er det ingen tvil om. Låtene er jevnt over lange (lengste låt er på rundt 14 minutter) og spenner fra det massivt tunge til det pompøse symfoniske. Det gjør heller ikke noe særlig at lydkvaliteten er på topp. Mitt eneste ankepunkt må bli nest siste låt Shooting Angels som virker en smule blass til denne gjengen å være. For å si det rett ut; låta utvikler seg ikke en tøddel og fremstår noe tam sammenlignet med det øvrige på et ellers vellykket album. Ser vi bort i fra nevnte kutt (dask på lanken...) står vi igjen med en utgivelse som neppe vil skuffe gruppas tilhengere. Utgiver Giant Electric Pea P O Box 24 Bishop's Waltham,Southampton, Hampshire S-32 1XJ, England www.gep.co.uk/iq/ heller pengene på siste nummer av Pondus. Utgiver Rock Symphony Ltda Caixa Postal 100.367 - Niteroi RJ Brasil CEP 24001-970 www.rocksymphony.com HAMSTER THEATRE carnival detournement Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2000 Utgitt 2001 Plateselskap Cuneiform Katalognr RUNE146 Spilletid 49:33 H R Trond Gjellum amster Theatre er i utgangspunktet et sideprosjekt for David Willey, som til daglig spiller keyboards i Thinking Plague, og multiinstrumentalisten Jon Stubbs. I Hamster Theatre trakterer de begge alt fra keyboard, gitar og trekkspill til trommesett og propanbeholdere. Dessuten har de med en rekke gjestemusikere på en haug mer eller mindre vanlige instrumenter. Med andre ord råder det på denne skiva et instrumentelt mangfold du skal lete lenge etter. Rent låtmessig råder det også et utrolig mangfold: i det ene øyeblikket snurrer du runt på karusellen til de mest psykedeliske tivolitoner du noensinne har hørt, plutselig befinner du deg i det dystre mørke landskapet der Univers Zero normalt regjerer, men plutselig spretter en morsom liten trudelutt i beste Lars Hollmer-tradisjon fram. I det hele tatt spiller Hamster Theatre på et register som overgår de RPWL god has failed Format CD Nasjonalitet Tyskland Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Tempus Fugit Katalognr 20487 Spilletid 61:56 Jon Christian Lie PWL er et tysk band som ble dannet i 1997. Flere av med- lemme spilte i sin tid i gruppa Violet District som også har en CD bak seg. RPWL startet opp som et Pink Floyd-coverband og på deres repertoar fant man Pink Floyd-klassikere som Lucifer Sam, Pigs og Welcome To The Machine. Gruppa har også medvirket på et Pink Floyd tribute album utgitt på Angular Records, titulert Signs Of Life med en meget imponerende tolkning av Cymbaline. God Has Failed er denne gruppas debut-album og består utelukkende av egne komposisjoner. Ikke uventet kan deres eget materiale også minne en del om forbildene, men å avfeie bandet som en tvilsom Floydklone er imidlertid langt fra sannheten. Til det er låtmaterialet for interessant. Etter å ha hørt et visst antall Floyd-influerte band er jeg ikke i tvil om at RPWL er av det gode. Det hele virker profesjonelt utført og produksjonen holder høyt nivå. fleste andre artister jeg kjenner til. Spilleteknisk er det hele tiden på topp, og selv om du ikke kan unngå å legge merke til at dette er musikere som kan sitt fag, ofres det befriende lite tid på unødvendige og lange soloutspill. Her er det samspillet som står i fokus mer eller mindre hele veien. Selv om det til tider kanskje kan oppleves litt fragmentarisk og smårotete, opplever jeg plata som en helhet som noe av det beste jeg har hørt innen progrock på en stund. Utgiver Cuneiform Records P O Box 6427 Silver Spring, MD 20907-8427 USA www.cuneiformrecords.com Det virker som de har lagt sjelen sin i tekster så vel som musikk, og resultatet er absolutt tilfredsstillende. Låtene er fengende og lett fordøyelig, men likvel gjennomarbeidet. Deres musikk har symfoniske elementer og inneholder også en del lengre temaer. Ofte har lydbildet en filmatisk karakter, hvor lydeffekter er med på å understreke handling og forhold i tekstene. Vel verdt å sjekke ut hvis dette hørtes interessant ut! CD’en er tilgjengelig hos bl.a. Record Heaven i Sverige. Utgiver Tempus Fugit www.rpwl.se Tarkus nr. 16 Side 23
Page 1 and 2: Tidsskrift for progressiv rock 16 T
Page 3 and 4: Sentrale prog-begreper Plagiater og
Page 5 and 6: Ikke et vondt ord om Hank Marvin, m
Page 7 and 8: Mot slutten av 80-tallet flørtet d
Page 9 and 10: skyvningstypen er Drumming, Music f
Page 11 and 12: kort tilbakekomst, har det ikke væ
Page 13 and 14: en video og en DVD. Det er litt fla
Page 15 and 16: Leseravstemningen …og vinneren er
Page 17 and 18: Fredag 24 november holdt Mostly Aut
Page 19 and 20: IN NOMINE mutatis mutandis Format C
Page 21: JOHN MINER heaven’s café/heaven
Page 25 and 26: SCYTHE divorced land Format CD Nasj
Page 27 and 28: STACKRIDGE pick of the crop Format
Page 29 and 30: KBB lost and found Format CD Nasjon
Page 31 and 32: FRUITCAKE a battle a day… Format
Page 33 and 34: DECADENCE dreams of nekton Format C
Page 35 and 36: Inkognito - Progscenen på Chateau

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?