Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

VINE SWEETLAND light shining in the distance Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 1999 Utgitt 1999 Plateselskap Zemira Records Katalognr Spilletid 73:52 F Simen Viig Østensen ørti instrumenter fra fem kontinenter, to dusin musikere, én poet og ett spor på nær 74 minutter. Hvis din musikalske horisont mangler horisonten er det kanskje på tide å utvide den her og nå, for dette er ikke akkurat musikk for flyplasser eller houseparties. Vine Sweetland er ikke en slottstappet cabernét, men derimot en av Califonias mest anerkjente navn innen det som heter «The Spoken Word», altså med andre ord poesi fremført på et teppe av musikalsk understøttelse eller simpelthen på gaten, såkalt «Street Poetry». Skulle du være i tvil om hva dette er så kan kanskje navn som Timothy Leary og ikke minst Gilly Smyth med «Mother Gong» hjelpe til med å sette Vine Sweetland på kartet, skjønt vi må ikke glemme The Forefathers of the New Millenium heller, hvilket jeg antar er den anseelig mengde musikere som fremkommer på denne CD’n. Med seg har han fått Dr. John Beresford som vistnok går under betegnelsen «the man who turned on Timothy Leary samt Rahul Sakyaputra, en verdenskjent sitarist som har studert hos Baba Alla Uddin Khan, den største indiske musikeren i vår tid i følge presseskrivet. Instrumenteringen blir for omfattende for denne utgaven av Tarkus, men hvis jeg tar med samtlige instrumenter kjent på denne planeten og trekker fra noen få så burde det si sitt om utvalget. Musikerne ser forøvrig ut til å være en miks av amerikanske og indiske med et japansk navn som dukker opp på besetningslisten i tillegg. I følge skrivet fra Zemira (The Garden of Multifarious Art Production Companies) og damen med det velklingende navnet Amy Antoniette har Vine Sweetland & The Forefathers of the New Millennium spilt inn reklamefilmer for bl.a. Honda, Taco Bell og Sony og de har nylig spilt på Dalai Lama’s World Festival of Sacred Music i Los Angeles. Dere har for øvrig ved dette tidspunkt forstått at kompaniet holder til i USA, nærmere bestemt i Long Beach, California (i alle fall Zemira). Syd-California er en smeltedigel for utallige musikkstiler. Progressiv rock og relaterte retninger står spesielt sterkt her. Vine Sweetland og bandet står strengt tatt mer innenfor den psykedeliske retning- en hvor «det talte ord», altså poesien som fremføres av Vine Sweetland står sentralt mens musikken ligger delvis bak og delvis fungerer som kulisser mellom tekstene, mer kanskje som små egne musikkstykker som skifter karakter hver gang, men som generelt kan sies og være psykedelisk anlagt eller kvasi-psykedelisk i følge coveret. For mange vil dette kanskje virke noe traurig, spesielt hvis poesi ikke er ens sterke side, men hør bare på teksten som går som følgende: A dying guru inspires a young caterpillar with his final vision og life’s ambition. Crawling from the window sill out into the jungles of tribulation she pursues wisdom and understanding. The trials of her existence offer friendship and folly, heartache and horror, as she acknowledges her destiny: that she has become the last butterfly born. Dette er da poesi det går an å lytte til. Fortalte jeg for øvrig at musikken er suveren til konseptet? Joda, selv om du ikke er poesifantast så kan du få mye god musikk i avmålte doser fra denne skiva og kanskje vil du komme til å lytte til historien også? Muligens ikke for alle og enhver, men for de som har den lille ekstra horisonten, eller for de som ønsker å utvide den. CD’n er for øvrig 100% organisk, hva nå enn det måtte bety i denne sammenhengen. Anbefales! Light Shining in the Distance: Opera Entheogen (som jeg ikke er helt sikker på hva er) kan også fåes på CD og i bokutgave. Utgiver Zemira P O Box 41162, Long Beach California 90853, USA www.zemira.com CAST legacy Format CD Nasjonalitet Mexico Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Musea Katalognr FGBG 4339.AR Spilletid 72:29 Sven Eriksen et finnes enkelte neoprogband som eksisterer i kraft av Dsin dyktighet - og Cast er ett av dem. Dette meksikanske bandet har gitt ut førsteklasses plater gjennom hele 90-tallet. De har mye til felles med IQ, bortsett fra at Cast har en noe mer symfonisk sound og en noe mer anonym vokalist. Deres styrke ligger i velskrevne låter, god bruk av kontraster, og dyktige utøvere på alle instrumenter. Vi unngår forsåvidt ikke de tradisjonelle 7/8 partiene og keyboardarpeggioene, men Cast har heldigvis mer å by på enn dette. De genererer et veldig fyldig lydbilde gjennom utstrakt bruk av keyboards, allikevel er lyden relativt klar og ren. Gitaristen og keyboardisten er hentet rett ut av Genesis-skolen og vil glede fans av bandet i Lambperioden. Riktignok synes jeg gita- ELOHIM mana perdu… Format CD Nasjonalitet Frankrike Innspilt 1983 Utgitt 2000 Plateselskap Musea Katalognr FGBG 4345.AR Spilletid 58:01 M Petrus Bojanowski usea har nå utgitt Elohims første og eneste album, Mana Perdu, som tidligere bare var å få tak på som vinyl og kassett. Elohim bidrar med en teatralsk, godt variert, dynamisk og veldig fransk musikk, med røtter i både jazzrock, symforock, progrock og opera! Musikkstilen er i hovedsak som en blanding av Soft Machine og Camel, eller som en melodiøs og litt svevende 70-talls fusion/jazzrock blandet med symfoniske/progressive ballade-elementer. I tillegg til nevnte band virker Elohim inspirert av Fruupp, Genesis og diverse franske progrockband (Mona Lisa, Ange, Atoll, etc.). Temaer kan gjerne holdes en stund, med diverse soloer/sangstrofer, for så å skifte helt uten forvarsel, mens det andre ganger bygges elegant opp til neste tema. Det er stor variasjon og idérikdom. Lydbildet er dynket med mange Vintage lyder, metalliske Moog’er og svevende strings. Her brukes også kraftig chorus på bassen (som risten tidvis er mikset lovlig langt bak i lydbildet. Bandet spiller med mye energi og trøkk, men sånn omtrent midtveis begynner de å gå litt tom for ideer, og det går i meste laget på rutinen og velbrukte klisjeer. Nå tar de seg riktignok opp mot slutten i et par kraftfulle instrumental-nummere, men Legacy vil allikevel neppe gå inn i historien som en av bandets beste utgivelser. Dog, er du glad i neoprog, er Cast som alltid et trygt valg. Utgiver Musea Records 138 Rue de Vallieères 57070 Metz, Frankrike www.musearecords.com er både veldig aktiv og ligger langt frem i lydbildet), gitarlydene er mer i neoprog stil (brukes lite) og trommene er litt dunkle (typisk 70tallet). To av i alt 11 låter, er lange (12 og 7 minuter). Musikerne er godt samkjørt og virker erfarne. Sangeren frembringer sine franske tekster på en fortellende og nærmest visepreget måte. Dette er både funksjonelt og fornuftig, han er ikke akkurat noen stor sanger. Det er uansett de mange instrumentale partier som er albumets sterkeste side. Utgiver Musea Records 138 Rue de Vallieères 57070 Metz, Frankrike www.musearecords.com Side 20 Tarkus nr. 16
JOHN MINER heaven’s café/heaven’s café live Format CD Nasjonalitet USA Innspilt u/år Utgitt u/år Plateselskap Tributary Katalognr 22502-2/1944-70003-2 Spilletid 39:18/46:04 J G Sven Eriksen ohn Miner har skrevet, framført og produsert denne «rock- operaen» som handler om en rockemusiker som dør i første låt og kommer til himmelen (det er da ikke DIT rockemusikere kommer, er det?) for så å bli født på ny. Studio-versjonen er egentlig kun en demo laget for å fungere som øvingsunderlag for forestillingen som finnes på live-versjonen. Et ambisiøst prosjekt som inkluderer skuespillere og dansere i tillegg til musikere og sangere. Stilmessig er det en slags skranglete syre-psykedelia med en meget sparsommelig instrumentering hvor Miners fuzz/wah wah gitar står i sentrum. Låtene er enkle og naive og fungerte sikkert mye bedre på scenen enn på plate. Uten at noen av versjonene gjorde særlig inntrykk, vil jeg dog anbefale live-versjonen som har adskillig mer liv enn studio-demoen. GUY MANNING the cure Format CD Nasjonalitet England Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Cyclops Katalognr CYCL 088 Spilletid 64:34 Petrus Bojanowski uy Manning kan dette med å fortelle og formidle følelser via stemningsfull musikk. Nå har han dannet bandet Manning og presenterer albumet The Cure. I forhold til hans forrige (solo) utgivelse Tall Stories For Small Children, er The Cure blitt en del hardere og faktisk enda mer progressiv. Med sofistikerte arrangementer og veldig lange låter, er oppfølgeren blitt det reneste eventyr. Inspirasjonskilde og assosiasjoner går gjerne til Kula Shaker, Jethro Tull, Van Der Graaf Generator, Yes, Pink Floyd og Greenslade. Slikt kan da selvfølgelig ikke bli annet enn spennende. De mer lavmælte og rolige låtene er blitt enda mer opplevelsesrike og følelsesladete. Dette skyldes nok ikke minst at han bruker mange flere spennende effekter samt rikere instrumentering. Han har fått med seg flere dyktige musikere, bl.a. to fiolinister og en saksofonist. Sammen med mandolin, feite orgellyder, synther, Rhodes, diverse gitarer, bass og trommer skapes det også skikkelig trøkk og Utgiver Tributary Music Label 337 Santa Fe Street Las Vegas, Nevada 89145, USA www.tributarymusic.com glimrende dynamikk. Guy Manning’s særegne sangstemme låter som en… tja…, blanding av Frankie Goes To Hollywoods Holly Johnson og Jethro Tulls Ian Anderson. Lydvalg er moderne, til tider noe etnisk, lett psykedelisk, nokså eksperimentelt og godt variert. Sangene er melodiøse og fengende. Arrangementene er gjennomtenkte og detaljerte, uten noe spesifikt hovedinstrument. Lydbildet er av ypperste kvalitet. Anbefales! Utgiver Cyclops Records 33a Tolworth Park Road Tolworth, Surrey KT6 7RL, England www.gft-cyclops.co.uk (Se også anmeldelsene av Parallel Or 90 Degrees, side 19) VULGAR UNICORN jet set radio Format CD Nasjonalitet England Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Cyclops Katalognr CYCL 068 Spilletid 61:27 D Petrus Bojanowski uoen Neil Randall og Bruce Soord har igjen samlet sammen en mengde gjestemusi- kere under navnet Vulgar Unicorn, hvor de videreutvikler musikken og begrepet progrock. Dette er uten tvil både hypermoderne og nyskapende. Jet Set Radio er full av stemningsbilder, som gjerne kan brukes til filmmusikk. Her brukes store doser med effekter og finurlige detaljer. Rett og slett et meget fargerikt og spennende lydlandskap. Arrangementene er på en måte åpne og lette samtidig som det finnes en skjult verden med mange uutforskede kriker og kroker. Soundet er av ypperste klasse. Det er blankpusset, krystallklart, hypermoderne, meget eksperimentelt og rikt på detaljer og finesser. Instrumenteringen er også godt variert, og meget elegant mikset. I tillegg til sang, piano og andre keyboards, diverse gitarer, bass og trommer brukes det fioliner, blåsere, marimba, koto og shanai. Alt dette, sammen med mange lydsamples, skaper en detaljert helhet som blir til det reneste eventyr. Det oppleves nærmest som en lydlabyrint. MANTRA SUNRISE mantra sunrise Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Tributary Katalognr 1944-70001-2 Spilletid 60:52 Sven Eriksen antra Sunrise er en trio (bass/ trommer/gitar) som Mblant annet inkluderer John Miner, mannen bak rock-operaen Heaven’s Cafe (se venstre spalte). Denne plata er musikalsk i samme gate som Heaven’s Café, litt skranglete og uferdig, enkel både i låtmateriale og framføring. Selv kaller de seg selv et “art-rock band”, men det er etter undertegnedes mening så langt unna sannheten som det nesten er mulig å komme, “country-rock” hadde vært mer korrekt. Eneste mulige unntak er den neste 20 minutter lange Land Of Sprinagar hvor de utforsker et noe annet musikalsk landskap, litt krautrockaktig kanskje. Det hele er romlete produsert, de spiller på tidvis svært ustemte instrumenter, og det virker stadig som de ikke har øvd, Jet Set Radio er veldig brittisk på mange vis. Assosiasjoner går for øvrig både til Camel, Porcupine Tree, Kula Shaker, Beatles, Level 42, Supertramp og Univers Zero. De har også lagt stor vekt på det melodiøse, ja nærmest «kommersialisert» seg. Men på den annen side har de fleste av låtene såpass mange eksperimentelle og progressive detaljer, at det å finne den egentlige målgruppen blir et mysterium i seg selv. Kan det hjelpe med acid-techno-prog som stilartbeskrivelse mon tro? Summa summarum: Jet Set Radio er så storslagent, spennende og nyskapende at en garantert ikke blir lei av albumet med det første. Anbefales spesielt til de som våger å prøve seg på nye musikkopplevelser. Utgiver Cyclops Records 33a Tolworth Park Road Tolworth, Surrey KT6 7RL, England www.gft-cyclops.co.uk såpass famlende og hjelpeløst er det innimellom. Redaksjonen ga denne plata et samstemt “huff!”. Utgiver Tributary Music Label 337 Santa Fe Street Las Vegas, Nevada 89145, USA www.tributarymusic.com Prog-pludder Pallas vil bruke hele dette året til å gjøre ferdig og promotere det nye albumet som får utgivelse om kort tid. Tarkus nr. 16 Side 21
Page 1 and 2: Tidsskrift for progressiv rock 16 T
Page 3 and 4: Sentrale prog-begreper Plagiater og
Page 5 and 6: Ikke et vondt ord om Hank Marvin, m
Page 7 and 8: Mot slutten av 80-tallet flørtet d
Page 9 and 10: skyvningstypen er Drumming, Music f
Page 11 and 12: kort tilbakekomst, har det ikke væ
Page 13 and 14: en video og en DVD. Det er litt fla
Page 15 and 16: Leseravstemningen …og vinneren er
Page 17 and 18: Fredag 24 november holdt Mostly Aut
Page 19: IN NOMINE mutatis mutandis Format C
Page 23 and 24: IQ the seventh house Format CD Nasj
Page 25 and 26: SCYTHE divorced land Format CD Nasj
Page 27 and 28: STACKRIDGE pick of the crop Format
Page 29 and 30: KBB lost and found Format CD Nasjon
Page 31 and 32: FRUITCAKE a battle a day… Format
Page 33 and 34: DECADENCE dreams of nekton Format C
Page 35 and 36: Inkognito - Progscenen på Chateau

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?