26.07.2013 Views

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

STACKRIDGE<br />

pick of the crop<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet England<br />

Innspilt 2000<br />

Utgitt 2000<br />

Plateselskap Stackridge<br />

Katalog<strong>nr</strong> DAP 104CD<br />

Spilletid 46:38<br />

D<br />

Sven Eriksen<br />

et gjenopplivede Stackridge<br />

har vært ute og spilt live, på<br />

denne plata i et opptak fra<br />

fjorårets Cropredy-festival. Det går<br />

nok mer på entusiasme og spilleglede<br />

enn på teknisk perfeksjonisme,<br />

men bandet framfører sjarmerende<br />

versjoner av et utvalg låter<br />

hentet fra hele karrieren. De åpner<br />

med Dora The Female Explorer fra<br />

debutalbumet (1970) og avslutter<br />

med Help Under Doors fra 1999-utgivelsen<br />

Something For The Weekend.<br />

Innimellom får vi klare høydepunkter<br />

som Lummy Days og<br />

Something About The Beatles, og<br />

kanskje mer overraskende valg<br />

som Fish In A Glass fra Mr. Mick, en<br />

av bandets mest “progressive”<br />

låter, og George Harrisons Old<br />

Brown Shoe.<br />

Stackridge anno 2000 spenner over<br />

flere generasjoner. Av originalmedlemmene<br />

er James Warren, Crun<br />

ODYSSICE<br />

impression<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Nederland<br />

Innspilt 2000<br />

Utgitt 2000<br />

Plateselskap Cyclops<br />

Katalog<strong>nr</strong> CYCL 094<br />

Spilletid 70:11<br />

Petrus Bojanowski<br />

ederlandske Odyssice starter<br />

sitt album Impression med en Nrolig<br />

instrumental neoproglåt.<br />

Og instrumental neoprog fortsetter<br />

det faktisk med helt til siste og 10.<br />

låt avslutter albumet. Rart egentlig,<br />

for det følger med dype og filosofiske<br />

tekster til flere av låtene.<br />

En forventer av og til at en sanger<br />

skal overta etter neste takt, men<br />

dette uteblir altså helt. Istedenfor<br />

har musikerne latt mange stemningsfulle<br />

og rikt arrangerte<br />

instrumentale låter formidle sine<br />

fortryllende historier, på en sart og<br />

vakker måte. En blir litt ettertenksom<br />

og vemodig, for her er det lagt<br />

inn mye følelse. Pink Floyd, Camel<br />

og Pendragon stemninger dukker<br />

ofte opp, og dette virker som en<br />

tydelig inspirasjonskilde.<br />

Førsteinntrykket var litt famlende.<br />

Helhetsinntrykket, etter flere gjennomlyttinger,<br />

er meget overbevisende.<br />

Det virker også som om de<br />

bevist har latt albumet starte litt<br />

svakt og overrasker så med den<br />

ene etter den andre topp opplevel-<br />

Walters og Mike Evans fremdeles<br />

med, og de får hjelp av bl.a. Evans’<br />

datter Ruth og hennes venninne<br />

Nina, begge på fiolin, og på coveret<br />

er det et bilde av en femåring blant<br />

publikum, selvfølgelig utstyrt med<br />

den obligatoriske rabarbra-stilken.<br />

Stackridge har alltid vært et særegent<br />

band, så også på denne konserten.<br />

Pick Of The Crop er kanskje<br />

ikke den musikalsk sett sterkeste<br />

utgivelsen deres, men som upretensiøs<br />

underholdning er det<br />

innertier.<br />

Utgiver<br />

DAP Records<br />

The Old Manse, Bath Road<br />

Beckington, Somerset BA3 6SW, England<br />

www.stackridge.com<br />

sen. Dette er vakkert, melodiøst,<br />

fengende og til tider så dynamisk<br />

at det på toppene blir nærmest<br />

eksplosivt pompøst. Eventyrlig!<br />

Lydvalg er flott variert, og soundet<br />

er ryddig og klart. Musikerne er<br />

derimot ikke alltid 100% samkjørt,<br />

dersom en går helt i dybden med<br />

en stor pirkete lupe, og det er kanskje<br />

skylden til mitt førsteinntrykk.<br />

Det hele oppleves en smule<br />

«ferskt». Albumet Impression kan<br />

anbefales til lyttere og samlere av<br />

Pendragon, IQ, Camel, Manning,<br />

Pink Floyd og tilsvarende.<br />

Utgiver<br />

Cyclops Records<br />

33a Tolworth Park Road<br />

Tolworth, Surrey KT6 7RL, England<br />

www.gft-cyclops.co.uk<br />

I korthet…<br />

MAGNITUDE 9<br />

reality in focus<br />

Relativt straightforward progmetal med symfonisk<br />

snev. Melodisk og velprodusert, men<br />

de klarer likevel ikke å styre unna alle de<br />

velkjente klisjeene.<br />

(InsideOut 2000)<br />

DOUBLE DEALER<br />

double dealer<br />

Japansk progmetal med tyngde, trøkk og<br />

driv. Topp musikere på alle instrumenter,<br />

som takler ballader og fullt øs med samme<br />

selvfølgelighet.<br />

(Limb/InsideOut 2000)<br />

JOHN WETTON<br />

sinister<br />

Dette kan umulig være mannen bak Starless,<br />

Easy Money, Thirty Years, Larks’ Tongues In<br />

Aspic og en haug andre progklassikere. Dette<br />

er noe av den mest deprimerende husmorpopen<br />

vi har hørt på ufattelig lenge. Hva så<br />

rutinerte musikere som Robert Fripp, Ian<br />

McDonald og Gregg Bisonette gjør på denne skiva, skjønner vi bare<br />

ikke. Vi håper det er pengene, og ikke fordi de sympatiserer med det<br />

musikalske «uttrykket»...<br />

(Giant Electric Pea 2001)<br />

TRANSCIENCE<br />

sliding<br />

Dette startet opp som Lands End keyboardist<br />

Fred Hunters solo album. Men de tre andre<br />

gutta i dette bandet spiller også på denne<br />

utgivelsen, så det sies å være en slags uoffisiell<br />

ny Lands End CD. En kjedelig utgivelse,<br />

som har et klart amatørmessig stempel både<br />

på låtskriving, fremførelse og lydvalg.<br />

(Cyclops 2000) Les hele anmeldelsen på www.tarkus.org<br />

(Dazed Music 1999)<br />

MOONDAZE<br />

seek after venus<br />

3 spors EP utgitt av kvartett fra Sveits. Blander<br />

heavy rock med en smule symfonisk<br />

prog, men uten de helt store musikalske høydepunkter.<br />

Litt ujevn kvalitet på låtskriving<br />

og produksjon, men som sagt relativt uinspirerende<br />

fremføring. Kan helt greit forbigås.<br />

SALEM HILL<br />

not everybody’s gold<br />

Kvintetten Salem Hill har med dette albumet<br />

gitt ut et vellydende og variert album, bestående<br />

av gode og drivende partier. Dette må<br />

sies å være et godt eksempel på hvordan<br />

progressiv rock kan være dersom man arbeider<br />

med tanken om at musikken skal flyte<br />

melodiøst samtidig som kompleksiteten og drivet ikke trenger å ta<br />

bakseteplass.<br />

(Cyclops 2000) Les hele anmeldelsen på www.tarkus.org<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong> Side 27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!