Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

Heather Findlay i dyp konsentrasjon Sangene på The Last Bright Light er mer gjennomarbeidet enn tidligere og CDen er mer variert. Bryan Josh håper og tror at dette skal være CDen som skal åpne dørene for gruppa utover England. De har mottatt priser fra The Classic Rock Society og har opparbeidet seg et godt omdømme i England, men Mostly Autumn er stort sett ukjent ellers i Europa. Før konserten fikk jeg snakket litt med Bryan og Heather. De har begge store forhåpninger til den nye CDen. - Vi har lyst til å fortsette å utvikle oss videre som et kult-band, fortsette slik vi gjør nå, men nå ut til et større publikum. Vi vil gjerne ha alle dem som før fulgte Genesis og Pink Floyd som våre fans, det er den slags publikum vi håper vil sette pris på vår musikk. Men selvfølgelig, om vi fikk mer spilletid på radioen ville det være til stor hjelp for oss, det er et stort publikum der ute for oss, det er om å gjøre for oss at de blir klar over at vi finnes, og det er det vi vil prøve å gjøre, sier Bryan. På spørsmål om bandets ide og målsetting har endret seg fra de begynte og til nå, svare Bryan: - Nei, ikke i det hele tatt. Det er en brennende følelse, det handler alt om følelser, egentlig, om livet og den personlige opplevelsen av naturens under og om fjellene og hvor vakre de er og om hvordan vi tar alt dette for gitt. Sangene handler om følelser og om livet og vil alltid gjøre det, de vil alltid handle om det ekte, virkelige livet. Dette vil alltid være tilstede i Mostly Autumn, både på plate og konsert. Jeg har alltid vært fascinert av Norge og fjellene der, fortsetter Bryan, - det er nesten som om jeg har vært en nordmann i mitt tidligere liv. Det er en drøm for meg å komme til Norge. Den drømmen kan kanskje bli til virkelighet i løpet av 2001. Bandet arbeider nå med å få til konserter i Stavanger, Oslo og Bergen i løpet av august. Planen er også å kunne tilbringe noen dager i fjellene her, så kanskje vi får noen sanger inspirert av Hurrungane og Sognefjellet på den neste CDen? Mostly Autumns CDer kan bestilles direkte fra Cyclops - www. gft-cyclops.co.uk. Mostly Autumns hjemmeside har følgende adresse: www.mostlyautumn.com. Svens mimrehjørne: Mike Batt Tarot Suite Denne gangen skal vi bevege oss ganske langt vekk fra det som normalt klassifiseres som progressiv rock, og til en person som det hefter endel “grums” med (noen som fremdeles husker The Wombles?) Men Mike Batt har mer på rullebladet enn å ha skrevet lavpannet musikk for enerverende BarneTVfigurer. Sven Eriksen N oe av det første han vakte oppmerksomhet med med var de elegante orkesterarrangementene til Familys debutalbum Music In A Doll’s House i 1968 (se Tarkus nr. 2). Ti år senere ga han ut sitt første ordentlige soloalbum, Schizophonia, og året etter kom Tarot Suite som selvfølgelig er basert på Tarotkortenes spådommer. Plata har ikke noe reelt konsept, Batt har kun brukt kortene som inspirasjon for 10 ulike musikkstykker. Til albumet samlet Batt kremen av engelske studiomusikere. Til å håndtere vokalen inviterte han to av mine favorittvokalister, Roger Chapman og Colin Blunstone. Og på toppen av dette har han slengt med The London Symphony Orchestra. Og det å arrangere for stort orkester er et fag Batt behersker (han dirigerer forresten orkesteret også). Derfor framstår Tarot Suite også som et av de mer vellykkede samarbeidsprosjekter mellom rockemusikere og klassiske musikere. Plata åpner med orkesteret og noen korte, men utsøkte solopartier av Rory Gallagher (gitar) og Mel Collins (sax), samt spenstig bruk av orkesteret. Deretter går det direkte over i Imbecile båret fram av Roger Chapmans distinkte vokal. Nå kan det sikkert innvendes mot plata at den inneholder en del litt for enkle poppige komposisjoner og at den lett disco-aktige rytmen som litt for ofte får lov til å ligge i bakgrunnen ikke gjør dette til noen progressiv plate. Men det er bare halve sannheten om Tarot Suite. Mike Batt har klart å lage en plate med et veldig særegent uttrykk, bak tilsynelatende banale låter ligger mye oppfinnsomhet og spennende bruk av både orkester og solister. I låt nr. 3, Plainsong introduserer Batt «multitrack vocal effects» som består av hans egne stemme spilt inn på utallige lydspor og spilt av via miksebordet, forøvrig en teknikk lik den 10cc benyttet i I’m Not In Love. Lady Of The Dawn ble en liten hit og er det nærmeste vi kommer en kvalm ballade på plata. The Valley of Swords viderefører den musikalske setting- en fra åpningen, og viser påny Batt som en førsteklasses arrangør i en låt med mange fine detaljer. Losing Your Way In The Rain med Colin Blunstone på vokal er en ultravakker ballade hvor han elegant backes opp av London Symphony Orchestra. Tarota er en gitar-showcase for - etter tur - Jim Cregan, Tony McPhee, Rory Gallagher, B J Cole og Chris Spedding, som får boltre seg over et hypnotisk backingspor hvor også orkesteret spiller en hovedrolle. The Night of the Dead/ The Dead of the Night er kun orkester og ekstra perkusjon, en dramatisk og stemningsfull overgang til Run Like The Wind, hvor nok en gang Roger Chapman er i rampelyset, denne gangen i en mer ballade-aktig låt. Produksjonen (av Batt selv) er feilfri og konsistent, selv om innspillingene er gjort i minst 8 ulike studioer. Feilfri er også framføringene, det skulle egentlig bare mangle med så mange proffe bidragsytere. Og til tross for enkelte klare «kitsch»-tendenser er Tarot Suite en plate med mange fine øyeblikk. Batt fortsatte å lage plater innenfor mange ulike sjangere. Det så langt siste han har utgitt er musikken til filmen Keep The Aspidistra Flying (1999), hvor påny Colin Blunstone gjestesynger på ett spor. Mike Batt Tarot Suite LP: Epic EPC 86099 1979 CD: Epic 450092 Svens mimrehjørne tar for seg klassiske progplater fra svunne tider Side 18 Tarkus nr. 16
IN NOMINE mutatis mutandis Format CD Nasjonalitet Spania Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Musea Katalognr FGBG 4313.AR Spilletid 51:05 Petrus Bojanowski panske In Nomine satser på en sofistikert og kunstnerisk S neoprog, med sterke røtter til den originale utgaven av progrock (70-tallet). Dette blandes med et lydvalg bestående av både Vintage (70-tallet) og nyere lyder (neoprog). Resultatet er et album med mange eventyrlige stemninger og inntrykk. In Nomine låter som om IQ skulle fremføre Yes materiale fra Drama perioden. Her er mange detaljer, elegante overganger og stor variasjon i temaer og stemningsbilder. Ingen av låtene (5 lange + 1 kort) har kjedelige dødpunkter. D Anmeldelser Arrangementene fargelegges av karakteristiske (Yes/ELP/Genesis) moogs/synther, en del piano, klassisk gitar, diverse el.-gitarer, litt congas, masse koring og selvfølgelig bass og trommer (med 70-talls sound/lydmiks). Det benyttes også mange elegante arpeggioløp, meget aktivt basspill og rivende odde taktarter, alt på en fengende måte. Musikerne er godt samkjørt, og fremførelsen er det heller ikke noe å utsette på. Bandets to ganske bra sangere låter som en kombinasjon av Ian Anderson (Jethro Tull), Peter Gabriel (ex- Genesis) og Fish (ex-Marillion). Det synges for øvrig på engelsk. e to musikerne Andy Tillison Diskdrive og Guy Manning utgjør Parallel Or 90 Degrees, eller Gold Frankincense & Disk Drive som de strengt tatt het da de spilte inn mesteparten av denne musikken i 1992, opprinnelig utgitt på kassett. Som platas tittel antyder dreier det seg om en samling Peter Hammill- Akkordbruken er vakker og stemningsfull. Albumet oppleves melodiøst og vakkert samtidig som det er både spennende og utfordrende, noe som faktisk er en kunst! Men så er da dette også kunst-rock av det bedre slaget. Soundet er bra, nokså dynamisk og med godt variert instrumentering. Noen få partier har gitarlyder med for kraftig chorus, som får det til å lyde litt småsurt og amatørmessig. Dette er for øvrig karakteristisk for flere neoprogband, og kanskje mer en subjektiv smakssak enn reell objektiv kritikk. De som har sans for IQ samt 70-tallets progrock, a la Starcastle, Yes og Genesis samt Marillion, burde kunne finne veldig stor glede i albumet Mutatis Mutandis. Denne debutplaten kan meget gjerne anbefales! Utgiver Musea Records 138 Rue de Vallieères 57070 Metz, Frankrike www.musearecords.com PARALLEL OR 90 DEGREES no more travelling chess Format CD Nasjonalitet England Innspilt 1992-99 Utgitt 2000 Plateselskap Cyclops Katalognr CYCL 086 Spilletid 69:51 Sven Eriksen låter (fem Hammill-komposisjoner og to originaleskrevne, for å være presis). Det er innspillingsteknisk ikke altfor sofistikert, med et ganske JUMP …and all the king’s men/matthew Format CD Nasjonalitet England Innspilt 1994/2000 Utgitt 2000 Plateselskap Cyclops Katalognr CYCL 093/CYCL 089 Spilletid 65:56/50:07 Petrus Bojanowski ofistikert rock og drivende stemningsfull neoprog, er SJump i et nøtteskall. Veldig britisk, er et annet stikkord. Dersom du har sans for band som Iluvatar, Abraxas, Pendragon, Jadis og IQ bør du lese videre. For å sette opp albumene mot hverandre gir bandets 6. studioalbum Matthew en del mer prog-opplevelse for pengene. ... and all the King’s men har derimot et feitere og klarere lydbilde. Soundet er i helhet meget bra på begge album. Med rutinerte musikere blir en ikke distrahert av annet enn det som har med musikk stil og smak å gjøre. Jump fremfører en musikk som lett gir en følelsen av å være på konsert. En ser for seg musikerne spille, synge, danse og forventer en applaus når låten er ferdig. Det er vel noe med det litt gjennomsiktige lydbildet og at musikken er energisk, nærmest teatralsk og derfor veldig levende. At sangeren er dynamisk og utstråler et levende engasjement, hjelper også på nevnte konsertstemning. Det er lagt stor vekt på det melodiøse. Flesteparten av arrangementene er veldig rytmisk basert, med gitaren som hovedbærer. Her er mange flotte overganger, elegante temaer og godt varierte stemningsbilder. Jump sammenlignes for øvrig ofte med Led Zeppelin, Marillion og Talking Heads, og dette er hjemmelaget lydbilde. Derimot er det særdeles friskt framført med en passe kombinasjon av respekt og fandenivoldskhet. De fjerner seg riktignok ikke veldig langt fra originalene, men klarer å kreere en atmosfære som om mulig er enda dystrere enn hva Hammill selv presterer. Ikke all verdens nyanser og variasjon, men de angriper Modern som det skulle være en ildsprutende drage, og In The Black Room presenteres med blyinnlegg. Og ikke minst, her er en versjon av Flight helt uten sikkerhetsnett. Og de to originalskrevne låtene føyer seg også godt inn blant resten av materialet. nok også deres inspirasjonskilde. Låtene varierer ganske godt. Her er topper som gir assosiasjoner til AC/DC og Deep Purple, daler med rolig Pink Floyd balladestemning og mellomstasjoner som bader i bluesrock a la Allman Brothers Band. Men er du ute etter virtuositet, eventyrlige musikkreiser, kompleksitet eller store pompøse opplevelser, er ikke Jump akkurat det rette valget. Jump er derimot et aldeles utmerket rockeband! Utgiver Cyclops Records 33a Tolworth Park Road Tolworth, Surrey KT6 7RL, England www.gft-cyclops.co.uk Denne uhøytidelige (men ikke useriøse) hyllesten til en sørgelig undervurdert artist er gjort med hengivenhet og innsikt, og det finnes adskillig verre måter å tilbringe en drøy time på enn å benke seg i godstolen med denne plata på full guffe. Anbefales til alle Hammillfans, og alle andre også for den saks skyld. Utgiver Cyclops Records 33a Tolworth Park Road Tolworth, Surrey KT6 7RL, England www.gft-cyclops.co.uk Tarkus nr. 16 Side 19
Page 1 and 2: Tidsskrift for progressiv rock 16 T
Page 3 and 4: Sentrale prog-begreper Plagiater og
Page 5 and 6: Ikke et vondt ord om Hank Marvin, m
Page 7 and 8: Mot slutten av 80-tallet flørtet d
Page 9 and 10: skyvningstypen er Drumming, Music f
Page 11 and 12: kort tilbakekomst, har det ikke væ
Page 13 and 14: en video og en DVD. Det er litt fla
Page 15 and 16: Leseravstemningen …og vinneren er
Page 17: Fredag 24 november holdt Mostly Aut
Page 21 and 22: JOHN MINER heaven’s café/heaven
Page 23 and 24: IQ the seventh house Format CD Nasj
Page 25 and 26: SCYTHE divorced land Format CD Nasj
Page 27 and 28: STACKRIDGE pick of the crop Format
Page 29 and 30: KBB lost and found Format CD Nasjon
Page 31 and 32: FRUITCAKE a battle a day… Format
Page 33 and 34: DECADENCE dreams of nekton Format C
Page 35 and 36: Inkognito - Progscenen på Chateau

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?