Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VINE SWEETLAND<br />
light shining in the distance<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1999<br />
Utgitt 1999<br />
Plateselskap Zemira Records<br />
Katalog<strong>nr</strong><br />
Spilletid 73:52<br />
F<br />
Simen Viig Østensen<br />
ørti instrumenter fra fem kontinenter,<br />
to dusin musikere,<br />
én poet og ett spor på nær 74<br />
minutter. Hvis din musikalske<br />
horisont mangler horisonten er det<br />
kanskje på tide å utvide den her<br />
og nå, for dette er ikke akkurat<br />
musikk for flyplasser eller houseparties.<br />
Vine Sweetland er ikke en slottstappet<br />
cabernét, men derimot en<br />
av Califonias mest anerkjente navn<br />
innen det som heter «The Spoken<br />
Word», altså med andre ord poesi<br />
fremført på et teppe av musikalsk<br />
understøttelse eller simpelthen på<br />
gaten, såkalt «Street Poetry». Skulle<br />
du være i tvil om hva dette er så<br />
kan kanskje navn som Timothy<br />
Leary og ikke minst Gilly Smyth<br />
med «Mother Gong» hjelpe til med<br />
å sette Vine Sweetland på kartet,<br />
skjønt vi må ikke glemme The<br />
Forefathers of the New Millenium<br />
heller, hvilket jeg antar er den<br />
anseelig mengde musikere som<br />
fremkommer på denne CD’n.<br />
Med seg har han fått Dr. John<br />
Beresford som vistnok går under<br />
betegnelsen «the man who turned<br />
on Timothy Leary samt Rahul Sakyaputra,<br />
en verdenskjent sitarist som<br />
har studert hos Baba Alla Uddin<br />
Khan, den største indiske musikeren<br />
i vår tid i følge presseskrivet.<br />
Instrumenteringen blir for omfattende<br />
for denne utgaven av <strong>Tarkus</strong>,<br />
men hvis jeg tar med samtlige<br />
instrumenter kjent på denne planeten<br />
og trekker fra noen få så<br />
burde det si sitt om utvalget. Musikerne<br />
ser forøvrig ut til å være en<br />
miks av amerikanske og indiske<br />
med et japansk navn som dukker<br />
opp på besetningslisten i tillegg.<br />
I følge skrivet fra Zemira (The Garden<br />
of Multifarious Art Production<br />
Companies) og damen med det velklingende<br />
navnet Amy Antoniette<br />
har Vine Sweetland & The Forefathers<br />
of the New Millennium spilt inn<br />
reklamefilmer for bl.a. Honda, Taco<br />
Bell og Sony og de har nylig spilt på<br />
Dalai Lama’s World Festival of<br />
Sacred Music i Los Angeles. Dere har<br />
for øvrig ved dette tidspunkt forstått<br />
at kompaniet holder til i USA,<br />
nærmere bestemt i Long Beach, California<br />
(i alle fall Zemira).<br />
Syd-California er en smeltedigel for<br />
utallige musikkstiler. Progressiv<br />
rock og relaterte retninger står<br />
spesielt sterkt her. Vine Sweetland<br />
og bandet står strengt tatt mer<br />
innenfor den psykedeliske retning-<br />
en hvor «det talte ord», altså poesien<br />
som fremføres av Vine Sweetland<br />
står sentralt mens musikken<br />
ligger delvis bak og delvis fungerer<br />
som kulisser mellom tekstene, mer<br />
kanskje som små egne musikkstykker<br />
som skifter karakter hver<br />
gang, men som generelt kan sies<br />
og være psykedelisk anlagt eller<br />
kvasi-psykedelisk i følge coveret.<br />
For mange vil dette kanskje virke<br />
noe traurig, spesielt hvis poesi<br />
ikke er ens sterke side, men hør<br />
bare på teksten som går som følgende:<br />
A dying guru inspires a young caterpillar<br />
with his final vision og life’s<br />
ambition. Crawling from the window<br />
sill out into the jungles of tribulation<br />
she pursues wisdom and understanding.<br />
The trials of her existence<br />
offer friendship and folly, heartache<br />
and horror, as she acknowledges her<br />
destiny: that she has become the<br />
last butterfly born.<br />
Dette er da poesi det går an å lytte<br />
til. Fortalte jeg for øvrig at musikken<br />
er suveren til konseptet? Joda,<br />
selv om du ikke er poesifantast så<br />
kan du få mye god musikk i avmålte<br />
doser fra denne skiva og kanskje<br />
vil du komme til å lytte til historien<br />
også?<br />
Muligens ikke for alle og enhver,<br />
men for de som har den lille ekstra<br />
horisonten, eller for de som ønsker<br />
å utvide den.<br />
CD’n er for øvrig 100% organisk,<br />
hva nå enn det måtte bety i denne<br />
sammenhengen. Anbefales!<br />
Light Shining in the Distance: Opera<br />
Entheogen (som jeg ikke er helt<br />
sikker på hva er) kan også fåes på<br />
CD og i bokutgave.<br />
Utgiver<br />
Zemira<br />
P O Box 41<strong>16</strong>2, Long Beach<br />
California 90853, USA<br />
www.zemira.com<br />
CAST<br />
legacy<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Mexico<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4339.AR<br />
Spilletid 72:29<br />
Sven Eriksen<br />
et finnes enkelte neoprogband<br />
som eksisterer i kraft av Dsin<br />
dyktighet - og Cast er ett<br />
av dem. Dette meksikanske bandet<br />
har gitt ut førsteklasses plater<br />
gjennom hele 90-tallet. De har mye<br />
til felles med IQ, bortsett fra at<br />
Cast har en noe mer symfonisk<br />
sound og en noe mer anonym<br />
vokalist. Deres styrke ligger i velskrevne<br />
låter, god bruk av kontraster,<br />
og dyktige utøvere på alle<br />
instrumenter.<br />
Vi unngår forsåvidt ikke de tradisjonelle<br />
7/8 partiene og keyboardarpeggioene,<br />
men Cast har heldigvis<br />
mer å by på enn dette. De genererer<br />
et veldig fyldig lydbilde gjennom<br />
utstrakt bruk av keyboards,<br />
allikevel er lyden relativt klar og<br />
ren. Gitaristen og keyboardisten er<br />
hentet rett ut av Genesis-skolen og<br />
vil glede fans av bandet i Lambperioden.<br />
Riktignok synes jeg gita-<br />
ELOHIM<br />
mana perdu…<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Frankrike<br />
Innspilt 1983<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4345.AR<br />
Spilletid 58:01<br />
M<br />
Petrus Bojanowski<br />
usea har nå utgitt Elohims<br />
første og eneste album,<br />
Mana Perdu, som tidligere<br />
bare var å få tak på som vinyl og<br />
kassett. Elohim bidrar med en teatralsk,<br />
godt variert, dynamisk og<br />
veldig fransk musikk, med røtter i<br />
både jazzrock, symforock, progrock<br />
og opera!<br />
Musikkstilen er i hovedsak som en<br />
blanding av Soft Machine og Camel,<br />
eller som en melodiøs og litt svevende<br />
70-talls fusion/jazzrock<br />
blandet med symfoniske/progressive<br />
ballade-elementer. I tillegg til<br />
nevnte band virker Elohim inspirert<br />
av Fruupp, Genesis og diverse<br />
franske progrockband (Mona Lisa,<br />
Ange, Atoll, etc.). Temaer kan gjerne<br />
holdes en stund, med diverse<br />
soloer/sangstrofer, for så å skifte<br />
helt uten forvarsel, mens det andre<br />
ganger bygges elegant opp til neste<br />
tema. Det er stor variasjon og idérikdom.<br />
Lydbildet er dynket med mange<br />
Vintage lyder, metalliske Moog’er<br />
og svevende strings. Her brukes<br />
også kraftig chorus på bassen (som<br />
risten tidvis er mikset lovlig langt<br />
bak i lydbildet. Bandet spiller med<br />
mye energi og trøkk, men sånn<br />
omtrent midtveis begynner de å gå<br />
litt tom for ideer, og det går i meste<br />
laget på rutinen og velbrukte<br />
klisjeer. Nå tar de seg riktignok<br />
opp mot slutten i et par kraftfulle<br />
instrumental-nummere, men Legacy<br />
vil allikevel neppe gå inn i historien<br />
som en av bandets beste<br />
utgivelser. Dog, er du glad i neoprog,<br />
er Cast som alltid et trygt<br />
valg.<br />
Utgiver<br />
Musea Records<br />
138 Rue de Vallieères<br />
57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
er både veldig aktiv og ligger langt<br />
frem i lydbildet), gitarlydene er<br />
mer i neoprog stil (brukes lite) og<br />
trommene er litt dunkle (typisk 70tallet).<br />
To av i alt 11 låter, er lange (12 og<br />
7 minuter). Musikerne er godt samkjørt<br />
og virker erfarne. Sangeren<br />
frembringer sine franske tekster på<br />
en fortellende og nærmest visepreget<br />
måte. Dette er både funksjonelt<br />
og fornuftig, han er ikke akkurat<br />
noen stor sanger. Det er uansett de<br />
mange instrumentale partier som<br />
er albumets sterkeste side.<br />
Utgiver<br />
Musea Records<br />
138 Rue de Vallieères<br />
57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
Side 20 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong>