Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FRUITCAKE<br />
a battle a day…<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Cyclops<br />
Katalog<strong>nr</strong> CYCL 095<br />
Spilletid 57:15<br />
Petrus Bojanowski<br />
år Fruitcake får utfolde seg,<br />
blir An Apple A Day Keeps The NDoctor<br />
Away til A Battle A Day<br />
Keeps The Doctor Away. Jeg har fortsatt<br />
til gode å finne ut om kona til<br />
doktoren spiser epler, men hva<br />
doktoren vil gjøre med Fruitcakes<br />
6. studioalbum er jeg ikke i tvil om.<br />
Fruitcake er solid forankret i 70-tallet,<br />
med inspirasjoner hentet fra<br />
Genesis, Camel og Pink Floyd.<br />
Musikken er nokså symfonisk og<br />
flyter av og til sakte av sted, på en<br />
behagelig og tilbakelent måte. Ved<br />
flere anledninger bevises det at selv<br />
rolige og «enkle» partier kan ha et<br />
skikkelig sug og «drive» på en progressiv<br />
måte. Stemningen er lett<br />
mollstemt.<br />
Låtene er spennende arrangert,<br />
dynamiske, melodiøse og krydres<br />
med både harde, tunge, komplekse<br />
og pompøse elementer. Assosiasjoner<br />
går derfor gjerne til tidlig King<br />
Crimson, Starcastle og Gentle Giantutgivelser.<br />
Musikerne er veldig erfarne og<br />
godt samkjørt. Pål Søvik, som spiller<br />
trommer og synger (på engelsk),<br />
er blitt en overbevisende bra<br />
sanger, med mye sjel og karisma.<br />
Bassist Olav Nygård preger musikken<br />
med en herlig «skurrende»<br />
Rickenbackerlyd, og Anngunn Sørli<br />
hever helhetsinntrykket med sine<br />
vakre backing vocals.<br />
Trond Gjellum<br />
en amerikanske gitaristen<br />
Carl Weingarten har i en Dårrekke<br />
gitt ut plater for et<br />
publikum som mer kan karakteriseres<br />
som et new-age publikum.<br />
Selv om de to skivene er spilt inn<br />
med fem års mellomrom, merker du<br />
ikke noen vestenlig utvikling i<br />
Weingartens musikk. Begge skivene<br />
har et kvasietnisk «touch»<br />
blandet med noen vakre toner fra<br />
Weingartens mange gitarer med<br />
støtte av litt perkusjon og keyboards.<br />
Det veksler mellom det helt<br />
rolige og det bombastisk storslagne,<br />
og her og der låter det litt oppdatert<br />
rytmisk med den obligatoriske<br />
trommeloopen i bånn av lydbil-<br />
Helge Skaarseth bruker masse Vintage<br />
(70-tallets) lyder, dvs. moog,<br />
orgel, mellotron og analoge synthlyder.<br />
Gitarist Robert Hauge bruker<br />
en fyldig og fin lyd, som passer<br />
flott i helhetsbildet og de godt<br />
gjennomarbeidete arrangementene.<br />
Lydvalg, stemningsbilder, (lange)<br />
låter og arrangementer er alle<br />
meget elegant sammensatt. I tillegg<br />
er lydbildet veldig ryddig og<br />
klart. At låtene er lange er også en<br />
stor fordel da dette gir plass til<br />
både variasjon og mulighet til å<br />
bygge opp den rette (eventyrlige)<br />
stemningen. Med dette album er<br />
Fruitcake virkelig blitt en av de<br />
store innen sin sjanger.<br />
Er du en av de som er skeptisk fordi<br />
bandet er fra Norge? Glem det!<br />
Det at Fruitcake er fra Norge, kan vi<br />
tvert imot være meget stolte av. A<br />
Battle A Day Keeps The Doctor Away<br />
er et helstøpt album, med topp kvalitet<br />
på alle plan, og anbefales derfor<br />
på det absolutt varmeste!<br />
Utgiver<br />
Cyclops Records<br />
33a Tolworth Park Road<br />
Tolworth, Surrey KT6 7RL, England<br />
www.gft-cyclops.co.uk<br />
CARL WEINGARTEN<br />
the acoustic shadow/blue faith<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1994-95/1999<br />
Utgitt 1995/2000<br />
Plateselskap Multiphase Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> PP-CD103/MP-CD105<br />
Spilletid 53:19/59:57<br />
SUPPER’S READY<br />
listen to the pictures<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Luxembourg<br />
Innspilt 1999-2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Privat/Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> SR 002<br />
Spilletid 50:36<br />
F<br />
Jon Christian Lie<br />
ranske Muséa tar på seg æren<br />
for oppdagelsen av denne<br />
gruppa. Etter å ha lyttet gjen-<br />
nom albumet til Supper’s Ready fra<br />
Luxemburg lurer jeg egentlig på<br />
hva som fanget deres interesse.<br />
Bak et omslag som kan minne om<br />
Pink Floyds Atom Heart Mother med<br />
kuer og det hele finner vi ni spor i<br />
et avdempet «viseprog» landskap.<br />
På Listen To The Pictures presenterer<br />
gruppa en lyrisk, melodiøs og ikke<br />
utpreget avansert musikalsk form.<br />
Rene gitarer og underliggende<br />
synth’er med enkle vokalmelodier på<br />
toppen utgjør basisen her. For å<br />
myke det hele opp tar de også i bruk<br />
litt fløyte og saksofon på et par låter.<br />
Visse nyere Marillion-referanser kan<br />
spores, spesielt i gitarsoloene, men<br />
gjennomgående for albumet er mangelen<br />
på variasjon. Så godt som alle<br />
låter følger et «Em-C-D-C-mønster»<br />
og låtstrukturene formelig skriker<br />
Jon Christian Lie<br />
eir Lysne Listening Ensemble<br />
er et utvidet storband bestå- Gende<br />
av 20 profesjonelle jazzmusikere.<br />
Bandet drives av musikalsk<br />
leder Geir Lysne, som også<br />
har komponert all musikk på denne<br />
plata. Han er 34 år og utdannet fra<br />
Norges Musikkhøgskole med saksofon<br />
som hovedinstrument. Aurora<br />
det. Dette er musikk det går ganske<br />
mange på dusinet av, og selv<br />
om produksjon og fremførelse er av<br />
høy kvalitet, er det hele såpass<br />
platt og tannløst med et påklistret<br />
esoterisk image. Hos undertegnede<br />
vekker dette ikke mye som kan<br />
minne om entusiasme, og skal dette<br />
falle i smak hos noen av våre<br />
lesere, så gjerne for meg, så lenge<br />
jeg slipper å slite med dette.<br />
Bare en liten ting jeg har notert<br />
meg: hvorfor er kvinnebryster så<br />
tydelig eksponert på begge coverne?<br />
Utgiver<br />
Multiphase Records<br />
5527 Lincoln Way<br />
San Francisco, CA 94122, USA<br />
www.mphase.com<br />
etter friske spenningsmomenter. Et<br />
annet aspekt er de vokale prestasjonene<br />
som kort sagt ikke holder mål.<br />
Adskillig bedre fungerer bandets<br />
instrumentale kutt som det er to av<br />
på dette albumet. Spesielt avslutningssporet<br />
Indochine er en atmosfærisk<br />
reise inn i et filmmusikkaktig<br />
landskap. Sporet har mange fine<br />
temaer og er preget av en nattlig,<br />
nordisk-klingende jazzstemning. Innslaget<br />
fører absolutt tankene i retning<br />
Åserud og Bøhrens filmmusikk.<br />
Utgiver<br />
Musea Records<br />
138 Rue de Vallieères<br />
57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
GEIR LYSNE LISTENING ENSEMBLE<br />
aurora borealis<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 1999<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap NRK/Groove Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> GR 1993-2<br />
Spilletid 40:32<br />
Borealis er en suite delt i fire satser,<br />
som er inspirert av nordlyset.<br />
Hva har så dette i et prog-magasin å<br />
gjøre? For det første bør det påpekes<br />
at musikken ligger et godt stykke<br />
unna ordinær storbandmusikk. Lysne<br />
har tatt utgangspunkt i nordisk<br />
tradisjonsmusikk, og skapt en svært<br />
facinerende komposisjon spekket<br />
med spennende tema-, takt- og<br />
tonevariasjoner. Musikken går fra<br />
det mest brutale til det smektende,<br />
og rytmisk sett er den tettpakket<br />
med kompleks rytmikk og taktskifter.<br />
I det hele tatt har musikken<br />
mye til felles med progrock.<br />
Det bør til slutt nevnes at fløytisten<br />
Ketil Einarsen fra det norske progbandet<br />
White Willow også spiller i<br />
ensemblet, samt deltar på denne<br />
plata. Sjekk ut Aurora Borealis og<br />
få en nyskapende og spennende<br />
«storbandprogressiv» opplevelse!<br />
http://home.online.no/~glysne/<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong> Side 31