Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KBB<br />
lost and found<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Japan<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4363.AR<br />
Spilletid 64:35<br />
Petrus Bojanowski<br />
rogrock er egentlig veldig<br />
mye, f. eks. musikk med P mange utfordrende elementer<br />
og kunstneriske inspirasjonskilder.<br />
Dette benytter Japanske<br />
KBB seg av på en elegant måte,<br />
der de trekker inn både drivende<br />
jazzrock, tyngre klassisk og spennende<br />
folkemusikk.<br />
Et instrument som virkelig får en<br />
plate til å faller eller stå, er fiolin/fele.<br />
Mestres ikke dette instrumentet,<br />
er det takk og farvel til en<br />
god plateanmeldelse. KBB står derimot<br />
med rak rygg!<br />
Instrumentering er (masse) fiolin<br />
(med mye sjel, feeling og imponerende<br />
kontroll), (litt) gitar, mange<br />
forskjellige keyboards (bl. a. piano),<br />
theremin, bass og trommer.<br />
Samtlige musikere virker skikkelig<br />
erfarne og mestrer sine instrumenter<br />
i et meget elegant samspill.<br />
Albumet består kun av instrumental<br />
musikk, heldigvis. Det blir av erfaring<br />
med andre japanske progband,<br />
ofte like lite forståelig uansett om<br />
det synges på japansk eller på engelsk.<br />
Men en savner ikke noen<br />
stemme her heller, fordi musikken<br />
taler, synger og forteller sitt med<br />
mange spennende og varierte stemningsbilder.<br />
En finner både vakre,<br />
sarte og rolige partier, og låter som<br />
PAIN OF SALVATION<br />
the perfect element, part 1<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap InsideOut<br />
Katalog<strong>nr</strong> IOMCD067<br />
Spilletid 72:37<br />
I<br />
Johan Dalsrud<br />
nsideOut har her fått svenske<br />
Pain of Salvation, med sitt 3<br />
album, med i sin stall. Dette pla-<br />
teselskapet har etterhvert fått svært<br />
mange gode (og noen mindre gode)<br />
artister med seg. Av de største har vi<br />
bl.a. Flower Kings og Spocks Beard.<br />
Ut fra bandnavnet Pain of Salvation<br />
og bildet av fem hardrock-fyrer,<br />
hadde jeg en følelse av at dette<br />
dreide seg om den mindre gode varianten.<br />
Forutinntatt som jeg var hjalp<br />
det derfor bare litt at to av medlemmene<br />
het Johan, he-he. Det var også<br />
til å begynne med litt kaotisk, til<br />
tider monotont, og en merkelig blanding<br />
av tungt og dystert og melodiøst<br />
og vakkert etter et par runder i<br />
spilleren med denne CD’en. Men så!<br />
Fy flate, dette er jo j*vlig bra<br />
nærmest eksploderer til et imponerende<br />
virtuost fyrverkeri.<br />
Musikken låter som om følgende<br />
band skulle ha slått seg sammen:<br />
progrock/symforock bandet Yes (a<br />
la deres mest komplekse albumet<br />
Relayer), progrockerne UK og Kansas<br />
(sjekk deres nyeste Somewhere<br />
To Elsewhere ref Takus #15) og jazzrock<br />
fiolinisten Jean-Luc Ponty (70tallets<br />
utgivelser). Ellers er det<br />
mange assosiasjoner til Mahavishnu<br />
Orchestra, Happy The Man, Dixie<br />
Dregs og Jerry Goodman, med andre<br />
ord kompleks fusjon/jazzrock.<br />
At dette er en debutplate er faktisk<br />
helt utrolig. Topp lyd er det<br />
også. Men bandet ble dannet i<br />
1992, og øvelse gjør som kjent mester.<br />
KBB’s komponist og arrangør<br />
Akihisa Tsuboy presenterer et fortryllende<br />
album, som det er en stor<br />
glede å kunne anbefale videre!<br />
Utgiver<br />
Musea Records<br />
138 Rue de Vallieères<br />
57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
saker! Sjelden har jeg fått denne<br />
følelsen så sterkt etter å hørt en<br />
skive noen ganger, etter først å ha<br />
snudd tommelen såpass mye ned.<br />
Jeg vil påstå at dette er blant de<br />
mest gjennomførte og fullstendige<br />
utgivelser i 2000. En konseptplate<br />
bestående av låter med prikkfri<br />
fremføring og svært god produksjon.<br />
Pain of Salvation tar oss med<br />
på en musikalsk reise fortalt om to<br />
knekte individer, som med vold og<br />
misbruk har mistet mye av sin oppvekst.<br />
De finner hverandre, sine<br />
NATHAN MAHL<br />
heretik - volume 1; body of accusations<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Canada<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Mahl Productions<br />
Katalog<strong>nr</strong> nma 006<br />
Spilletid 59:<strong>16</strong><br />
D<br />
Rikard A Toftesund<br />
røyt to år etter den kritikerroste<br />
The Clever Use Of Sha-<br />
dows velsigner Quebec-kvar-<br />
tetten Nathan Mahl oss med sin<br />
tredje LP. Denne gang introduseres<br />
vi til et helhetlig beretningsverk,<br />
slik nettopp CD-tittelen indikerer.<br />
Mahl er på mange måter et musikalsk<br />
viderekomment band innen<br />
moderne progrock. Mesteparten av<br />
albumet lyder uttenkt i detalj og<br />
har sannsynligvis vært skapt pr.<br />
partitur, selv om gruppen også<br />
denne gang vektlegger store doser<br />
soléring. Men innfallsvinkelen er<br />
likevel en litt annen; der The Clever<br />
Use... slektet sterkt på fusion og<br />
Gentle Giant-aktige vekselvirkninger<br />
i dynamikk og rytmikk, bærer<br />
Heretik kraftigere preg av tangentspiller/komponist<br />
Guy LeBlancs<br />
påfølgende engasjement bak brettene<br />
i legendariske Camel. Materialet,<br />
som varierer fra en 1 1/2<br />
minutts instrumental åpning til<br />
den over 21’ lange Heretik Part I,<br />
kan trygt plasseres i den mer symfoniske<br />
nisjen og innehar dessuten<br />
et vagt element av Canterburyprog.<br />
Og her imøtekommes faktisk<br />
mine tidligere bud overfor gruppen;<br />
den markert fusion-fokuserte<br />
lyngitaristen José Bergeron er borte<br />
til fordel for den betraktelig mer<br />
rock-orienterte Marc Spénard (som<br />
felles skjebner, og går gjennom<br />
prossessen å lære å leve sine liv<br />
tross alt de har opplevd. Det er ikke<br />
vanskelig å høre at bandet har<br />
brukt tid, og sikkert mye av det<br />
også, for å få en helstøpt plate.<br />
Noen ganger nydelig og andre ganger<br />
brutalt oppbygd, men alltid med<br />
et ryddig lydbilde og stram produksjon.<br />
De spiller en teknisk impo<strong>nr</strong>ende,<br />
men fullt ut melodisk og<br />
høyst musikalsk prog. Dette med et<br />
bredt spenn av lydbilder og intensitet.<br />
Jeg er ihvertfall godt imponert<br />
over spennvidden på denne plata,<br />
som ikke virker lang og kjedelig<br />
med sine over 70 minutter spilletid.<br />
Daniel Gildenlöw tar seg av vokal og<br />
gitar, Johan Hallgren også på gitar,<br />
Kristoffer Gildenlöw spiller bass, Fredrik<br />
Hermansson tar seg av keyboard<br />
og tilslutt Johan Langell bak<br />
trommene. Disse fem fyrene har spilt<br />
i mange år, noen av dem sammen<br />
siden 80 tallet, og det kan høres.<br />
Sjelden solid samspill, og de gir virkelig<br />
hverandre luft og plass selv<br />
under de mest intense partiene.<br />
Ofte synges det to- og trestemt,<br />
meget bra uten et snev av «svengelsk».<br />
Influenser fra tung rock,<br />
også deltok på Mahls debut-LP i<br />
1983), samtidig som tekst- og<br />
vokallinjene gis større oppmerksomhet.<br />
Det ville kanskje være uredelig<br />
å fremstille LeBlanc som noen<br />
inderlig sanger, men like fullt...<br />
Det tekniske er så godt som prikkfritt<br />
med henblikk på selve spillingen.<br />
Dessverre gjelder ikke dette<br />
for produksjonen, som er unødvendig<br />
grumsete og «skarp» i lydkonturene.<br />
Hvorvidt dette er gjort<br />
bevisst aner jeg ikke, men det levner<br />
unektelig et litt overflødig nostalgi-skjær<br />
over bruddstykker av<br />
denne ellers flotte platen. Å få et<br />
band med såpass høy Hammondfaktor<br />
til å lyde retro, kan neppe<br />
kalles stor kunst. Men bevares,<br />
Heretik Volume I kan trygt anbefales<br />
tilhengere av artister som Finisterre,<br />
polske Lizard, brasilianske<br />
Solis og kanskje de mer utbroderte<br />
sidene ved The Flower Kings. Nathan<br />
Mahl tar i hvert fall ingen<br />
snarveier!<br />
Utgiver<br />
Mahl Productions<br />
prog, melodisk pop og litt jazz er<br />
noe av det jeg hører innbakt i de 12<br />
låtene som strekker seg fra 2 til<br />
opp mot 10 minutter. Det er flere<br />
temaer som går igjen i forskjellige<br />
låter, de blir brukt på en variert og<br />
finurlig måte. Fra rolig piano til de<br />
råeste gitarer med full backing blir<br />
temaer gjentatt og snudd på, slik<br />
at man tramper rytmen gjenkjennende<br />
med foten låt etter låt.<br />
Dette er plata Queensryche kunne<br />
ha gitt ut på en svært god dag. Disse<br />
svenskene har nok gjort denne<br />
jobben bedre enn det de nevnte<br />
amerikanere noen gang vil klare.<br />
Sterke ord, men dette er skikkelig<br />
bra. Jeg håper at folk vil kjøpe<br />
denne plata og høre selv, og også<br />
at bandet får den oppmersomhet<br />
de helt klart fortjener.<br />
Denne utgivelsen anbefales og<br />
anbefales og anbefales og......Rett<br />
og slett det beste jeg har hørt i<br />
denne sjangeren på mange år!<br />
Utgiver<br />
InsideOut Records<br />
Kleiner Markt 10, 47533 Kleve, Tyskland<br />
www.insideout.de<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong> Side 29