26.07.2013 Views

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KBB<br />

lost and found<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Japan<br />

Innspilt 2000<br />

Utgitt 2000<br />

Plateselskap Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4363.AR<br />

Spilletid 64:35<br />

Petrus Bojanowski<br />

rogrock er egentlig veldig<br />

mye, f. eks. musikk med P mange utfordrende elementer<br />

og kunstneriske inspirasjonskilder.<br />

Dette benytter Japanske<br />

KBB seg av på en elegant måte,<br />

der de trekker inn både drivende<br />

jazzrock, tyngre klassisk og spennende<br />

folkemusikk.<br />

Et instrument som virkelig får en<br />

plate til å faller eller stå, er fiolin/fele.<br />

Mestres ikke dette instrumentet,<br />

er det takk og farvel til en<br />

god plateanmeldelse. KBB står derimot<br />

med rak rygg!<br />

Instrumentering er (masse) fiolin<br />

(med mye sjel, feeling og imponerende<br />

kontroll), (litt) gitar, mange<br />

forskjellige keyboards (bl. a. piano),<br />

theremin, bass og trommer.<br />

Samtlige musikere virker skikkelig<br />

erfarne og mestrer sine instrumenter<br />

i et meget elegant samspill.<br />

Albumet består kun av instrumental<br />

musikk, heldigvis. Det blir av erfaring<br />

med andre japanske progband,<br />

ofte like lite forståelig uansett om<br />

det synges på japansk eller på engelsk.<br />

Men en savner ikke noen<br />

stemme her heller, fordi musikken<br />

taler, synger og forteller sitt med<br />

mange spennende og varierte stemningsbilder.<br />

En finner både vakre,<br />

sarte og rolige partier, og låter som<br />

PAIN OF SALVATION<br />

the perfect element, part 1<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 2000<br />

Utgitt 2000<br />

Plateselskap InsideOut<br />

Katalog<strong>nr</strong> IOMCD067<br />

Spilletid 72:37<br />

I<br />

Johan Dalsrud<br />

nsideOut har her fått svenske<br />

Pain of Salvation, med sitt 3<br />

album, med i sin stall. Dette pla-<br />

teselskapet har etterhvert fått svært<br />

mange gode (og noen mindre gode)<br />

artister med seg. Av de største har vi<br />

bl.a. Flower Kings og Spocks Beard.<br />

Ut fra bandnavnet Pain of Salvation<br />

og bildet av fem hardrock-fyrer,<br />

hadde jeg en følelse av at dette<br />

dreide seg om den mindre gode varianten.<br />

Forutinntatt som jeg var hjalp<br />

det derfor bare litt at to av medlemmene<br />

het Johan, he-he. Det var også<br />

til å begynne med litt kaotisk, til<br />

tider monotont, og en merkelig blanding<br />

av tungt og dystert og melodiøst<br />

og vakkert etter et par runder i<br />

spilleren med denne CD’en. Men så!<br />

Fy flate, dette er jo j*vlig bra<br />

nærmest eksploderer til et imponerende<br />

virtuost fyrverkeri.<br />

Musikken låter som om følgende<br />

band skulle ha slått seg sammen:<br />

progrock/symforock bandet Yes (a<br />

la deres mest komplekse albumet<br />

Relayer), progrockerne UK og Kansas<br />

(sjekk deres nyeste Somewhere<br />

To Elsewhere ref Takus #15) og jazzrock<br />

fiolinisten Jean-Luc Ponty (70tallets<br />

utgivelser). Ellers er det<br />

mange assosiasjoner til Mahavishnu<br />

Orchestra, Happy The Man, Dixie<br />

Dregs og Jerry Goodman, med andre<br />

ord kompleks fusjon/jazzrock.<br />

At dette er en debutplate er faktisk<br />

helt utrolig. Topp lyd er det<br />

også. Men bandet ble dannet i<br />

1992, og øvelse gjør som kjent mester.<br />

KBB’s komponist og arrangør<br />

Akihisa Tsuboy presenterer et fortryllende<br />

album, som det er en stor<br />

glede å kunne anbefale videre!<br />

Utgiver<br />

Musea Records<br />

138 Rue de Vallieères<br />

57070 Metz, Frankrike<br />

www.musearecords.com<br />

saker! Sjelden har jeg fått denne<br />

følelsen så sterkt etter å hørt en<br />

skive noen ganger, etter først å ha<br />

snudd tommelen såpass mye ned.<br />

Jeg vil påstå at dette er blant de<br />

mest gjennomførte og fullstendige<br />

utgivelser i 2000. En konseptplate<br />

bestående av låter med prikkfri<br />

fremføring og svært god produksjon.<br />

Pain of Salvation tar oss med<br />

på en musikalsk reise fortalt om to<br />

knekte individer, som med vold og<br />

misbruk har mistet mye av sin oppvekst.<br />

De finner hverandre, sine<br />

NATHAN MAHL<br />

heretik - volume 1; body of accusations<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Canada<br />

Innspilt 2000<br />

Utgitt 2000<br />

Plateselskap Mahl Productions<br />

Katalog<strong>nr</strong> nma 006<br />

Spilletid 59:<strong>16</strong><br />

D<br />

Rikard A Toftesund<br />

røyt to år etter den kritikerroste<br />

The Clever Use Of Sha-<br />

dows velsigner Quebec-kvar-<br />

tetten Nathan Mahl oss med sin<br />

tredje LP. Denne gang introduseres<br />

vi til et helhetlig beretningsverk,<br />

slik nettopp CD-tittelen indikerer.<br />

Mahl er på mange måter et musikalsk<br />

viderekomment band innen<br />

moderne progrock. Mesteparten av<br />

albumet lyder uttenkt i detalj og<br />

har sannsynligvis vært skapt pr.<br />

partitur, selv om gruppen også<br />

denne gang vektlegger store doser<br />

soléring. Men innfallsvinkelen er<br />

likevel en litt annen; der The Clever<br />

Use... slektet sterkt på fusion og<br />

Gentle Giant-aktige vekselvirkninger<br />

i dynamikk og rytmikk, bærer<br />

Heretik kraftigere preg av tangentspiller/komponist<br />

Guy LeBlancs<br />

påfølgende engasjement bak brettene<br />

i legendariske Camel. Materialet,<br />

som varierer fra en 1 1/2<br />

minutts instrumental åpning til<br />

den over 21’ lange Heretik Part I,<br />

kan trygt plasseres i den mer symfoniske<br />

nisjen og innehar dessuten<br />

et vagt element av Canterburyprog.<br />

Og her imøtekommes faktisk<br />

mine tidligere bud overfor gruppen;<br />

den markert fusion-fokuserte<br />

lyngitaristen José Bergeron er borte<br />

til fordel for den betraktelig mer<br />

rock-orienterte Marc Spénard (som<br />

felles skjebner, og går gjennom<br />

prossessen å lære å leve sine liv<br />

tross alt de har opplevd. Det er ikke<br />

vanskelig å høre at bandet har<br />

brukt tid, og sikkert mye av det<br />

også, for å få en helstøpt plate.<br />

Noen ganger nydelig og andre ganger<br />

brutalt oppbygd, men alltid med<br />

et ryddig lydbilde og stram produksjon.<br />

De spiller en teknisk impo<strong>nr</strong>ende,<br />

men fullt ut melodisk og<br />

høyst musikalsk prog. Dette med et<br />

bredt spenn av lydbilder og intensitet.<br />

Jeg er ihvertfall godt imponert<br />

over spennvidden på denne plata,<br />

som ikke virker lang og kjedelig<br />

med sine over 70 minutter spilletid.<br />

Daniel Gildenlöw tar seg av vokal og<br />

gitar, Johan Hallgren også på gitar,<br />

Kristoffer Gildenlöw spiller bass, Fredrik<br />

Hermansson tar seg av keyboard<br />

og tilslutt Johan Langell bak<br />

trommene. Disse fem fyrene har spilt<br />

i mange år, noen av dem sammen<br />

siden 80 tallet, og det kan høres.<br />

Sjelden solid samspill, og de gir virkelig<br />

hverandre luft og plass selv<br />

under de mest intense partiene.<br />

Ofte synges det to- og trestemt,<br />

meget bra uten et snev av «svengelsk».<br />

Influenser fra tung rock,<br />

også deltok på Mahls debut-LP i<br />

1983), samtidig som tekst- og<br />

vokallinjene gis større oppmerksomhet.<br />

Det ville kanskje være uredelig<br />

å fremstille LeBlanc som noen<br />

inderlig sanger, men like fullt...<br />

Det tekniske er så godt som prikkfritt<br />

med henblikk på selve spillingen.<br />

Dessverre gjelder ikke dette<br />

for produksjonen, som er unødvendig<br />

grumsete og «skarp» i lydkonturene.<br />

Hvorvidt dette er gjort<br />

bevisst aner jeg ikke, men det levner<br />

unektelig et litt overflødig nostalgi-skjær<br />

over bruddstykker av<br />

denne ellers flotte platen. Å få et<br />

band med såpass høy Hammondfaktor<br />

til å lyde retro, kan neppe<br />

kalles stor kunst. Men bevares,<br />

Heretik Volume I kan trygt anbefales<br />

tilhengere av artister som Finisterre,<br />

polske Lizard, brasilianske<br />

Solis og kanskje de mer utbroderte<br />

sidene ved The Flower Kings. Nathan<br />

Mahl tar i hvert fall ingen<br />

snarveier!<br />

Utgiver<br />

Mahl Productions<br />

prog, melodisk pop og litt jazz er<br />

noe av det jeg hører innbakt i de 12<br />

låtene som strekker seg fra 2 til<br />

opp mot 10 minutter. Det er flere<br />

temaer som går igjen i forskjellige<br />

låter, de blir brukt på en variert og<br />

finurlig måte. Fra rolig piano til de<br />

råeste gitarer med full backing blir<br />

temaer gjentatt og snudd på, slik<br />

at man tramper rytmen gjenkjennende<br />

med foten låt etter låt.<br />

Dette er plata Queensryche kunne<br />

ha gitt ut på en svært god dag. Disse<br />

svenskene har nok gjort denne<br />

jobben bedre enn det de nevnte<br />

amerikanere noen gang vil klare.<br />

Sterke ord, men dette er skikkelig<br />

bra. Jeg håper at folk vil kjøpe<br />

denne plata og høre selv, og også<br />

at bandet får den oppmersomhet<br />

de helt klart fortjener.<br />

Denne utgivelsen anbefales og<br />

anbefales og anbefales og......Rett<br />

og slett det beste jeg har hørt i<br />

denne sjangeren på mange år!<br />

Utgiver<br />

InsideOut Records<br />

Kleiner Markt 10, 47533 Kleve, Tyskland<br />

www.insideout.de<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong> Side 29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!