Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
Tarkus nr. 16 - Tarkus Magazine
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
SCYTHE<br />
divorced land<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Tyskland<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Galileo Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> GR004<br />
Spilletid 73:55<br />
D<br />
S<br />
Sven Eriksen<br />
et ferske sveitsiske plateselskapet<br />
Galileo har i Scythe<br />
funnet et nytt, spennende<br />
band fra kontinentet. Bandet er i et<br />
musikalsk landskap som ikke befinner<br />
seg 100 mil fra band som Goblin,<br />
Somnambulist og Discipline, samt at<br />
Peter Hammill spøker i kulissene. I<br />
tillegg er Scythe bandet for de som<br />
liker odde taktarter. Her skal du virkelig<br />
lete for å finne passasjer i 4/4.<br />
Låtene deres skifter mellom det helt<br />
rolige og det helt storslagne. Og skifter<br />
gjør det titt og ofte. One Step Further,<br />
for eksempel, bygger seg opp<br />
fra noe helt rolig over i en 13/8 parti,<br />
videre til noe litt jazzaktig, litt polka<br />
(!) og så videre. Run starter litt Caravan-aktig<br />
(men det er bare utenpå)<br />
med jazzete rytmer, fløyte og en Pye<br />
Hastings-lignende vokal, en flott<br />
elpiano-solo dukker opp underveis,<br />
og hele tiden er musikken hektisk og<br />
løpende. Ja Run er virkelig en treffende<br />
tittel på denne låta.<br />
Scythe er dyktige låtskrivere som<br />
aldri henfaller til rutine og enkle<br />
løsninger. Den er krydret med lekkert<br />
pianospill (av Udo Gerhards) og<br />
resten av bandet holder også imponerende<br />
standard. Plata er et sjeldent<br />
eksempel på en 70-minutters<br />
plate som ikke føles for lang. Divor-<br />
STIRLING BRIG<br />
this way out<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2000<br />
Plateselskap Withani Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> WRSB 20000214<br />
Spilletid 57:42<br />
Petrus Bojanowski<br />
tirling Brig orienterer sine<br />
låter rundt sang og gitar, både<br />
stål, akustisk og el. gitar.<br />
Ellers brukes det standard bass og<br />
trommespill. Noen piano og orgeltoner<br />
her og der, krydrer musikken<br />
til et litt høyere nivå. That’s it.<br />
Du lurer nok på hvorfor i all verden<br />
<strong>Tarkus</strong> har fått en slik skive til<br />
anmeldelse? Det lurer faktisk jeg<br />
også på. Her er det veldig få spennende<br />
harmonier, ingen utfordrende<br />
rytmer, ingen skeive taktarter,<br />
ingen spesiell variasjon i instrumentering,<br />
ingen overraskelser, ingen<br />
polyfoni, ingen dynamikk, ingen<br />
inspirasjoner hentet fra jazz eller<br />
klassisk eller folkemusikk, etc, etc.<br />
Med andre ord, veldig lite progrock.<br />
OK. Spor <strong>nr</strong>. 4 og 7 (av 12) er litt<br />
pirrende, med assosiasjon til Led<br />
ced Land er en av de mest lovende<br />
debutplater jeg har hørt, og jeg tror<br />
ikke jeg tar store sjanser når jeg setter<br />
pengene mine på at dette er et<br />
band vi vil komme til å høre mer fra.<br />
:kommentar:<br />
Trond Gjellum<br />
Hvor mange band av denne typen<br />
trenger vi egentlig? For meg høres det<br />
ut som om denne gjengen har hørt på<br />
alt de har kommet over av IQ, Pallas<br />
og Marillion, blandet inn litt Dream<br />
Theater (hvem gjør vel ikke det i våre<br />
dager?) og kokt sammen en kjønnsløs<br />
suppe av neoprog. Her og der har de<br />
ansats med noen spennende taktarter<br />
og taktskifter, men med en så flat<br />
og bøttete produksjon, kombinert<br />
med en verdiløs vokalist, forsvinner<br />
alt som heter spenning ut døra ganske<br />
fort. Kan med fordel unngås.<br />
Utgiver<br />
Galileo Records<br />
Alpenstrasse 22<br />
2540 Grenchen, Sveits<br />
www.galileo-records.com<br />
Zeppelin og Echolyn. Stemningen<br />
er for øvrig litt psykedelisk og<br />
svakt melankolsk. OK, en blir faktisk<br />
litt hekta på noen av refrengene.<br />
Og musikerne spiller bra. Lydbildet<br />
er meget ryddig og klart.<br />
Men ellers er dette en nokså platt<br />
og kjedelig kommersialisert roots/<br />
pop/vise/rock utgivelse. Ikke<br />
akkurat noe en anbefaler et progrock<br />
publikum.<br />
Utgiver<br />
Withani Records<br />
322 Culver Blvd, P.O. Box 214<br />
Playa Del Rey, CA 90293, U.S.A.<br />
EZRA WINSTON<br />
ancient afternoons<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Italia<br />
Innspilt 1990<br />
Utgitt 1990/2000<br />
Plateselskap Musea/Rock Symphony<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4360.AR/RSLN 053<br />
Spilletid 55:39<br />
D<br />
Sven Eriksen<br />
enne plata ble opprinnelig<br />
utgitt på vinyl av et lite pla-<br />
teselskap i 1990, og nådde<br />
aldri ut til et publikum som ville ha<br />
tatt imot den med åpne armer. Nå<br />
har den fått sin lenge etterlengtede<br />
CD-utgivelse, på Musea i Europa, og<br />
på det brasilianske selskapet Rock<br />
Symphony for resten av verden.<br />
Og det var jomen på tide. Ezra Winston<br />
spiller en litt klassisk inspirert musikk<br />
som er spennende og vekslende,<br />
ambisiøst og særegent, elegant og<br />
mystisk på samme tid. Det er vanskelig<br />
å finne noen å sammenligne med,<br />
da musikken deres skifter karakter i<br />
ett sett, men komposisjonsmessig har<br />
de et visst slektskap med en dristig<br />
utagave av Steve Hackett, kanskje<br />
også med Underground Railroad, og<br />
innimellom framstår de gudbedremeg<br />
som et futuristisk Jethro Tull (dog<br />
uten Andersons vokal), eller en djevelsk<br />
Johann Sebastian Bach. De gjør<br />
mye bruk av messingblåsere i en setting<br />
som minner om Rainbow Theater,<br />
men ellers er de fullt og helt seg selv.<br />
Ancient Afternoons er en plate full<br />
av sære melodiganger og skrudde<br />
akkorder. Ja i det hele tatt, sjelden<br />
har jeg hørt så mange odde akkorder<br />
bli stablet på hverandre gjennom én<br />
plate – og likevel framstår musikken<br />
NATIONAL HEALTH<br />
playtime<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet England<br />
Innspilt 1979<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalog<strong>nr</strong> RUNE145<br />
Spilletid 71:35<br />
Trond Gjellum<br />
ational Health har vært<br />
beskrevet i en lenger artikkel i Net<br />
tidligere <strong>Tarkus</strong>, og for<br />
undertegnede er dette så absolutt et<br />
av mange favorittband. Derfor var<br />
det med stor spenning jeg imøteså et<br />
livealbum med bandet. Spenningen<br />
sank litt når jeg fikk høre at dette<br />
skulle være en innspilling av den<br />
siste kvartettbesetningen som ikke<br />
inkluderte keyboardmesteren Dave<br />
Stewart, og etter at albumet har<br />
snurret og gått i CD-spilleren min i<br />
lang tid, har spenningen sunket til<br />
et lavmål. Med veldig få unntak,<br />
består det meste av skiva av det jeg<br />
vil kalle formålssløs jamming. Å kalle<br />
dette improvisasjon er er en synd<br />
mot de bandene som virkelig har<br />
syslet med dette i et rockekontekst.<br />
De traller av vei uten særlig spenning<br />
eller dynamikk og sammenlig-<br />
som harmonisk og velklingende.<br />
Bandet står aldri lenge stille på ett<br />
sted, musikken skifter hele tiden<br />
karakter, fra klassisk-inspirert til<br />
det abstrakte, til det sugende rockete.<br />
De har på en måte grepet gode<br />
gamle Genesis og bragt dem direkte<br />
inn i vår tid. Litt på samme måte<br />
som franske Edhels, men Ezra Winston<br />
er adskillig mer sofistikerte, og<br />
mye mer spennende å lytte til.<br />
Plata har et veldig gjennomført<br />
musikalsk uttrykk, egentlig er den<br />
helt uten dødpunkter. Det oser kvalitet<br />
i alle ledd, det er en plate som<br />
fascinerer og gir meg lyst til å trykke<br />
inn «repeat»-knappen i det øyeblikk<br />
lyden toner ut. Trenger jeg å føye til<br />
at jeg unner alle å eie denne plata?<br />
Utgiver<br />
Musea Records<br />
138 Rue de Vallieères<br />
57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
En alternativ anmeldelse av denne<br />
plata finner du på våre websider<br />
www.tarkus.org<br />
net med den rå tyngden og brutale<br />
ondskapen i King Crimsons improvisasjoner<br />
på syttitallet, er dette mer<br />
eller mindre for impotent å regne.<br />
Akkurat som dette hørtes 65789345<br />
andre fusionband på slutten av syttitallet.<br />
Det er spilleteknisk på topp<br />
og en og annen kul solo slumper<br />
innom, men alt i alt er dette ikke<br />
verdt din oppmerksomhet, hvis du<br />
bare ikke må ha alt av bandet.<br />
Utgiver<br />
Cuneiform Records<br />
P O Box 6427 Silver Spring,<br />
MD 20907-8427, USA<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>16</strong> Side 25
Change language