St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

Det vises til nærmere omtale i kapittel 2 om skatte- og avgiftsopplegget.
7LOWDN IRU n EHGUH HIIHNWLYLWHWHQ L ¡NRQRPLHQ
Det er også behov for WLOWDN IRU n EHGUH HIIHNWLYLWHWHQ L ¡NRQRPLHQ. Flere av de
foreslåtte tiltakene særlig på skattesiden i budsjettet for 2002 bidrar til å bedre
økonomiens virkemåte. Det er også viktig å styrke konkurransepolitikken for å
understøtte en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det vises bl.a. til omtalen av
avviklingen av flypassasjeravgiften ovenfor.
Regjeringen vil kritisk gå gjennom omfanget og organiseringen av VWDWOLJ
HLHUVNDS. Et mer profesjonelt statlig eierskap vil over tid bidra til å styrke
næringslivet. For selskaper der staten fortsatt er en betydelig eier, legger
Regjeringen opp til at det må være et klart skille mellom statens rolle som eier og
som myndighetsutøver. I forbindelse med tilleggsproposisjonen foreslås det derfor
å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- og handelsdepartementet.
Regjeringen foreslår også at Stortinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre
statens eierandeler i de selskapene som forvaltes av Nærings- og
handelsdepartementet. Regjeringen vil i et eget framlegg til Stortinget i
vårsesjonen 2002 gi en samlet framstilling av eierskapspolitikken.
3HWUROHXPVIRQGHW
Miljøfondet, som er en integrert del av 6WDWHQV SHWUROHXPVIRQG, ble opprettet 31.
januar i år med en kapital på 1 mrd. kroner. Denne aksjeporteføljen investeres i 22
land i selskaper som enten har små skadevirkninger på miljøet eller har en
miljørapport eller et miljøstyringssystem av tilfredsstillende kvalitet. Regjeringen
vil øke kapitalen i Miljøfondet. Fondet økes med 1 mrd. kroner med virkning fra
tidlig i 2002. Regjeringen vil i tråd med Sem-erklæringen også se nærmere på om
uttrekksmekanismen for Petroleumsfondet kan tas i bruk ved alvorlige brudd på
våre forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene.
Det vises til nærmere omtale av Statens petroleumsfond i avsnitt 1.3.5.
'H ¡NRQRPLVNH XWVLNWHQH
,QWHUQDVMRQDO ¡NRQRPL
Den økonomiske veksten internasjonalt har avtatt markert det siste året, i første
rekke som følge av en betydelig avdemping av veksten i USA. Det var i
utgangspunktet ventet at veksten i Europa ville bli relativt lite påvirket av
avmatningen i amerikansk økonomi. Etter hvert har det imidlertid blitt klart at
ringvirkningene til de europeiske økonomiene, blant annet til Tyskland, er sterkere
enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er den pågående nedgangskonjunkturen i
Japan blitt ytterligere forsterket.
I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn at veksten internasjonalt ville ta seg opp
fra begynnelsen av 2002, bl.a. som følge av de betydelige pengepolitiske
stimulansene i USA. BNP-veksten for handelspartnerne ble på dette grunnlaget
anslått til vel 1½ pst. i 2001 og 2¼ pst. i 2002. Etter terroraksjonene i USA den 11.
september 2001 har de økonomiske utsiktene forverret seg ytterligere. Anslag for
den økonomiske veksten fra ulike prognosemiljøer er betydelig nedjustert, jf. figur
10