St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

,QYHVWHULQJHQH L IDVWODQGVEHGULIWHQH er noe nedjustert sammenliknet med
Nasjonalbudsjettet, særlig for 2002. Svakere produksjonsvekst reduserer behovet
for å utvide produksjonskapasiteten, samtidig som økt usikkerhet om den
framtidige økonomiske utviklingen kan føre til at enkelte prosjekter enten utsettes
eller reduseres i omfang. Fjerningen av investeringsavgiften fra 1. oktober vil også
kunne påvirke forløpet for investeringene gjennom 2002.
,QYHVWHULQJHQH L SHWUROHXPVYLUNVRPKHWHQ har falt markert de siste årene fra et
meget høyt nivå i 1998. Nedgangen ventes å fortsette i år og neste år, men
nedgangen anslås nå lavere enn i Nasjonalbudsjettet. For 2002 skyldes dette at
utbyggingen av Snøhvitfeltet trolig vil starte allerede neste år, mens det tidligere
ble lagt til grunn at prosjektet først ville bli igangsatt i 2004. 2OMHSULVHQH har falt
markert i etterkant av terrorangrepene mot USA den 11. september. Også prisene
for framtidig levering har falt. Oljeprisen anslås nå til 220 kroner pr. fat i 2001 og
185 kroner pr. fat i 2002, som er henholdsvis 10 og 15 kroner lavere enn til
Nasjonalbudsjettet.
Utviklingen i de norske eksportmarkedene og lavere investeringer både i
fastlandsbedriftene og i petroleumsvirksomheten vil bidra til å dempe
aktivitetsveksten i norsk økonomi i 2002. På den annen side vil det SULYDWH
NRQVXPHW trolig ta seg klart opp framover, først og fremst fordi skatte- og
avgiftslettelsene og lavere prisstigning i 2002 bidrar til en kraftig vekst i
husholdningenes disponible realinntekter. 2IIHQWOLJ NRQVXP anslås å øke med 2,1
pst. i år og 1,5 pst. neste år. Anslagene er uendret fra Nasjonalbudsjettet selv om
statsbudsjettets utgifter er redusert, jf. avsnitt 1.3.1. Dette må ses i lys av at deler
av utgiftsreduksjonen er foreslått på overføringssiden. I tillegg er prisveksten for
offentlig konsum justert noe ned, bl. a. som følge av lavere anslag for energi- og
importpriser og lavere avgifter. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-
Norge til 1,6 pst. i 2002, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn i Nasjonalbudsjettet.
BNP i alt anslås å øke med 2,7 pst. neste år, etter en vekst på 1,6 pst. i år.
Nedjusteringen av vekstanslagene for norsk økonomi reflekteres også i anslagene
for DUEHLGVPDUNHGHW. For inneværende år kan tilgjengelig korttidsstatistikk tyde
på at etterspørselen etter arbeidskraft er noe dempet i enkelte sektorer, særlig i
deler av privat tjenesteyting. I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn at antall
sysselsatte personer ville øke i takt med arbeidsstyrken og at AKU-ledigheten ville
holde seg på 3,4 pst. både i år og neste år. Det ligger nå an til at antall sysselsatte
personer vil øke noe svakere enn arbeidsstyrken, og en har lagt til grunn en
sysselsettingsvekst på 8000 personer, eller 0,3 pst. både i år og neste år. Med en
vekst i arbeidsstyrken nær det demografiske endringer skulle tilsi, anslås AKUledigheten
til 3,5 pst i år og 3,6 pst. neste år.
Ifølge den kvartalsvise lønnsstatistikken var lønnsveksten fra første halvår i fjor til
første halvår i år høyere enn i tilsvarende periode i fjor. I industrien økte
lønningene med 4,4 pst., mens lønnsveksten var 4,8 pst. i forretningsmessig
tjenesteyting og eiendomsdrift. For alle grupper under ett anslås den
gjennomsnittlige nUVO¡QQVYHNVWHQ til 4½ pst. i 2001 og 4¼ pst. i 2002, jf. tabell
1.2. Anslaget for neste år er basert på at det gis moderate lønnstillegg.
Utviklingen i NRQVXPSULVHQH gjennom inneværende år har vært preget av
avgiftsendringer og økte elektrisitetspriser. Tolvmånedersveksten i
konsumprisindeksen avtok fra 4,3 pst. i mai til 2,4 pst. i september. Den svake
17