St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

I budsjettforslaget til de regionale helseforetakene legges til grunn en samlet
investeringsramme for 2002 på om lag 2,8 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner
finansieres innenfor basistilskuddet og 0,4 mrd. kroner tilføres fra øremerkede
tilskudd. Denne rammen bygger på gjennomsnittlig investeringsnivå i
spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet. I denne rammen legges det til grunn at de
regionale helseforetakene skal gjennomføre de nasjonale planene som er lagt for
kreft og utstyrssatsing, investeringsplanen for psykisk helsevern, samt andre
pågående investeringsprosjekt i bygg og anlegg.
I St.prp. nr. 1 (2001-2001) er det pekt på usikkerheten knyttet til om de samlede
investeringsplaner sammen med pågående investeringer i sykehussektoren, som i
dag skjer i regi av fylkeskommunene, lar seg innpasse i budsjettrammen. Samtidig
ble det varslet en gjennomgang av situasjonen for å kartlegge
investeringsprosjektenes omfang og økonomi, alle typer bindinger og forpliktelser,
samt foreslå en nasjonal prioritering og forslag til finansiering. Videre står det i
St.prp. nr. 1 (2001-2002) at ”Dette vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2002. Investeringsrammen vil også bli vurdert i denne sammenheng.”
Helsedepartementet vil initiere tiltak, allerede fra 1. januar, som sikrer styring av
investeringsområdet i 2002. Arbeidet skal skje i samarbeid med styrene for de
regionale helseforetakene, slik at de kan komme med synspunkter på prioriteringer
innenfor egen region, og slik at det ansvar som påhviler styrene på dette området
blir klargjort.
Helsedepartementet vil frem til Revidert nasjonalbudsjett 2002 forestå en kritisk
gjennomgang av alle planlagte og godkjente investeringer av en viss størrelse som
bakgrunn for forslag til prioritering og finansiering. Investeringsrammen vil som
varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) bli vurdert på nytt i denne sammenheng. Etter at
Stortinget har behandlet revidert nasjonalbudsjett, forutsettes samlet ansvar,
styring og oppfølging av byggeprosjektene å tilligge de regionale helseforetakene,
herunder at det regionale helseforetaket kan plassere ansvaret i helseforetakene.
For å ta høyde for usikkerhet knyttet til tidspunktene for de forskjellige
innbetalings- og utbetalingsstrømmene i helseforetakene og uforutsett utgifter,
foreslås det at de regionale helseforetakene gis adgang til å inngå avtale om
driftskreditter. Denne adgangen foreslås begrenset oppad til 1 mrd. kroner til
sammen for de fem regionale helseforetakene. Regjeringen vil fram mot 2003
jobbe videre med tilpasning av tilskuddssystemene til den nye
organisasjonsmodellen for sykehusene, og legger bl.a. opp til å minimere behovet
for driftskreditter.
- Konklusjon
Informasjon om driftsøkonomi, investeringer og behandlingsaktivitet i
spesialisthelsetjenesten vil fra 1. januar 2002 rapporteres direkte til staten som
eier. Aktivitetsveksten i sykehusene tom. 2. tertial 2001 ligger over
årsvekstanslaget for inneværende år, noe som kan nødvendiggjøre økt
overslagsbevilgning til ISF for 2002. Det knytter seg i tillegg usikkerhet til det
samlede nivået på driftskostnadene for spesialisthelsetjenesten ved inngangen til
2002, og om utviklingen i forbruket av basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene neste år. Regjeringen vil derfor i Revidert nasjonalbudsjett for
2002 komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med
119