St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping
og produktivitet – både i offentlig og privat sektor.
Regjeringen vil legge vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken.
Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av
oljeinntektene i økonomien slik det var bred enighet om ved Stortingets
behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig
rettes inn mot reduserte skatter og avgifter og andre tiltak som kan øke vekstevnen
i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og
innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente
blir minst mulig.
Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting,
både på kort og lang sikt. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk konkurranseutsatt
sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende for å bestemme omfanget på offentlig og
privat sektor. Regjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende
veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-
Norge.
Regjeringen vil videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i
arbeidslivet gjennom moderate inntektsoppgjør bidrar til å sikre en fortsatt sterk
konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.
Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik den ble trukket opp i St.meld. nr.
29 (2000-2001) i vår, og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Pengepolitikken
skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil
økonomisk utvikling.
'HQ ¡NRQRPLVNH XWYLNOLQJHQ
En oppdatert gjennomgang av utsiktene for norsk og internasjonal økonomi gis i
avsnitt 1.2. Norsk økonomi påvirkes av utviklingen internasjonalt. Særlig gjelder
dette for de eksportrettede delene av næringslivet. Usikkerheten i den økonomiske
utviklingen har økt etter terroraksjonene i USA.
Flere forhold bidrar imidlertid til å dempe utslagene på norsk økonomi av svakere
internasjonal vekst. I motsetning til f.eks. i USA er husholdningenes finansielle
situasjon i Norge samlet sett svært solid, og det ventes sterk vekst i kjøpekraften
neste år, bl.a. som følge av skatte- og avgiftslettelser og lavere prisstigning. Videre
ventes investeringsaktiviteten i Nordsjøen i liten grad å bli påvirket, så lenge
oljeprisen ikke blir liggende på et lavere nivå enn i dag.
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 1,6 pst. i 2002, mens anslaget i
Nasjonalbudsjettet var 1,9 pst. Det er tegn til noe svakere etterspørsel etter
arbeidskraft i enkelte sektorer. Arbeidsledigheten slik den måles i
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) anslås til 3,6 pst. i 2002, mens anslaget i
Nasjonalbudsjettet var 3,4 pst.
Arbeidsmarkedet framover vil likevel fortsatt være preget av mangel på
arbeidskraft i mange sektorer. Dette gjør det krevende å få lønnsveksten ned mot
nivået hos våre handelspartnere. Anslaget på lønnsveksten fra 2001 til 2002 i
Nasjonalbudsjettet var 4¼ pst. Anslaget for neste år er basert på at det gis
moderate lønnstillegg. Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen for
lærerne i grunn- og videregående skole vil isolert sett bidra til å øke
5