St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

1\ SRVW )ULYLOOLJ UXVPLGGHOIRUHE\JJHQGH DUEHLG NDQ RYHUI¡UHV
I St. prp. nr. 1 (2001-2002) er tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid
ført opp under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 70.
I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan flyttes bevilgningen til
kap. 614 ny post 71.
Det foreslås bevilget 59,95 mill. kroner for 2002.
3URJUDPNDWHJRUL (OGUH RJ IXQNVMRQVKHPPHGH
.RPPXQHQHV EHKDQGOLQJ DY V¡NQDGHU RP WMHQHVWHU IUD VWHUNW SOHLHWUHQJHQGH VRP
¡QVNHU n IO\WWH WLO NRPPXQHQ
I St.meld. nr. 4 (2000-2001) ble det varslet at departementet i 2001 ville innhente
ny informasjon om hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr.
8:69 (1998-1999) - Forslag fra stortingsrepresentantene Gunhild Øyangen og
Sylvia Brustad om at omsorgstrengende mennesker som flytter til en kommune
sikres samme adgang til sykehjemsplass eller omsorgsbolig som kommunens
øvrige innbyggere - og presiseringene i rundskriv I-43/99 - Ansvaret for å yte
pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom
kommunene.
Sosial- og helsedepartementet ba i mai i år landets Fylkesleger og Fylkesmenn om
å innhente ny informasjon fra kommunene, og foreta en vurdering av hvordan
kommunene følger opp intensjonene i Dokument nr. 8:69 og presiseringene i
rundskriv I-43/99.
Departementet har mottatt svar fra 17 Fylkesleger og 18 Fylkesmenn. 14
Fylkesleger og 15 Fylkesmenn oppgir at kommunene følger opp intensjonene i
Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i I-43/99. Kommunene i disse
fylkene verken avviser eller avslår søknader om tjenester med den begrunnelse at
vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet.
De resterende Fylkesleger/Fylkesmenn oppgir at de fleste kommuner oppfatter
rundskriv I-43/99 som tilstrekkelig klargjørende i forhold til hvordan slike saker
bør håndteres. I felles svar fra Fylkeslege og Fylkesmann i ett fylke er det
kommentert at det er deres inntrykk at sterkt pleietrengende i praksis har
begrensede muligheter for å flytte til en annen kommune, og at det spesielt synes
vanskelig å få forhåndstilsagn på nødvendige tjenester i de store byene.
Ingen Fylkesmenn, Fylkesleger eller kommuner tar til orde for å begrense
adgangen for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov til å bosette seg
hvor de vil, gjennom å stille krav om at disse personene må bo eller oppholde seg
innenfor kommunegrensen for å få behandlet en søknad om helse- eller
sosialhjelp.
Tilbakemeldingen viser at enkelte kommuner særlig har tre typer bekymringer.
Enkelte små kommuner med "godt rykte" på tjenestene er bekymret over at de vil
få en økende pågang av sterkt pleietrengende personer. Noen kommuner peker på
at det er vanskelig å prioritere brukere som har tilbud i annen kommune framfor
kommunens egne innbyggere som har behov for tjenestene. Flere problematiserer
de økonomiske konsekvensene flytting av sterkt pleietrengende medfører og tar til
109