St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

Kombinasjonen av utsikter til svakere økonomisk vekst internasjonalt, som særlig
vil ramme industrien, sterkere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere, en sterk
kronekurs og et høyt rentenivå, tilsier at det nå først og fremst er pengepolitikken
som bør stimulere aktiviteten i økonomien. De nye retningslinjene for den
økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klarere rolle i å
stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på at budsjettet
skal gi rom for lavere rente framover. Norges Bank har signalisert at banken nå
anser det som mer sannsynlig at prisstigningen med uendret rente blir lavere enn
det fastsatte målet på 2½ pst., enn at den blir høyere. En mer ekspansiv
finanspolitikk vil redusere mulighetene for en rentenedgang. Dette ville være en
uheldig politikkombinasjon som kunne bidra til å styrke kronen, noe som vil
ramme konkurranseutsatt næringsliv. En slik politikksammensetning ville svekke
tilliten til de nye retningslinjene for budsjettpolitikken.
I vurderingen av innretningen av budsjettpolitikken for 2002 legger Regjeringen
vekt på at den nye handlingsregelen i seg selv innebærer en økning i bruken av
oljeinntekter over statsbudsjettet fra 2001 til 2002. I forhold til de fleste andre
OECD-landene innebærer budsjettopplegget en forholdsvis sterk ekspansiv
impuls, selv om mange av disse landene har høyere arbeidsledighet, mer ledige
ressurser og et klart lavere kostnadspress enn det Norge har.
Regjeringen har samtidig lagt vekt på at budsjettpolitikken skal legge et grunnlag
for et lønnsoppgjør til våren som næringslivet kan bære. Det hviler også et ansvar
på arbeidslivets parter for å bidra til at lønnsveksten nå kommer ned mot nivået
hos våre handelspartnere.
+RYHGWUHNNHQH L EXGVMHWWSROLWLNNHQ IRU
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen følgende budsjettopplegg for 2002:
- Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2002 på 26 mrd. kroner i
2002, dvs. det samme som i Nasjonalbudsjettet 2002. Dette innebærer at en
følger handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning av anslått kapital i
Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret.
- Bokførte skatter og avgifter reduseres med nær 7,2 mrd. kroner i 2002
sammenliknet med en videreføring av reglene for 2001. Dette er om lag 3,4
mrd. kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg. Påløpte skatter og
avgifter reduseres samlet med drøyt 11,8 mrd. kroner, som er nær 4,2 mrd.
kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg.
- En reell, underliggende vekst i utgiftene på statsbudsjettet på vel 6 mrd. kroner
eller om lag 1¼ pst. Det reelle nivået på utgiftene i 2002 er nedjustert med 1,6
mrd. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.
- En reell økning i de samlede inntektene til kommunene på om lag 3¾ mrd.
kroner, tilsvarende om lag 2 pst. i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble
anslått i Kommuneproposisjonen. Dette er om lag ¼ mrd. kroner mer enn det
som ble foreslått i Nasjonalbudsjettet, noe som i hovedsak skyldes lavere
prisvekst på kommunal tjenesteyting. For 2001 er kommunenes anslåtte
inntekter økt med 1,2 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2002 som følge av
høyere anslag på skatteinngangen.
De foreslåtte skatte- og avgiftslettelsene er om lag 2 mrd. kroner høyere enn
foreslåtte utgiftsreduksjoner. Skatteinntektene (aktivitetskorrigert) er oppjustert
7