Mai - Politi forum

fra forsvarer, og få med i saken at han er
spurt. Dette kan gi nyttig informasjon og
vise at man tar objektivitetskravet alvorlig.
Rimelig imøtekommenhet over for
forsvareren kan demme opp for urimelige
beskyldninger om ensidig etterforsking og
unødvendig bruk av private etterforskere,
forklarer Kallerud.
– forbudt å true
Et avhør handler mye om å få kontakt,
og det kan i noen situasjoner være hensiktsmessig
at avhører og siktede blir noe
kjent før man formaliserer samtalen til et
avhør. Dette er nærmere regulert i riksadvokatens
rundskriv nr. 3/1999 pkt. VI.
For å hjelpe hukommelsen er det kjent
at det kan være en fordel å reise ut på
stedet der handlingen har foregått. Dette
gjør at det lett blir en del samtaler, som
ikke er formalisert som avhør. Og går
vi noen år tilbake skjedde det nok at
etterforskeren etter en slik kjøretur kom
tilbake til kontoret med en ferdig tilståelse,
klar til å skrives ned.
En annen kjent situasjon er at en person
som har blitt pågrepet på åstedet for en
alvorlig handling har behov for «å tømme
seg» og benytter anledningen fra baksetet
i politibilen.
– Problemet i slike situasjoner er at
notoriteten mangler og det kan være
uklart om man reelt sett var over i en
av hørs situasjon. Kan etterforskeren
be skyldes for press eller for å ha kommet
med lovnader? Og hva er gjort kjent av
rettig heter og opplysninger fra etterforskingen
for øvrig, spør Kallerud.
– Selv om politiet selvsagt ikke er
avskåret fra å høre på hva siktede sier og
dette kan gi viktig informasjon, anbefaler
jeg at man relativt raskt kommer inn i en
formell avhørssituasjon og unngår for
tette kameratslige bånd. La gjerne andre
enn den som står for avhøret ta seg av
fremstillinger. Og husk at hvis du begynner
å konfrontere siktede med opplysninger
eller å stille mer inngående spørsmål,
er du over i en avhørssituasjon.
Han advarer også mot å bruke varetekt
som et pressmiddel for å «mørne» en
vanskelig siktet.
– Det er ganske enkelt forbudt å true
med varetektsfengsling. En annen sak er
at man på spørsmål må kunne gi korrekt
informasjon om hva som er årsaken til
politiets ønske om varetekt og hva som
kan endre dette ønsket, - for eksempel at
siktede ikke har gitt forklaring og at det
derfor er fare for bevisforspillelse. For å
unngå at slik informasjon oppfattes som
en trussel, bør også dette gjøres med god
notoritet, for eksempel gjennom opptak
med lyd og bilde.
forberedelse og
gjennomføring av avhør
Riksadvokatens generelle inntrykk er at
avhørene gjennomgående er gode og at
de er bedre enn før. Det er økt bevissthet
om avhørssituasjonen og språk og stil er
blitt bedre.
– Husk at slurv med formen smitter
over på innholdet. God forberedelse er
alfa og omega. Den som avhører må vite
med sikkerhet hvilke vilkår som stilles
for at et forhold skal rammes med straff,
ellers blir det lett mangler i avhøret. Be
om veiledning fra påtalemyndigheten om
nødvendig. Det kan også være påkrevd
at avhøreren kjenner til funn fra åsted
og andre opplysninger i saken, sier
Kallerud.
Fra sitt ståsted øverst i påtalemyndigheten
har Kallerud ett hjertesukk:
– Ikke sjelden ser vi at avhøret for dårlig
belyser om siktede har handlet forsettlig,
eller om handlingen bare var uaktsom.
For å gjennomføre et godt avhør må den
som avhører vite presist hva som ligger i
lovens begrep, for eksempel «forsett». I en
drapssak er det ikke nok å konstatere at
siktede opplyser at han ikke ønsket at det
skulle gå så galt. Her bør det stilles oppfølgingsspørsmål
om hva siktede tenkte
om følgene, basert på allerede klarlagte
fakta (for eksempel at han førte en kraftig
kniv dypt inn fornærmedes mage).
– Som en tidligere kollega sa det: «Det er
forskjell på å avhøre og å høre på».
MAI 05|2008 POLITIFORUM 15