Mai - Politi forum

Austbø stikker så vidt opp av havet
utenfor Sandnessjøen. Rett sør for
Dønnamannen, nord for Vega. På en
solskinnsvarm vårdag i slutten av april
er øya selve symbolet på nordnorsk sommeridyll.
Fraflyttede hus er omgjort til
ferieboliger. Småbåtene ligger klukkende
til kai. Tjelden har kommet tilbake fra
vinterferie i varmere strøk. Det er lite
som minner om kulden, mørket og den
fryktelige uvissheten som møtte de ni
lensmannsbetjentene og åtte mann fra
UEH-laget under politiaksjonen for 10
år siden.
Psykiatrisk Pasient med våPen
Den skjebnesvangre ettermiddagen den
10. mars fikk lensmannskontoret på
Herøy melding om at det på naboøya
var en psykiatrisk pasient som hadde
kommet med trusler om å skyte alle
som nærmet seg barndomshjemmet. På
Herøy lensmannskontor ble meldingen
vurdert til å være så alvorlig at de ba om
bistand fra nabokontoret – Alstahaug og
Leirfjord lensmannskontor. Utrykning
ble foretatt av i alt ni lensmannsbetjenter.
Da politifolkene kom frem til øya med
båten, ble de tatt imot av kjentfolk. Det
ble for politiet kjent at mannen ikke bar
på en alminnelig rifle. En nabo hadde lånt
han en rifle kaliber 308 Magnum påsatt
POLITIDRAPENE PÅ AUSTBØ
– SKAL IKKE
GLEMME
10 år har gått siden de fatale skuddene ble avfyrt av en psykiatrisk
pasient som drepte to politifolk på den lille øya austbø på Helgelandskysten.
Foranledningen til tragedien skjer daglig for operative
politifolk over hele landet. det er om å gjøre at disse sakene
ikke får et like uvirkelig resultat.
Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt
en lysforsterkende kraftig kikkert. Utstyr
kapabelt til å drepe på lang avstand. Med
kraft nok til å skyte igjennom hus.
marerittet
Mannen var i sitt eget hus, og en skarpskytter
ble satt ut som sikring før øvrige
mannskaper startet isolering. I denne
fasen forlot gjerningsmannen huset, og
var i drift i området.
Samfunnshuset på øya fungerte som et
samlingssted. Derfra ble planene lagt.
Evakuering av omkringliggende beboerne
startet. Det var natt, og i enkelte hus
fikk de ikke svar på telefonoppringninger.
Betjentene utgrupperte til forskjellige
observasjonsposter for å få en best mulig
oversikt. To betjenter tok seg inn i et
ubebodd hus bare 70-80 meter unna. Det
var avgjørende å finne ut hvor mannen
befant seg. Det var to tre kuldegrader,
østlig kuling og snøfokk. Det skiftet
fra god sikt til «whiteout» på sekunder.
Månen lagde lange skygger i det snødekte
åpne landskapet. Det ble klart at
mannskapet måtte innomhus, ute ville de
raskt få forfrysninger.
Det var lensmannsbetjent Trond
Kirkeby fra Alstahaug og Leirfjord
lensmannskontor som hadde rollen som
operativ uteleder. Han var kjent i området.
Men enda bedre kjent var lensmann i
Hærøy og Dønna, Sigurd Wang. Sammen
tok de det risikofylte oppdraget med å
forsøke å evakuere beboere de ikke fikk
telefonkontakt med. Kirkeby var utstyrt
med MP-5 og verneutstyr. Wang kun
med verneutstyr. Han var ikke operativt
godkjent, men bar på mye kunnskap
om menneskene der, stedet og de lokale
forholdene. De gikk ut på et oppdrag der
alle lyder ble slukt av vinden og nysnøen,
der observasjonsforholdene var særlig
vanskelige. Og ute var en psykiatrisk
pasient med våpen.
Ute var også lensmannsbetjent Svend
Morten Reinertsen sammen med en kollega
og kjentmannen for å observere.
Plutselig kom gjerningsmannen gående
på den smale bygdeveien. Han bar på
ei rifle i høyre hånd. Tre livredde menn
presset seg ned i snøen, sikre på at de var
oppdaget og at de ville bli skutt. «Han ga
et bestemt inntrykk av at han var på jakt,
og en følelse av at det ikke var kråker han
jaktet på – men noe ganske annet. Det var
en besluttsomhet ved ham som fikk det til
å gå kaldt nedover ryggen min», forklarte
Reinertsen i Alstahaug herredsrett.
– Det ville vært uforsvarlig å pågripe
mannen ute i åpent terreng. Han hadde
alle fordeler – et treffsikkert slagkraftig
våpen med lyssterkt kikkertsikte, forklarte
Svend Morten Reinertsen.
MAI 05|2008 POLITIFORUM 23