Mai - Politi forum

Politiets
skjeve
verden
Bomerangspøken
Utallige mailer ble da sendt fra den
syndiges maskin til andre i etaten, med
ymse innhold. Her kan nevnes søknader
til divisjonsleder om fri for å gå til
Haukeland Sykehus, og avdeling for
veneriske sykdommer, til kinoinvitasjoner
og påmelding til dugnad. Selv må jeg
nok erkjenne at jeg lett falt for fristelsen
til å tulle med mine kollegaer. Tror ikke
det hjelper å beklage dette nå.
Men denne historien handler ikke om
meg, men om en annen av mine gode kollegaer
i Bergen. Vi kan kalle ham Ivar.
Sammen med resten av divisjonen
hadde Ivar opplæring i det den gang så
nye dataprogrammet PO. Vi satt i en
hestesko på parolerommet, og alle hadde
hver sin pc som var koblet opp til politinettet.
Instruktøren vår, Jarle, hadde
også egen pc, og denne var koblet til en
projektor, slik at han kunne instruere via
lerretet.
Ivar, som hadde vært fæl til å glemme
å logge seg av tidligere, og av den grunn
blitt utsatt for utallige spøker, hadde nå
klekket ut en plan for å gjøre hevn mot
en av dem som hadde spilt ham et puss.
Da timen var slutt, og de andre gikk ut
av klasserommet for å trekke nødvendig
med frisk luft, ble Ivar sittende igjen. Når
alle de andre hadde forlatt parolerommet,
skulle Ivar slå til. Han gjorde seg
liten bak sin egen maskin, slik at de andre
ikke skulle registrere at han ble igjen, og
for å forsikre seg om at ingen sto i døren,
tok han en kontrolltitt før han returnerte
til maskinen han skulle utføre sin geniale
plan.
Ivar skulle ta igjen på sidemannen
sin, og i planen hadde han til hensikt å
la offeret bli gjort til latter for flere ved
Bergen politistasjon. Han satte seg ned
bak maskinen, og skrev følgende overskrift
og tekst:
– Er du interessert?
– Hei! Jeg har i lengre tid ønsket å
utforske min bifile legning, og i den forbindelse
er DU en mann med de masku-
Tiden er slutten av 90-tallet, og det å
etterlate sin datamaskin mens en selv
var pålogget, var synonymt med å bli
tullet med. Av Vidar Arnesen
line egenskapene jeg søker etter. Ta gjerne
kontakt dersom du har samme følelser.
Jeg håper dette kan bli mellom oss.
Deretter sendte Ivar mailen til flere tjenestemenn
ved Bergen politistasjon, blant
annet til instruktør Jarle. Sistnevnte ble
valgt, da han som sagt hadde sin maskin
koblet til lerretet foran hele divisjonen,
og håpet til Ivar var at mailen ble vist for
alle.
Etter å ha utført sin geniale plan, låste
Ivar maskinen og gikk ut for å trekke litt
frisk luft før timen igjen skulle begynne.
Han snek seg ut av klasserommet, for å
unngå å bli avslørt.
Da timen startet, satte Ivar seg ned
bak maskinen sin, og ventet spent som
en unge før julaften. Og alt gikk etter
planen, i hvert fall nesten etter planen.
Jarle kom tilbake, og oppdaget at han
hadde fått en mail med overskriften «Er
du interessert?» Han så at den kom fra
en av elevene i klassen. Jarle skjønte nok
umiddelbart at dette var en tullemail,
og tillot seg å vise den for hele klassen.
Da klassen fikk se mailen på lerretet,
eksploderte de i en kjempelatter. Alle lo,
bortsett fra en person, nemlig Ivar. For til
sin store overraskelse hadde han i sin iver
da planen ble utført, satt seg tilbake til
sin egen maskin, og skrevet mailen fra sin
egen identitet. Latteren i parolerommet
ble ikke mindre da Ivar måtte erkjenne at
han selv hadde stått for mailen som var
sendt, og at hensikten egentlig var å gjøre
opp gammel gjeld.
Stafettpinnen sender jeg videre til en
annen kollega ved Bergen politistasjon,
astronauten Ole Jakob Malmo.
utenlandsnytt
When Grandma Goes
To Court
Lawyers should never ask a Mississippi
Grandma a question if they aren›t prepared
for the answer.
In a trial, a Southern small-town prosecuting
attorney called his first witness,
a grandmotherly, elderly woman to the
stand. He approached her and asked,
‹Mrs. Jones, do you know me?›
She responded, ‹Why, yes, I do know
you, Mr. Williams. I›ve known you since
you were a boy, and frankly, you›ve
been a big disappointment to me. You
lie, you cheat on your wife, and you
manipulate people and talk about them
behind their backs. You think you›re a
big shot when you haven›t the brains to
realize you›ll never amount to anything
more than a two-bit paper pusher. Yes,
I know you.›
The lawyer was stunned. Not knowing
what else to do, he pointed across
the room and asked, ‹Mrs. Jones, do
you know the defense attorney?›
She again replied, ‹Why yes, I do.
I›ve known Mr. Bradley since he was a
youngster, too. He›s lazy, bigoted, and he
has a drinking problem. He can›t build
a normal relationship with anyone,
and his law practice is one of the worst
in the entire state. Not to mention he
cheated on his wife with three different
women. One of them was your wife.
Yes, I know him.›
The defense attorney nearly died.
The judge asked both counselors to
approach the bench and, in a very quiet
voice, said, ‹If either of you idiots asks
her if she knows me, I›ll send you both
to the electric chair.
MAI 05|2008 POLITIFORUM 51