nordmøre museum

vene til stødighet osv. I tillegg manglet det en del utstyr og redskaper
som trengtes for å gjøre en hel arbeidsoperasjon.
Ved hjelp av Fladseth startet så en lang prosess fram til blikkenslagerutstilling
og verksted i Hjelkrembrygga. Med hjelp av Fladseth startet
vi arbeidet med å få bord og benker i orden, og våre ambisjoner økte
i takt med arbeidets gang: Vi øynet etter hvert en mulighet til å få forbedret
utstillingen slik at det også gikk an å demonstrere håndverket
eller til og med lage enkelte ting der.
Ettersom tida gikk, innså vi at vår blikkenslager måtte få mer frihet
til å utforme utstillingen. (For enda var det en utstilling). Dette var
egentlig vår eneste mulighet etter at vi først hadde startet prosessen.
Konservatoren måtte ta et oppgjør med sine idealbilder, eller kanskje
han heller måtte «sluke noen kameler?». Vi har f. eks. akseptert at redskapene
brukes og slites på under arbeidet. Når et håndverk skal bevares
som en prosess, berettiger dette en mindre sakral holdning til gjenstandene
enn det som er vanlig på et museum. Det estetiske aspektet i
utstillinga må vi også ha overbærenhet med. Det viktigste for oss har
vært å få til et funksjonelt verksted.
118
Nytt handtak på loddebolt. Foto: Marit H. Mehlum 2000.
Vi har også godtatt at blikkenslageren bruker plastgjenstander og
endel moderne redskaper når han trenger det. Dette er også en del av
utviklinga og historia, og minner oss på at vi tross alt lever i år 2001.
En annen utfordring har vært å la blikkenslageren foreta de nødvendige
reparasjoner av redskaper og maskiner slik at han kan bruke dem i
arbeidet. Mye av redskapsinventaret var ødelagt og manglet deler. Det
var for eksempel en god del av utstyret som manglet handtak eller
andre deler. Dette har blikkenslageren fått smidd nytt og sveiset / påmontert
de gamle redskapene. En del maskiner har fått påsveiset nytt
fundament og har fått til dels flere større reparasjoner som er godt synlige.
Etter at blikkenslageren hadde fått forandre utstillingen slik at han
kunne demonstrere håndverket, kom behovet for å ta nye rom i bruk for
å utvide utstillingesn. Nå var egentlig grunnlaget lagt for at utstillingen
gikk over til å bli et verksted. Det ble laget arbeidsbord og benker til å
lage takrenner, fiskekasser og mange andre blikkgjenstander. Samtidig
startet vi en innsamling av utstyr som vi trengte ut fra blikkenslagerens
behov.
Kontakten med lauget og blikkenslagere rundt omkring førte til at vi
fikk tak i en del gammelt utstyr som stod bortgjemt i låver og kjellere.
Etter hvert omfatter samlingen av blikkenslagerredskaper og utstyr
flere tusen gjenstander.
Utstillingsdelen består i dag av ett rom, det opprinnelige. Her er fortsatt
tekster og gjenstander oppstilt på ganske tradisjonelle måter. I
bryggas svalegang er det nå blitt verksted som tilfredsstiller blikkenslagerens
behov til rett arbeidsstilling osv.
Rundt omkring i verkstedet er det løst plassert noen fotografier av
arbeidsstillinger m.m. Disse fotografiene kan lett flyttes på. Etter hvert
er planen å få til noen søyler med en del primærinformasjon om
arbeidsmåter osv. Dette har vi vært nødt til å gjøre ut fra det faktum at
blikkenslageren ikke er tilstede hele tiden. Det må være praktisk mulig
for en guide å kunne ta formidlingsdelen store deler av året. En er imidlertid
helt avhengig av å ha folk tilstede i verkstedet/utstillingen som
kan formidle det til dels kompliserte håndverket.
Vi har også laget en benk inne i verkstedet der vi har stilt ut endel
blikkenslagerprodukter som er gode å vise fram i en formidlingssituasj
on.
119