nordmøre museum

til Byskogen var derfor å reise «på landet». Før Nordsundbrua ble reist
i 1936, var det bare motorbåten «Minde» som med motorisert ferdsel,
knyttet denne hagekolonien til Kristiansund. Alternativet var å ta sundbåten
og gå resten av strekningen innover den kronglete vegen.
«Minde» var som et «Sesam» til landliv og avkobling både for barn og
voksne.
Jeg har nevnt at bestefar ikke var far til mor. Mormor hadde mor med
seg på armen, da hun ble gift med bestefar. Men for meg bærer han med
rette navnet «beste far» Etter mormors død under spanskesyken i 1918,
giftet han seg ikke opp igjen. Mor sørget for husholdet så lenge han
levde, og jeg fikk en som tok seg av meg langt ut over det som en venter
av en bestefar.
Om jeg har mine intellektuelle «gener» fra mor, har jeg alltid tillagt
bestefar æren for mine praktiske ferdigheter. Han var liten av vekst og
gikk under navnet «Likj-Olsen».Jeg tror ikke det var ment sjikanøst. Så
mange «Olsen» det var i byen, var «Likj-Olsen» et navn som ikke var
til å ta feil av. En sinnatagg var han også, og stakkars den som kom ut
for hans vrede. Han drev visst en tid som kaiarbeider, og han er omtalt
som en meget aktiv person som gjerne slo et slag for å bedre arbeidsforholdene
for losse- og lastelagsarbeiderne, dersom bind V1 s.131ff av
Kristiansunds historie er troverdig. Men det var lenge før min tid. Jeg
husker ham først som en som drev sjokoladeforretning. Men han må ha
vært en urolig sjel, for senere var han kolportør for Sverdrup. Eller var
han kanskje et halvt århundre forut for en tid der «omskolert» nærmest
er blitt en yrkestittel? Hans urolige «yrkeskarriere» forstår jeg bedre
når jeg tenker på hytta i Byskogen som var under stadig forandring.
Tålmodet og kjærligheten hans strømmet desto mer over meg. Når
jeg fikk så mange praktiske ferdigheter, er det fordi han lot meg slippe
til, like til å ro alene over Omsundet en dag med sterk vind. Han var
dristig mot en 11-åring. Det var nemlig meget sterk strøm i dette sundet.
Der fløt det også massevis av kassabord omkring som rekved fra
Rena Bruk som vi guttene syntes det var morsomt å få tak i til våre
«byggverk». Enn om jeg la inn årene og forsøkte meg på å samle drivved
ute i sundet ? Han sto imidlertid hele tiden nede i båtstøa og fulgte
med. Der lå det nok av båter som han kunne låne om han måtte støtte
smågutten.
Den lille hytta hans - den minste av alle - og Minde Hagekoloni med
«omliggende herligheter» er min ungdoms sommerparadis. Hytta
hadde dører på alle sider, om enn ikke samtidig. Han flyttet trappa fra
kjøkkenet opp til det trange loftet som andre idag skifter parkeringsplass
for å si det med en mild overdrivelse. Kjøkkenbenken og vedkomfyren
fulgte med i interiørreguleringen. Alt som ble reparert eller
forandret, skulle også males, innvendig og utvendig. Taket skulle vøles
og smøres med tjære. Grunnmur og kjeller kom etter hvert, og ettersom
kjelleren i aller høyeste grad var uferdig, ble det til stadighet behov for
«forbedringer». Hytta ligger der fremdeles Jeg antar at kjelleren er like
uferdig idag som i min tid. Den ble i alle fall ikke ferdig i bestefars tid.
Katastrofen med riksvegen gjennom dette paradiset og raseringen av
bestefars hageanlegg, skal jeg gå forbi. Men minnene fra den tiden med
de fantastiske somrene sammen med mange barn og unge og det fine
samspillet over generasjonskløften, lever sikkert i minnet til de få som
ennå er igjen av min år g ang.
Det gyldne skjæret fra barneårene
falmer ikke. Det er en
kaskade av farger i blomsterprakten
fra de mange parsellene
og ikke minst bestefars.
Rips- og solbærtrær bognet av
frukt om høsten. Jeg har aldri
senere smakt stikkelsbær som
fra denne hagen. Jeg må nok
innrømme at årsaken til det kan
være et barns glede ved å få
plukke bær av egne trær, og det
var mange av dem. Rabarbraplantene
var kjempestore. De
med grønn stilk var mye kraftigere
enn de med rød. Det gikk
Hytta til bestefar Ingvald Olsen i
Byskogen 1927. Foto utlånt av forfatteren.
grøss gjennom ryggmargen når jeg satte tennene i de sure stilkene, men
mors syltetøy og dessert av dem var til udelt nytelse.
24 25