nordmøre museum

FRAMTIDA FOR ÅSEN:
Vi har alltid mange planer som gjerne skulle vore gjennomført snarst
råd, men vi får berre innfinna oss med at det meste av dette arbeidet
krev både tid og pengar, difor må vi stort sett ta ein ting om gongen.
Det første prosjektet som no står for døra er Knappefabrikken museet
har fått frå Glærum. Fabrikken vart oppstarta rett etter krigen, og på det
meste arbeidet 6-7 ansatte her, og det vart levert knappar til heile landet.
Glærum knappefabrikk avgikk gradvis ein stille død, og vi ser no
fram til at han kjem i funksjon att på Åsen. Arbeidet er godt i gang, og
vi trur fabrikken skal stå ferdig i løpet av 2001.
Vårt håp er at museet meir og meir skal verta ein stad publikum set
pris på og er stolte over. Vi vil gjera vårt beste for å auke aktiviteten
gjennom praktisk formidling i tida som kjem, slik kan publikum sjølv
væra med å arbeide seg fram til større kunnskap om tidlegare tider i
Surnadal.
Vi ynskjer at fleire etter kvart skal finne vegen til Åsen. Svært mange
i bygda har enno ikkje vore på besøk her, så her har vi ei utfordring!
Linarbeid i låven på Åsen
GAMAL ENGKULTUR I
SURNADAL OG PÅ TUSTNA
Svar på Norsk etnologisk granskings spørreliste nr 12 fra 1948. Spørrelista
er laget av folkelivsgranskeren Hilmar Stigum ved Norsk etnologisk
gransking (NEG) og svarene er skrevet av farger Olaf Sogge, Surnadal
og Kristian Høvik, Gullstein på Tustna.
INNLEDNING VED MARIT HOLME MEHLUM
Litt om arbeidet til Norsk etnologisk gransking (NEG)
Norsk Etnologisk Gransking (NEG) er en institusjon som i dag er nært
knyttet opp til faget etnologi ved institutt for Kulturstudier, Universitetet
i Oslo. Institusjonen ble opprettet allerede i 1946 og hadde i de
første årene nær forbindelse til Norsk Folkemuseum på Bygdøy og
hadde også sine lokaler der.
NEG har sin opprinnelse i en tysk forskningsretning som ble kalt
Wbrter- und Sachen. Den bestod blant annet av en gruppe språkhistorisk
skolerte etnologer. I Norge ble retningen kalt for "Ord- og sak", og
forskerne innenfor dette feltet arbeidet ut fra både språkhistoriske og
ordgeografiske metoder allerede i begynnelsen av 1930-årene. Her i
landet nedfelte dette arbeidet seg i opprettelsen av "Nemndi til gransking
av norsk nemningsbruk". Nemda ga ut tidsskriftet Ord- og Sed.
Hovedpersonen i dette arbeidet var Nils Lid (1890-1958). Men i nemda
satt også personer som professor Sigurd Kolsrud, konservator Gisle
Midttun ved Norsk Folkemuseum og professor Svale Solheim. Spørrelistene
ble sendt ut til faste medarbeidere over hele landet. I perioden
1934 til 1947 kom det ut 10 nummer av Ord og Sed, med 131 spørrelister
som spente over et vidt spekter av etnologiske og folkloristiske
emner, men med hovedvekt på emner fra arbeidsliv og redskapsbruk.
90 91