nordmøre museum

kompaniet AS skriver 30.4.01 om plasseringen: «Fjøset orienteres i
øst/vest retning slik som fjøset er orientert på Austistu med sydfasade
mot syd. Fjøskloppene bygges da opp inn mot tunet. Vi foreslår utgraving
og etablering av kjeller under den delen som vender mot øst, i
samme bredde som stallaftet. Sval og sørp-rommene med oppstolping
langs ytterveggsliv beholdes derfor i underetasjen.
Fjøset vil bli oppsatt med samme romdeling som opprinnelig. Da det
er ønskelig å benytte deler av bygget om vinteren, har vi vinterisolert
deler av fjøset både i første og andre etasje. Samtidig med dette er det
beregnet kostnader for innlagt vann og strøm/belysning.»
Rindalshuset
Alternativet er å plassere skimuseet i et nybygg i tilknytning til Rindalshuset,
som ligger på nabotomta. Rindalshuset ble åpnet sommeren
1994 og har siden hatt en fin utvikling med en jevn økning i leieinntekter
og besøk hvert år. Huset er et flerbrukshus i ordets rette forstand
(idrettshall, svømmehall, badstu, kino-/møtesal, skytebane, trimrom,
solarium, foaje med mulighet for enkel servering) og rommer et vidt
spekter av tilbud/aktiviteter gjennom året. Rindalshuset dekker et stort
behov innen skole, barnehage, idrett, kultur og fritidstilbud for innb
gere og tilreisende, samtidig som det i stadig større grad blir brukt av
næringslivet og private i forbindelse med møte- og kursvirksomhet.
Med sin nærhet til skole, museum, grusbane, Igeltjønna med badeanlegg,
trimsti og lysløype, ligger Rindalshuset sentralt plassert i kom-
munen.
Magnar Almberg har utarbeidet rapporten «Forhåndsprosjekt skimuseum»,
som dokumenterer historikken i stedets skiproduksjon og
de formidlingstiltak Rindal Bygdemuseum til nå har gjennomført. Her
fins også ei skisse til hva det nye tilbudet må omfatte - «alt om ski ro-
duksjon og skiidrett i Rindal/Midt-Norge».
Inger Marie Kimo og Magne Bolme la etter oppdrag fra «skimuseumsnemda»
i oktober 2000 fram en prosjektbeskrivelse for skimuseet:
«Skiproduksjon: fra kjøkkenbenk til industri». Hovedpoenger:
• produsentene fra Rindal er mer kjent enn skiløperne
• industriproduksjon av ski til 1988, et senter for norsk skiindustri
• skiproduksjonen må ha hovedfokus i det nye museumstilbudet; fra
råmaterialer til ferdige limte treski (ikke heltre/husflid)
• demonstrasjon av produksjon, kurs
• kundesegment: naturturisme, opplevelsesferie, ekstremturer + skoleklasser,
også leirskole
• etablere nettverk av norske skimuseer
• vinterfestival med bredt program
• museumsbestyrerstillingen må utvides fra 50% til 100% + to halvstillinger
til hhv kursvert/markedsføring og skiprodusent (Almberg foreslår
skimaker og vaktmester/museumshåndverker i kombinertstilling)
Arkitektkompaniet AS v/ ing. mrif. Bjørn Røsand har i 2001 beregnet
rammekostnadene ved følgende bygningsmessige alternativer:
I) Heggemsfjøset: kr 3.614.512,-
11) Påbygg Rindalshuset 300m 2 : kr 4.271.747,-
(tillegg for kjeller kr 680.000,-)
III) Frittliggende bygg 300m 2 : kr 4.O45.082,-
(tillegg for kjeller kr 680.000,-)
Rammekostnad pr. m 2 : Heggemsfjøset: kr 6.454,-, påbygg: kr 14.239,-,
frittliggende: kr 13.484,-
Innredning/utstillinger vil grovt sett koste like mye som bygningen.
Regionkonservatoren leverte i juni sin tilråding i saken til Rindal kommune.
Et sammendrag av anbefalingene:
• Museet mangler fjøs og tilflytting blir billigere enn nybygg. Dessuten
er «fjøsløsningen» lettere å integrere i felles omvisninger, enn
en satellitt i utkanten av museumsområdet.
• Nettverkssamarbeid med øvrige norske skimuseer/samlinger med
henblikk på felles prosjekter.
• Flere attraksjoner i nærområdet må samarbeide (bredere felles tilbudspakke)
- et aktuelt eksempel på noe museet kunne være med å
130 131