nordmøre museum

forstudie om temaet skimuseum/-avdeling ved museet. Målsettingen
var i tillegg til det rent kulturhistoriske å legge til rette for økt satsing
på den næringsmessige delen av aktiviteten ved museet, dvs. reiseliv.
En ser bl.a. for seg en mulig ny produksjon av treski i mindre skala.
Prosjektet ble straks tatt med som del av søknadsgrunnlaget for prosjektet
«Rindal i vekst», og målsettingene var da slik:
* Videreutvikle tilbudet ved museet slik at det kan bidra til økt interesse
for museet generelt, og skihistorien spesielt, samt skape et
kunnskapssenter for ski og skihistorie som er av interesse både
nasjonalt og lokalt.
Gjøre skimuseet i Rindal til et senter for bevaring av tradisjoner og
kunnskap innen feltet skimaking, skihåndverk og industriell skiproduksjon.
Skape et opplevelsessenter der det foregår skiproduksjon, og der
den enkelte kan få kunnskap om og få delta i produksjonsprosessen
— "kom til Rindal og lag dine egne treski".
Prosjektgruppa for skimuseum ble i 1998 oppnevnt av Livsløpskomit&n
i Rindal kommune med ordfører Ola T Heggem som leder, og
med museumsbestyrer Gurli Landsem, museumsstyremedlem Magnar
Almberg, kulturhussjef Harald Solvik og sykepleier/politiker Kari
Langli Trønsdal som medlemmer og med kulturkonsulenten som sekretær.
Gruppa er seinere utvidet med museets styreleder Ragnhild Stavne
Bolme og en tidligere skiprodusent, Ingolf Røen. Det er gjennomført
flere delutredninger, og det er gjort en god del arbeid rundt å kartlegge
produksjonsmetoder og —utstyr. Det er knyttet kontakter med andre skisamlinger
og arkiver. Finansieringen er enda bare delvis på plass. Som
en del av prosessen var det sommeren 2001 prøvedrift med en
«moderne museumscaf», etter initiativ fra omviserne.
«Skimuseum» eller «skifabrikkmuseum» er omtalt i museets 50-årsberetning:
saken ble første gang styrebehandlet 13.2. 1984, og til sommeren
samme år stod den første utstillinga av skiutstyr ferdig. I 1989
ble ei samling «premieski» deponert fra nedlagte Landsem skifabrikk. I
1991 ble den nye skiutstillinga på loftet i Løsetlåna (museets hovedbygning)
åpnet i forbindelse med avduking av minnesmerket over skiløperen
Sigurd Røen. Skiutstillinga ble utvidet til treskifestivalen i
februar 1997.
128
fleggemsfjØset
Heggemsfjøset. Foto 1998: Odd Williamsen
Museet kjøpte i 1982 et 42,8 x 6,4 meter langt fjøs i laftå tømmer
(mellombygninger i stavverk) på Austistu Heggem i Romundstadbygda
(gardsnr. 10, bruksnr. 1) for kr 20.000, med tanke på flytting til
bygdetunet. Fjøset er sammensatt av tre eldre hus og ble flyttet til
nåværende plassering 1872, er lite endret bygningsmessig og i god
stand. Grunnflata er 280 m 2 , samlet gulvareal 560 m 2 . Trøskarlåven ble
ombygd i 1920-åra, da fire nye omfar tømmer ble påbygd og nytt stein-
tak pålagt.
Fjøset har vært brukt som fjernlager. Det er laget en plan for oppsetting
på museumsområdet. Museet mangler fjøs i sin bygningspresentasjon,
og huset kan fungere som fjøs utvendig og skimuseum innvendig,
med ny innredning. Fylkeskonservatoren anbefalte i skriv av
27.10. 1980 flytting av fjøset til museet, som et enestående verdifullt og
sjeldent kulturminne. Bygningsantikvaren anbefaler i skriv av 23.12.
1987 tilflytting av hele bygningen til et område sørøst på museumstunet,
parallelt med Løsetlåna. Utsikta mot Igeltjønna må opprettholdes.
Av denne grunn har det seinere blitt foreslått å trekke fjøset ca 8
meter mot sør-øst. Heggemfjøset er oppmålt 16.10. 1979. Arkitekt-
129