27.07.2013 Views

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ilde 2: thomas<br />

bartholinus (1616-1680).<br />

det kgl. bibliotek,<br />

København<br />

3. rian ø. den aristokratiske<br />

fyrstestaten 1536-1648. bd. ii i<br />

danmark-norge 1380-1814.<br />

oslo: universitets<strong>for</strong>laget, 1998.<br />

4. d yrvik S. truede tvillingriker<br />

1648-1720. bd. iii i danmarknorge<br />

1380-1814. oslo:<br />

universitets<strong>for</strong>laget, 1998.<br />

”Medicinalordning”. Det er i denne<br />

bestemmelsen eller <strong>for</strong>ordningen vi <strong>for</strong><br />

første gang blir konfrontert med et<br />

statlig tilsyn av helsepersonell, <strong>for</strong> som<br />

det sto i <strong>for</strong>ordningens første setning:<br />

”Så som stor Uorden dagligen bemærkes<br />

mellem Medicis, Chirurgos,<br />

Empiricos <strong>og</strong> Apothekere, haver dette<br />

<strong>for</strong>anlediget os til ved følgende<br />

Forordning med Guds Bistand dette at<br />

<strong>for</strong>ebygge”. Det er særlig tre <strong>for</strong>hold<br />

<strong>for</strong>ordningen ønsker å rette på:<br />

For det første at apotekene, særlig i<br />

København, hadde dårlig kvalitet,<br />

medisinene var ofte <strong>for</strong> gamle, tilgjengeligheten<br />

utilfredsstillende <strong>og</strong> de var<br />

dyre. For det annet ble det pekt på at<br />

ikke utdannede leger ”dristede sig til at<br />

<strong>for</strong>ordne Syge indvortes Medicamenta”.<br />

Det siste ankepunktet gjelder leger,<br />

nemlig at ”Medici undertiden nægter<br />

fattige Trængende deres Hjælp”.<br />

Som kvalitetsbedrende botemidler ble<br />

det <strong>for</strong>ordnet tilsynsbesøk på apotekene,<br />

<strong>og</strong> de som skulle utføre tilsynet var<br />

”vort Universitets facultas medica <strong>og</strong><br />

andre her practiserende approbati<br />

medici”. Det ble <strong>og</strong>så gitt regler om<br />

utskrivning av resepter, samtidig som<br />

apotekene ble pålagt ”at gemme alle<br />

venena (gifter) <strong>og</strong> farlige Medicamina”.<br />

Det ble presisert <strong>for</strong> legene at de hadde<br />

plikt til å besøke syke (”undtat i Pest-<strong>og</strong><br />

Blodsotstid”) <strong>og</strong> det ble fastsatt maksimaltakster<br />

<strong>for</strong> resepter.<br />

2.3 innføring av eneveldet i 1660<br />

Tilsynet som er nevnt oven<strong>for</strong> var ikke<br />

tilfredsstillende. Legene fikk <strong>for</strong>tsatt<br />

drive sin virksomhet som før, apotekene<br />

solgte <strong>for</strong>tsatt <strong>for</strong> dyrt, <strong>og</strong> klagene til tok.<br />

Dette medførte at tilsynet med apotekene<br />

ble utvidet til å gjelde hele landet,<br />

<strong>og</strong> kongen (Frederik 3, 1609-1670,<br />

konge fra 1648) igangsatte arbeidet med<br />

den første danske farmakopé.<br />

De politiske <strong>for</strong>andringene på denne<br />

tiden fikk stor betydning <strong>for</strong> utviklingen<br />

av et offentlig helsevesen. Fra re<strong>for</strong>masjonen<br />

(1536) <strong>og</strong> frem til 1660 ble riket<br />

styrt av et adelsmonarki (3). Samtidig<br />

var Danmark-<strong>Norge</strong> et valgrike. Dette<br />

betydde at kongens handlefrihet var<br />

bundet ved at maktutøvelsens tyngdepunkt<br />

lå hos adelen eller riksrådet.<br />

Fremskyndet av rikets elendige finansielle<br />

situasjon etter krigene på 1650-<br />

tallet, allierte kongen seg så med det<br />

voksende <strong>og</strong> økonomisk sterke byborgerskapet,<br />

<strong>og</strong> i 1660 ble valgriket et<br />

arverike <strong>og</strong> et kongelig enevelde ble<br />

innført, nærmest ved et statskupp (4).<br />

2.4 <strong>for</strong>ordningen om leger <strong>og</strong><br />

apotekere av 4. desember 1672<br />

Ifølge medisinalhistorikeren Kristian<br />

Carøe (1859-1920) var Peder<br />

Griffenfeld (1635-1699) på embetsmannssiden<br />

<strong>og</strong> professor Thomas<br />

Bartholin (1616-1680) på fagsiden de<br />

viktigste enkeltpersoner bak helselovre<strong>for</strong>men<br />

i 1672 (bilde 2). Griffenfeld –<br />

som i sin ungdom studerte medisin –<br />

var eneveldets første store embetsmann.<br />

Han skrev bl.a. Kongeloven, eneveldets<br />

legale grunnlag, mens Bartholin var en<br />

dominerende professor ved universitetet<br />

i København <strong>og</strong> verdenskjent <strong>for</strong> sin<br />

oppdagelse av lymfesystemet.<br />

Forordningen var preget av at den var<br />

resultatet av et opprydningsarbeid av<br />

tildels tilfeldige bestemmelser om<br />

helsepersonell, helsevesen <strong>og</strong> ikke<br />

minst apotekervesenet (bilde 3). Av 30<br />

paragrafer var 20 <strong>for</strong>beholdt apotek <strong>og</strong><br />

apotekere. De ti øvrige var presiseringer<br />

<strong>og</strong> sementering av de viktigste bestemmelsene<br />

i 1619-<strong>for</strong>ordningen. Særlig<br />

gjaldt dette lovbestemte krav <strong>for</strong> å<br />

kunne praktisere som leger, deres tilsynsplikt<br />

i <strong>for</strong>hold til apotekene, <strong>og</strong><br />

autoriserte legers reseptrettigheter.<br />

Legene ble i prinsippet <strong>og</strong>så pålagt en<br />

meldeplikt til overordnet myndighet, i<br />

dette tilfellet det medisinske fakultet.<br />

Nytt var at jordmødrene nå var kommet<br />

inn under det medisinske scepter ved at<br />

legene fikk et tilsynsansvar over jordmødrene<br />

i <strong>for</strong>ordningens § 6. Tidligere<br />

var jordmødrene tilknyttet Kirken<br />

gjennom kirkeordningen av 1537. Her<br />

ble det bestemt at prestene skulle føre<br />

tilsyn med jordmødrene <strong>og</strong> sørge <strong>for</strong> at<br />

de var kjent med sine kristenplikter.<br />

Selve faget lærte de hos en eldre<br />

jordmor.<br />

HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />

/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />

11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!