og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ilde 11: chr. Weidemann<br />
(1779-1858)<br />
bilde 12: H.H. maschmann<br />
(1775-1860). oslo<br />
bymuseum<br />
23. mor Korens dagbøker<br />
1808-1810 <strong>og</strong> 1813-1815.<br />
Kristiania: aschehoug, 1915<br />
24. aubert e. dage som svandt.<br />
Kristiania: aschehoug, 1903.<br />
25. dunker cb. gamle dage.<br />
Kristiania <strong>og</strong> Kjøbenhavn:<br />
gyldendal, 1909.<br />
26. collett a. gamle<br />
christianiabilleder. Kristiania:<br />
cappelen 1910.<br />
27. daae l. det gamle<br />
christiania 1624-1814. Kristiania:<br />
cappelen 1924.<br />
28. claus Pavels dagbøger<br />
1812-13, 1815. daae l, red.<br />
christiania: grøndahl & Søn,<br />
1889.<br />
29. nl<br />
30. toten bygdebok bd.ii. lena:<br />
toten bygdebokkomité, 1953.<br />
31. nbl i<br />
32. nl<br />
33. nl<br />
34. nl<br />
De fleste av kollegiets medlemmer var<br />
nevnt i tidens memoarlitteratur (23-28).<br />
Særlig Thulstrup, hans kone <strong>og</strong> den<br />
unge Schandorff var meget engasjert i<br />
Christianiasosieteten. De var aktive i<br />
dens dramatiske virksomhet, slik som i<br />
”Christiania dramatiske Selskab” i både<br />
skuespill <strong>og</strong> syngespill (26), <strong>og</strong> i sin<br />
dagbok i 1813 berømmet slottsprest<br />
Claus Pavel Thulstrup <strong>for</strong> hans evner<br />
som skuespiller (28). Arkivdokumentene<br />
kan tyde på at det var først <strong>og</strong> fremst<br />
Thulstrup som var den ledende person i<br />
kollegiet, mens Munk var praktikeren<br />
<strong>og</strong> arbeidsjernet. Tildelingen av<br />
Nordstjerneordenen til Thulstrup <strong>og</strong><br />
Munk i april 1815 kan <strong>og</strong>så tyde på<br />
dette (28).<br />
Magnus Andreas Thulstrup<br />
(1764-1844) skilte seg naturlig ut som<br />
dekanus i sunnhetskollegiet (bilde 10).<br />
Han var født i København <strong>og</strong> tok kirurgisk<br />
eksamen i 1791. Thulstrup hadde<br />
ulik sykehustjeneste, blant annet ved<br />
Fødselsstiftelsen <strong>og</strong> Frederiks hospital<br />
før han ble regimentskirurg i Christiania<br />
i 1797. Han var stabskirurg, altså sanitetssjef,<br />
ved krigen både i 1808-09 <strong>og</strong> i<br />
1814. I 1814 ble han professor i kirurgi<br />
<strong>og</strong> fødselshjelp. Han var ansvarlig <strong>for</strong><br />
opprettelsen av Fødselsstiftelsen i<br />
Christiania (1818), <strong>og</strong> ble senere leder<br />
av Jordmorskolen. Thulstrup var<br />
medlem av et utall kommisjoner,<br />
kongens livlege <strong>og</strong> var en av de viktigste<br />
enkeltpersoner bak utviklingen av<br />
<strong>helsevesenet</strong> i <strong>Norge</strong> i første del av<br />
1800-tallet. I hans nekrol<strong>og</strong> i norsk<br />
Magazin <strong>for</strong> Lægevidenskaben står det:<br />
”Ikke har n<strong>og</strong>en Læge her i Riget paa<br />
eengang beklædt saa mange vigtige<br />
Embeder <strong>og</strong> derhos havt saa mange<br />
andre offentlige Hverv at udføre som<br />
ham. Han var af Naturen udrustet med<br />
en lys Forstand, besat en stor Dygtighed<br />
<strong>og</strong> Anseelse som Operateur <strong>og</strong><br />
Accoucheur, <strong>og</strong> en sjelden Lethed i at<br />
sætte sig ind i Livets <strong>for</strong>skjellige<br />
Forholde…” (29).<br />
Christopher Christian Weidemann<br />
(1779-1858) var født på Toten. Han var<br />
lovens <strong>og</strong> politiets representant i sunnhetskollegiet.<br />
Etter juridisk embetseksamen<br />
arbeidet han blant annet i<br />
Rentekammeret i København (tilsvarende<br />
finansdepartementet) før han<br />
ble utnevnt til byf<strong>og</strong>d <strong>og</strong> politimester i<br />
Christiania i 1807, 28 år gammel. Fra<br />
1817 til hans avskjed i 1853 var han<br />
sorenskriver på Toten (bilde 11) (24, 30).<br />
Hans Henrich Maschmann<br />
(1775-1860) var født i Christiania (bilde<br />
12). Han var apoteker <strong>og</strong> drev<br />
Elefantapoteket i hovedstaden. I tillegg<br />
var han en meget aktiv samfunnsborger,<br />
ikke minst var han en av hovedpersonene<br />
bak tilførselen av medisiner til<br />
<strong>Norge</strong> under krigen <strong>og</strong> blokaden. Som<br />
sådan var han medlem av styret <strong>for</strong><br />
medisinalvaredepotet. Han ble titulær<br />
professor i 1808, <strong>og</strong> <strong>for</strong>eleste senere i<br />
kjemi ved universitetet (31).<br />
Johannes Müller (1758-1825) var<br />
dansk av fødsel (f. i Varde), studerte i<br />
Amsterdam <strong>og</strong> København, <strong>og</strong> ble<br />
dr.med. i 1787. Han praktiserte i London<br />
i flere år før han ble Stadsfysikus i<br />
Christiania i 1792. Müller var <strong>og</strong>så<br />
medlem av ”Medicinaltaxtcomiteen”<br />
<strong>og</strong> senere av ”Directionen <strong>for</strong> <strong>Norge</strong>s<br />
militaire Medicinalvæsen” (32).<br />
Bernt Godske Baumgarten<br />
(1761-1821) var fra København <strong>og</strong> ble<br />
cand.med. i 1786. Samme år disputerte<br />
han på en avhandling om vannskrekk<br />
(hunde galskap). Fra 1792 var han amtsfysikus<br />
i Akershus <strong>og</strong> lege ved amtssykehuset<br />
i Oslo. I 1811 etterfulgte han<br />
Johannes Müller <strong>og</strong> ble stadsfysikus i<br />
Christiania (33).<br />
Hans Iver Horn (1761-1836) var <strong>og</strong>så<br />
fra København <strong>og</strong> tok medisinsk<br />
eksamen i 1784 (bilde 13). Året etter<br />
disputerte han, <strong>og</strong> ble så utnevnt til<br />
amtsfysikus i Jarlsbergs Grevskap<br />
(Vestfold) med bopel i Tønsberg.<br />
I 1804 skrev han en uttalelse til kongen<br />
om radesyken, <strong>og</strong> ble i 1807 engasjert i<br />
offentlige oppdrag vedrørende denne<br />
lidelse. Samme år ”erholdt han<br />
”Character af Professor” (34).<br />
Hans Munk (1770-1848), født i<br />
København <strong>og</strong> flyttet til <strong>Norge</strong> i 1796<br />
med medisinsk/kirurgisk eksamen <strong>og</strong><br />
doktorgrad (bilde 14). Han ble sendt hit<br />
til landet <strong>for</strong> å studere radesyken <strong>og</strong><br />
radesykehusene. I 1799 ble han amtsfysikus<br />
i Stavangers amt, i 1803 amtsfysikus<br />
i Buskeruds amt, ble <strong>for</strong>flyttet<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />
25
Change language