og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6. nakken a. Sentraladministrasjonen<br />
i København<br />
<strong>og</strong> sentralorganer i norge<br />
1660-1814. oslo: tano<br />
aschehoug, 2000.<br />
7. feldbæk o. nærhed <strong>og</strong><br />
adskillelse 1720-1814. bd iv i<br />
danmark-norge 1380-1814.<br />
oslo: universitets<strong>for</strong>laget, 1998.<br />
8. moseng ole g. ansvaret <strong>for</strong><br />
undersåttenes helse 1603-1850.<br />
bd. i i Schiøtz a, red. det<br />
offentlige helsevesen i norge<br />
1603-2003. oslo: universitets<strong>for</strong>laget,<br />
2003.<br />
9. Korst jK vd. om lijf en leven.<br />
utrecht/antwerpen: boon,<br />
Scheltema & Holkema,<br />
1988:110.<br />
10. Sosialstyrelsen: http://www.<br />
sos.se/sose/sos/omsos/collgiu.<br />
htm (16.1.2008).<br />
– besto av embetsmenn. Beslutningene<br />
ble alltid truffet etter diskusjon <strong>og</strong> avstemning.<br />
Kollegiets innstilling ble så<br />
drøftet i Geheimerådet. Det hadde koordinerende<br />
funksjoner <strong>og</strong> lå direkte<br />
under kongen. Maktens tyngdepunkt lå<br />
vanligvis i dette organet (6).<br />
Lokalt <strong>og</strong> regionalt ble det nå viktig <strong>for</strong><br />
lov- <strong>og</strong> rettsutøvelsen at de tidligere så<br />
mektige <strong>og</strong> til tider uavhengige lensherrer<br />
ble avløst av kongelig utnevnte<br />
embetsmenn (amtmenn). Amtmennene<br />
er blitt kalt ”Kollegiernes Øine”, <strong>og</strong> var<br />
overordnet amtets øvrige embetsmenn i<br />
administrativ <strong>og</strong> økonomisk henseende<br />
(7). Tjenestevei <strong>for</strong> de offentlige legene<br />
var om amtmannen <strong>og</strong> gjennom ham til<br />
det danske kanselli. Amtmannen var<br />
igjen underordnet stiftamtmennene<br />
(i <strong>Norge</strong>: Christiania, Christianssand,<br />
Bergen <strong>og</strong> Trondhjem).<br />
2.6 Merkantilisme, samfunnsutvikling<br />
<strong>og</strong> behov <strong>for</strong> en ny<br />
medisinalordning<br />
Eneveldets behov <strong>for</strong> å styrke statsmakten<br />
falt sammen med datidens<br />
rådende økonomiske politikk, merkantilismen.<br />
Nasjonsbyggingen <strong>og</strong> en styrket<br />
<strong>og</strong> selvstendig stat krevde en sterk <strong>og</strong><br />
uavhengig økonomi, med vektlegging<br />
av industri, handel <strong>og</strong> sjøfart. For at<br />
disse målene kunne nås, var det nødvendig<br />
med en befolkning som kunne<br />
levere soldater <strong>og</strong> produktiv arbeidskraft.<br />
Enkeltindividene ble altså vurdert<br />
som produksjonsfaktorer, <strong>og</strong> følgelig<br />
fulgte at staten i økende grad interesserte<br />
seg <strong>for</strong> betydningen av en sunn<br />
befolkning, eller <strong>for</strong> folkehelsen, om<br />
man vil. Dette ble <strong>for</strong>sterket ved at<br />
myndighetene etterhvert fikk tilgang på<br />
syke- <strong>og</strong> dødelighetsdata som <strong>for</strong>talte<br />
om den høye barnedødeligheten <strong>og</strong> betydningen<br />
av de stadig tilbakevendende<br />
infeksjonssykdommene. Altså mer en<br />
realpolitisk enn en humanistisk-moralsk<br />
begrunnelse <strong>for</strong> et øket statlig ansvar<br />
<strong>for</strong> borgernes helse. Det vises her til<br />
historikeren Ole Georg Moseng, som i<br />
bind I i det offentlige helsevesens<br />
h istorie på en overbevisende <strong>og</strong> innsiktsfull<br />
måte har drøftet de politiskøkonomiske<br />
<strong>for</strong>hold som <strong>for</strong>utsetning<br />
<strong>for</strong> et utviklet offentlig helsestell (8).<br />
I vår del av Europa var det allerede i<br />
Nederland (1636) (9), <strong>og</strong> noen tiår senere<br />
Sverige (1663) opprettet et faglig sammensatt<br />
organ <strong>for</strong> å overvåke apotekenes<br />
<strong>og</strong> legenes virksomhet (10).<br />
Dette ble kalt Collegium medicorum,<br />
<strong>og</strong> det var denne veien myndighetene i<br />
Danmark-<strong>Norge</strong> nå ønsket å gå: et<br />
kollegium av fagfolk underlagt kanselliet,<br />
slik eneveldets organisasjons<strong>for</strong>m<br />
<strong>for</strong>langte det. Men det var skjær i sjøen.<br />
2.7 etableringen av Collegium<br />
medicum i 1740<br />
Forordningen av 1672 (med senere<br />
<strong>for</strong>andringer) var gyldig i <strong>Norge</strong> frem<br />
til 1912 <strong>og</strong> 1927, <strong>og</strong> ble avløst av Lov<br />
om utførelsen av de offentlige læge<strong>for</strong>retninger<br />
av 1912 <strong>og</strong> Lov om lægers<br />
rettigheter <strong>og</strong> plikter fra 1927. At loven<br />
varte i omtrent 250 år betydde ikke at<br />
man var tilfreds med den. Problemet<br />
besto blant annet i at utviklingen av et<br />
ønsket <strong>og</strong> helhetlig offentlig helsevesen<br />
hele tiden strandet på det dårlige <strong>for</strong>holdet<br />
mellom kirurger <strong>og</strong> universitetsutdannede<br />
leger. For regjeringen var det<br />
helt nødvendig å ha disse på lag,<br />
sentrale som disse yrkesgruppene var i<br />
prosessen mot et kollegium.<br />
Vi skal ikke gå inn på dette mis<strong>for</strong>holdet<br />
i detalj, bare peke på at kirurgene,<br />
som <strong>for</strong>tsatt representerte et håndverk,<br />
hadde utviklet seg til et slagkraftig laug<br />
som hadde innflytelse høyt oppe i<br />
regjerings- <strong>og</strong> hoffsystemet. Samtidig<br />
hadde de på denne tiden <strong>og</strong>så en svært<br />
dyktig leder <strong>og</strong> <strong>for</strong>handler, Simon<br />
Crüger (1687-1760). Det var hans <strong>for</strong>tjeneste<br />
at en ny undervisningsanstalt<br />
<strong>for</strong> kirurger (Theatrum anatomico-<br />
chirurgicum) ble opprettet i 1736 med<br />
ham selv som eneste lærer; samtidig<br />
ble han utnevnt til generaldirektør <strong>for</strong><br />
kirurgien.<br />
I 1740 ble endelig det lenge ønskede<br />
”Collegium medicum” opprettet, <strong>for</strong><br />
øvrig basert på det prøyssiske collegium<br />
fra 1725. Den kongelige godkjennelse<br />
var hovedsakelig begrunnet i behovet <strong>for</strong><br />
råd ”ved opkommende smitsomme <strong>og</strong><br />
<strong>for</strong> Lande <strong>og</strong> Riger farlige Syg domme”<br />
<strong>og</strong> ”at alle Tvistigheder, som kunde reise<br />
sig imellem Medicos, Pharmacopæos,<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />
13
Change language