og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
81. ra. SK. Kopibok 1809-12.<br />
Pk. 4, nr. 167.<br />
82. ra. SK. Kopibok 1813-15.<br />
Pk. 5, nr. 124.<br />
personell som fikk en klage mot seg, <strong>og</strong><br />
det gjaldt <strong>og</strong>så leger, hadde ikke noen<br />
innsyns- eller uttalerett, slik at deres<br />
oppfatninger kunne følge saken. Til<br />
gjengjeld var behandlingstiden<br />
velsignet kort.<br />
Likevel, en større sak var nok at <strong>Norge</strong><br />
manglet en fødselsstiftelse <strong>for</strong> fødende<br />
<strong>og</strong> til undervisning <strong>for</strong> kommende jordmødre<br />
<strong>og</strong> leger.<br />
6.10 om behovet <strong>for</strong> en<br />
”accoucheur-indretning” i<br />
Christiania<br />
Sunnhetskollegiet var meget opptatt av<br />
krigens <strong>og</strong> blokadens konsekvenser <strong>for</strong><br />
tilgangen på nødvendig helsepersonell.<br />
Det gjaldt problemene med mangelen<br />
på feltskjærere <strong>og</strong> kirurger til hæren,<br />
men det handlet <strong>og</strong>så om jordmødre.<br />
Blokaden betydde at det ble <strong>for</strong>bundet<br />
med store vanskeligheter å få sendt<br />
”læredøtre” ned til fødselsstiftelsen i<br />
København, <strong>og</strong> dermed sviktet tilgangen<br />
på ”examinerede Giordemødre”.<br />
Den 28. oktober 1810 skrev kollegiet til<br />
”Comitteen <strong>for</strong> Christiania Byes<br />
Sygehuus” * om saken (81). Kollegiet ba<br />
komiteen om det kunne innrettes 3-4<br />
rom på sykehustomten, eventuelt at<br />
værelsene kunne plasseres i annen<br />
etasje på det bestående sykehuset; <strong>og</strong> da<br />
til bruk som fødeavdeling eller<br />
Accoucheur-Indretning, som man kalte<br />
det den gangen. Søknaden ble grunngitt<br />
slik:<br />
”Da det vilde være af særdeles<br />
Vigtig hed at der i Christiania var en<br />
offentlig Accoucheur-Anstalt hvor<br />
frugtsommelige Fruentimmer saavel<br />
af den ugifte som gifte Stand, hvis<br />
kummerlige Omstændigheder nægte<br />
dem de allernødvendigste Tilsyn <strong>og</strong><br />
Pleie under <strong>og</strong> efter Fødselen, kunde<br />
indlægges <strong>og</strong> hvori tillige flere<br />
Fødselshjælpere kunde oplæres, <strong>for</strong><br />
siden at ansættes i de <strong>for</strong>skjællige<br />
Egne af <strong>Norge</strong> hvor disse aldeles<br />
mangler; saa har Collegiet resolveret<br />
derom at indgive allerunderdanigst<br />
Forslag til Hans Majestæt.”<br />
* ”Byens civile Sygehus” lå i lille Strandgate<br />
ved det nåværende jernbanetorg, ble åpnet i<br />
1808 <strong>og</strong> overdradd til Rikshospitalet i 1826.<br />
(OBL)<br />
I 1813 tok kollegiet igjen et initiativ.<br />
Denne gangen skrev Thulstrup på vegne<br />
av kollegiet til stiftsdireksjonen i<br />
Akerhus Amt. Denne direksjonen besto<br />
av biskopen <strong>og</strong> stiftsamtmannen (82).<br />
Kollegiet meldte at planene <strong>for</strong> en<br />
fødselsavdeling i Christiania fra 1810<br />
ikke kunne realiseres på grunn av<br />
”at det paafølgende Tidsløbs<br />
Conjuncturer alt mer <strong>og</strong> mer har sat<br />
sig imod denne Plans Udførelse da<br />
den ligevel vilde udkræve en ikke<br />
ubetydelig Summa, saa Sagen saaledes<br />
siden er bleven henstaaende;<br />
Mangelen som skulde afhielpes er<br />
imidlertid bleven større <strong>og</strong> større”.<br />
Kollegiet argumenterte så <strong>for</strong> opprettelsen<br />
av en føde- <strong>og</strong> undervisningsklinikk,<br />
<strong>og</strong> pekte som i 1810 på betydningen<br />
av et undervisningssted <strong>for</strong> kommende<br />
jordmødre. Klinikken måtte <strong>og</strong>så<br />
brukes til ”de vordende Læger der skal<br />
dannes ved det Norske Universitet”.<br />
Thulstrup viste <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> landets<br />
vanskelige økonomi, <strong>og</strong> uttrykte der<strong>for</strong><br />
ønsket om en eventuell midlertidig<br />
løsning:<br />
”Men da som <strong>for</strong>anført, det under<br />
nærværende Conjuncturer vil være<br />
vanskeligt at faae en saadan Indretning<br />
istandbragt som den burde<br />
være, saae er man af den Formeening<br />
at man <strong>for</strong> Øieblikket burde ved en<br />
interims Indretning søge at afhielpe<br />
den væsentligste Mangel. I saa<br />
Henseende skulde man tienstligst<br />
udbede sig Stiftsdirectionens behagelige<br />
Tanker meddeelt om hvorvidt der<br />
i den saakaldte Mangelsgaard *<br />
kunde afgives n<strong>og</strong>le Værelser til en<br />
saadan Indretning, da man i saa Fald<br />
skal nærmere afgive Vor underdanige<br />
Forslag til Hans Høyhed Prinds<br />
Statholderen angaaende<br />
Indretningens Organisation.”<br />
Ting tok tid, <strong>og</strong> <strong>Norge</strong> var på den tiden<br />
et utarmet land. Fra 1815 underviste<br />
Thulstrup kommende jordmødre i noen<br />
rom på Borgerskolen**, <strong>og</strong> først fra<br />
1817 fikk han plass på byens civile<br />
sykehus i lille Strandgate. Det ble heller<br />
ikke noen permanent plassering, men i<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 54