og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

ilde 34: amtsfysikus
christian lintrup
(1768-1844) med sin
familie. Silhuett ca. 1801.
Sanderud sykehus
9 Kilder
Når det gjelder kildene frem til 1803, er
den viktigste referansen ”Medicinalordningens
Historie indtil Sundhedscollegiets
Oprettelse i 1803”. Den er
skrevet av medisinalhistorikeren
Kristian Fredrik Carøe (1851-1921), og
er det eneste oversiktsverk om utviklingen
av det offentlige helsevesenet i
Danmark-Norge i dette tidsrommet.
For den generelle historiske utvikling i
perioden har firebinds-verket om
Danmark-Norges historie vært til stor
nytte. (Danmark-Norge 1380-1814,
Universitetsforlaget, 1998).
Fra 1803 er det to hovedkilder til sunnhetskollegiets
historie. Riksarkivets
arkiv over sunnhetskollegiets virksomhet
omfatter ca. 1 hyllemeter, og inneholder
blant annet journal over inn-og
utgående post, vedtaksprotokoller og de
fleste medisinalberetninger i perioden
1804-1814. Inngående post er fordelt på
enkeltår, de utgående på 1809-1812 og
1813-1815 (pakkene 4 og 5). De er i
utgangspunktet lagret på dato, og enkelt
tilgjengelig.
Supplerende kilder er blant annet statsarkivenes
materiale, og spesielt embetslegenes
korrespondanse med amtmannen.
De finnes i statsarkivenes fylkesmannsarkiver.
Spesielt har materialet
fra Hedemarkens amt vært nyttig,
fordi mye av elendigheten i disse nødsårene
fant sted eller hadde sin bakgrunn
i denne delen av landet, fordi
amtfysikus Christian Lintrup
(1768-1844) (bilde 34) var en særlig
velskrivende og aktiv embetslege, men
også fordi denne delen av dokumenta-
sjonen finnes transkribert i statsarkivet.
I Rigsarkivet i København er det først
og fremst den danske Sundhedscommissionens
kopibøker fra 1803 til
1813 som har gitt nyttig informasjon.
Alle utgivelser av Norges historie, fra
O.A. Øverlands ”Illustrerede Norges
Historie” fra 1885 frem til Ascheougs
utgave fra 1994, er gjennomgått. Det er
bare i dette siste verket at historikerne
har viet helsevesenets utvikling større
plass. Det er sosialhistorikeren og demografen
Ståle Dyrvik som i bind 7
blant annet har skrevet et oversiktskapittel
om ”Livets revolusjon”.
Sammen med historikeren Ole Georg
Mosengs bind I i det offentlige helsevesens
historie i Norge fra 2003, danner
dette kapittlet en god ramme for dem
som vil vite mer om bakgrunnen for
sunnhetskollegiets virksomhet.
En viktig kilde for denne vanskelige
perioden i vårt lands utvikling er
historikeren Jacob Worm Müllers
”Norge gjennem nødsaarene
1807-1810”. Den ble utgitt i 1918, men
har stadig aktualitet og kildeverdi i kraft
av sin grundighet og detaljrikdom.
Boken omhandler først og fremt
politiske og økonomiske forhold, mens
helsevesenet og sunnhetskollegiet har
fått betydelig mindre omtale.
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 72