og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
42. grøn fr. tidsrummet 1500<br />
til 1800. i: reichborn-Kjennerud<br />
i, grøn fr., Kobro i. medisinens<br />
historie i norge. oslo: grøndahl<br />
& Søn, 1936: 143-59.<br />
”Til <strong>for</strong>nøden Underretning om det<br />
Embeds<strong>for</strong>hold Lægerne stode i til<br />
Collegiet, har man i vedlagte Lister,<br />
indrykket de Paragrapher af den<br />
Collegiet meddeelte Instruction,<br />
hvori dette bestemmes <strong>og</strong> hvoraf man<br />
tjenstligst maa udbede sig at enhver<br />
under Deres respective Jurisdiction<br />
Practiserende Læger (de være<br />
ansatte i Embede eller ikke) maa<br />
meddeeles et Exemplar. Ligeledes<br />
skulde man ikke undlade at communicere<br />
Deres Høivelbaarenhed (amtmannen)<br />
følgende Paragrapher af<br />
<strong>for</strong>bemeldte Instruction, hvilken<br />
Collegiet anseer nødvendig til Underretning<br />
<strong>for</strong> Overøvrighederne …”<br />
Amtmennene <strong>for</strong>delte <strong>og</strong>så skrivet til<br />
legene. Det begynte slik:<br />
”Til behagelig Efterretning <strong>for</strong> samtlige<br />
<strong>Norge</strong>s Læger, bliver herved<br />
communiceret følgende Extract af<br />
den Collegiet allernaadigst meddeelte<br />
Instruction, der angaaer det<br />
Embeds<strong>for</strong>hold de som Læger staae i<br />
til Collegiet.”<br />
Deretter fulgte paragrafene 20 <strong>og</strong> 22-30<br />
i instruksen, <strong>og</strong> med følgende avslutning:<br />
”Det Kongelige Sundheds-Collegium<br />
<strong>for</strong> <strong>Norge</strong><br />
Christiania den 22de Juni 1810<br />
Thulstrup Weidemann Maschmann<br />
pt decanus<br />
Müller Baumeister<br />
/Schandorff”<br />
4.2 jordmødrene<br />
4.2.1 jordmorlovgivning<br />
Frem til 1700-tallet var fødselen ikke<br />
profesjonalisert her i landet. Profesjonal<br />
i seringen begynte i de større byene i<br />
Europa, blant annet i København.<br />
Jordmødrene på 1500-1600-tallet lærte<br />
faget ved å gå i lære hos en eldre<br />
jordmor, men som vi har sett, begynte<br />
myndighetene senere å fatte interesse<br />
<strong>for</strong> en statlig styring, <strong>og</strong> ønsket en<br />
kvalitetskontroll av virksomheten. Dette<br />
førte etter hvert til den første helseprofesjonsloven<br />
i <strong>Norge</strong>, jordmorreglementet<br />
av 1810. Legene fikk sin første<br />
lov i 1927 (<strong>for</strong>ordningen av 1672<br />
dekket bare noen felt av deres virksomhet),<br />
<strong>og</strong> sykepleierne først i 1960.<br />
Jordmorreglementet var svært omfattende.<br />
Fødslene ble en offentlig sak, <strong>og</strong><br />
jordmødrene ble underlagt legene. Det<br />
ble etablert en tilsyns ordning, <strong>og</strong> landet<br />
ble senere delt i jordmordistrikter. De<br />
skulle betjenes av offentlig tilsatte<br />
”examinerede Jorde mødre” <strong>og</strong> det ble<br />
innført en lønns ordning. Denne gikk ut<br />
på at de ansatte jordmødrene fikk en<br />
basislønn fra prestegjeldet (som ble utlignet<br />
på allmuen), <strong>og</strong> ellers en <strong>for</strong>skriftsbestemt<br />
sum fra den fødende.<br />
4.2.2 utdannelse<br />
Et ledd i helsere<strong>for</strong>mene var opprettelsen<br />
av en jordmorskole <strong>for</strong> tvillingrikene.<br />
Den Kongelige Fødselsstiftelse<br />
som den senere kom til å hete, kom i<br />
virksomhet i 1761. I 1766 ble de to<br />
første norske kvinner uteksaminert. De<br />
kom naturlig nok fra byer, Christiania<br />
<strong>og</strong> Fredrikshald (Halden). Fødselsstiftelsen<br />
i Christiania ble etablert i 1818.<br />
Inntil 1814 var 52 norske jord mødre utdannet<br />
i København (42) (bilde 17).<br />
bilde 17: fødselsstiftelsen i København.<br />
foto: <strong>for</strong>fatteren<br />
De som ble jordmødre var i praksis<br />
yngre kvinner som hadde et godt ord på<br />
seg. De var vanligvis husmanns- eller<br />
håndverkerkoner, oftest gift <strong>og</strong> mødre.<br />
”Duelige Fruentimmer af Almuen” er et<br />
uttrykk som ofte ble brukt. De var<br />
fattige, så vanligvis betalte det offentlige,<br />
det vil si amtet <strong>og</strong> bøndene i<br />
prestegjeldet, <strong>for</strong> reise <strong>og</strong> opphold. Det<br />
var <strong>for</strong>utsatt at ”Læredøtrene” som de<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />
29
Change language