og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
amtsfysikus Jessen i Telemark i 1804:<br />
”Fnadt er blant Land-Almuen overmaade<br />
almindeligt” (15). En typisk<br />
melding er fra distriktskirurg Petersen i<br />
Christians amt i samme år:<br />
”Fnat er i mit District en ganske<br />
udgroet Sygdom som ej vil erkiendes<br />
af Bonden <strong>for</strong> egentlig Sygdom; efter<br />
Overtalelse faaer jeg en <strong>og</strong> anden<br />
Bonde til at lade sig kurere, hvorved<br />
da <strong>og</strong>så deres Familier bliver befriet<br />
<strong>for</strong> dette Aak.”<br />
På denne tiden mente man <strong>for</strong> øvrig at<br />
skabb skyldtes uhensiktsmessig kosthold.<br />
Skabbmidden ble først oppdaget<br />
flere tiår senere.<br />
5.6 Kopper <strong>og</strong> koppevaksinasjon<br />
”Vaccinationen er det største, sikreste<br />
<strong>og</strong> mest heldbringende faktum<br />
vi besidder i vor hele medicin”.<br />
C.W. Boeck (1808-1875)<br />
5.6.1 sykelighet <strong>og</strong> dødelighet<br />
Kopper var fryktet sykdom. På<br />
1700-tallet var kopper en årviss plage i<br />
hele Europa. Det ble angitt at av en<br />
befolkning på ca. 100 millioner døde i<br />
løpet av denne perioden 45 millioner av<br />
kopper. I Norden ble Island særlig hardt<br />
rammet. I 1707 herjet en voldsom<br />
koppeepidemi på sagaøya, <strong>og</strong> det er beregnet<br />
at av en befolkning på ca. 50 000<br />
døde om lag 18 000. I København, som<br />
oftest ble utsatt <strong>for</strong> kopper i Danmark,<br />
døde 12 309 personer av koppene<br />
mellom 1750 <strong>og</strong> 1800. Fra <strong>Norge</strong> vet vi<br />
<strong>for</strong> eksempel at i Bergen i 1749 døde<br />
528 personer i en koppeepidemi <strong>og</strong><br />
flesteparten av disse var barn <strong>og</strong> unge.<br />
Med en folkemengde på om lag 15 000<br />
innebar dette en dødelighet på ca.<br />
35/1000 innbyggere i Bergen. Dødeligheten<br />
i <strong>Norge</strong> på denne tiden var til<br />
sammenligning ca. 25/1000 (51).<br />
Det var der<strong>for</strong> naturlig at myndighetene<br />
reagerte meget raskt på Jenners publikasjon<br />
(”An inquiery into the causes and<br />
effects of the variola-vaccinae”) i 1798<br />
om koppevaksinen <strong>og</strong> dens <strong>for</strong>ebyggende<br />
effekt.<br />
5.6.2 Vaksinekommisjonen av 1801 <strong>og</strong><br />
innføringen av vaksineringen<br />
Allerede i 1801 anbefalte Collegium<br />
medicum på kanselliets <strong>for</strong>anledning<br />
opprettelsen av en vaksinekommisjon,<br />
<strong>og</strong> denne ble offisiell 14. oktober 1801.<br />
Det var denne kommisjonen som styrte<br />
utviklingen av vaksinasjonen i<br />
Danmark <strong>og</strong> <strong>Norge</strong> frem til <strong>for</strong>ordningen<br />
av 1810, da vaksinasjonen i praksis<br />
ble gjort obligatorisk. Kommisjonen<br />
<strong>for</strong>eslo i desember 1801 at vaksinasjon<br />
burde iverksettes i befolkningen, <strong>og</strong> i<br />
mars året etter beordret en kongelig<br />
resolusjon amtmennene å instruere<br />
distriktskirurgene om å vaksinere<br />
”Bonde almuens Børn”. Til legenes<br />
hjelp ble det <strong>og</strong>så utarbeidet veiledere<br />
om vaksinasjonen (bilde 21). Den viktigste<br />
pådriveren i <strong>Norge</strong> var Hans<br />
Munk, som da var amtsfysikus i<br />
Stavanger.<br />
I København var opprettet en<br />
”Vaccinations anstalt” i 1802 som bl.a.<br />
sørget <strong>for</strong> <strong>for</strong>sendelse av vaksine<br />
(materie, men <strong>og</strong>så tørkede vaksineskorper)<br />
til distriktene. Systemet var vel<br />
organisert, <strong>og</strong> allerede i 1802 var det<br />
vaksinert nærmere 2000 personer i<br />
<strong>Norge</strong>. Antall vaksinerte 1802-1808 var<br />
27 722. Dette tilsvarte ca. 15 % av<br />
antall levendefødte i perioden (46). Denne<br />
andelen økte til 28,6 i perioden 1811-14,<br />
<strong>og</strong> etter 1845 lå den i snitt på ca. 80<br />
frem til 1900. Og det ble slutt på kopper<br />
som en alvorlig folkehelsetrussel.<br />
Den nye vaksinasjonsmetoden – som<br />
avløste den gamle <strong>og</strong> mer risikofylte<br />
inokulasjonsteknikken – hadde altså<br />
suksess, <strong>og</strong> dette ”skyldtes ikke minst<br />
de betydelige endringene den norske<br />
organiseringen av helsearbeid hadde<br />
gjennomgått” (8).<br />
Det er i denne sammenheng grunnlag<br />
<strong>for</strong> å hevde at innføringen <strong>og</strong> gjennomføringen<br />
av koppevaksinasjonspr<strong>og</strong>rammet<br />
fra 1802, <strong>og</strong> ikke minst etter at<br />
sunnhetskollegiet overtok tilsynet i<br />
1810, hadde et nødvendig bakteppe i<br />
det nyskapte offentlige helsevesen i<br />
<strong>Norge</strong>.<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />
37