27.07.2013 Views

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

amtsfysikus Jessen i Telemark i 1804:<br />

”Fnadt er blant Land-Almuen overmaade<br />

almindeligt” (15). En typisk<br />

melding er fra distriktskirurg Petersen i<br />

Christians amt i samme år:<br />

”Fnat er i mit District en ganske<br />

udgroet Sygdom som ej vil erkiendes<br />

af Bonden <strong>for</strong> egentlig Sygdom; efter<br />

Overtalelse faaer jeg en <strong>og</strong> anden<br />

Bonde til at lade sig kurere, hvorved<br />

da <strong>og</strong>så deres Familier bliver befriet<br />

<strong>for</strong> dette Aak.”<br />

På denne tiden mente man <strong>for</strong> øvrig at<br />

skabb skyldtes uhensiktsmessig kosthold.<br />

Skabbmidden ble først oppdaget<br />

flere tiår senere.<br />

5.6 Kopper <strong>og</strong> koppevaksinasjon<br />

”Vaccinationen er det største, sikreste<br />

<strong>og</strong> mest heldbringende faktum<br />

vi besidder i vor hele medicin”.<br />

C.W. Boeck (1808-1875)<br />

5.6.1 sykelighet <strong>og</strong> dødelighet<br />

Kopper var fryktet sykdom. På<br />

1700-tallet var kopper en årviss plage i<br />

hele Europa. Det ble angitt at av en<br />

befolkning på ca. 100 millioner døde i<br />

løpet av denne perioden 45 millioner av<br />

kopper. I Norden ble Island særlig hardt<br />

rammet. I 1707 herjet en voldsom<br />

koppeepidemi på sagaøya, <strong>og</strong> det er beregnet<br />

at av en befolkning på ca. 50 000<br />

døde om lag 18 000. I København, som<br />

oftest ble utsatt <strong>for</strong> kopper i Danmark,<br />

døde 12 309 personer av koppene<br />

mellom 1750 <strong>og</strong> 1800. Fra <strong>Norge</strong> vet vi<br />

<strong>for</strong> eksempel at i Bergen i 1749 døde<br />

528 personer i en koppeepidemi <strong>og</strong><br />

flesteparten av disse var barn <strong>og</strong> unge.<br />

Med en folkemengde på om lag 15 000<br />

innebar dette en dødelighet på ca.<br />

35/1000 innbyggere i Bergen. Dødeligheten<br />

i <strong>Norge</strong> på denne tiden var til<br />

sammenligning ca. 25/1000 (51).<br />

Det var der<strong>for</strong> naturlig at myndighetene<br />

reagerte meget raskt på Jenners publikasjon<br />

(”An inquiery into the causes and<br />

effects of the variola-vaccinae”) i 1798<br />

om koppevaksinen <strong>og</strong> dens <strong>for</strong>ebyggende<br />

effekt.<br />

5.6.2 Vaksinekommisjonen av 1801 <strong>og</strong><br />

innføringen av vaksineringen<br />

Allerede i 1801 anbefalte Collegium<br />

medicum på kanselliets <strong>for</strong>anledning<br />

opprettelsen av en vaksinekommisjon,<br />

<strong>og</strong> denne ble offisiell 14. oktober 1801.<br />

Det var denne kommisjonen som styrte<br />

utviklingen av vaksinasjonen i<br />

Danmark <strong>og</strong> <strong>Norge</strong> frem til <strong>for</strong>ordningen<br />

av 1810, da vaksinasjonen i praksis<br />

ble gjort obligatorisk. Kommisjonen<br />

<strong>for</strong>eslo i desember 1801 at vaksinasjon<br />

burde iverksettes i befolkningen, <strong>og</strong> i<br />

mars året etter beordret en kongelig<br />

resolusjon amtmennene å instruere<br />

distriktskirurgene om å vaksinere<br />

”Bonde almuens Børn”. Til legenes<br />

hjelp ble det <strong>og</strong>så utarbeidet veiledere<br />

om vaksinasjonen (bilde 21). Den viktigste<br />

pådriveren i <strong>Norge</strong> var Hans<br />

Munk, som da var amtsfysikus i<br />

Stavanger.<br />

I København var opprettet en<br />

”Vaccinations anstalt” i 1802 som bl.a.<br />

sørget <strong>for</strong> <strong>for</strong>sendelse av vaksine<br />

(materie, men <strong>og</strong>så tørkede vaksineskorper)<br />

til distriktene. Systemet var vel<br />

organisert, <strong>og</strong> allerede i 1802 var det<br />

vaksinert nærmere 2000 personer i<br />

<strong>Norge</strong>. Antall vaksinerte 1802-1808 var<br />

27 722. Dette tilsvarte ca. 15 % av<br />

antall levendefødte i perioden (46). Denne<br />

andelen økte til 28,6 i perioden 1811-14,<br />

<strong>og</strong> etter 1845 lå den i snitt på ca. 80<br />

frem til 1900. Og det ble slutt på kopper<br />

som en alvorlig folkehelsetrussel.<br />

Den nye vaksinasjonsmetoden – som<br />

avløste den gamle <strong>og</strong> mer risikofylte<br />

inokulasjonsteknikken – hadde altså<br />

suksess, <strong>og</strong> dette ”skyldtes ikke minst<br />

de betydelige endringene den norske<br />

organiseringen av helsearbeid hadde<br />

gjennomgått” (8).<br />

Det er i denne sammenheng grunnlag<br />

<strong>for</strong> å hevde at innføringen <strong>og</strong> gjennomføringen<br />

av koppevaksinasjonspr<strong>og</strong>rammet<br />

fra 1802, <strong>og</strong> ikke minst etter at<br />

sunnhetskollegiet overtok tilsynet i<br />

1810, hadde et nødvendig bakteppe i<br />

det nyskapte offentlige helsevesen i<br />

<strong>Norge</strong>.<br />

HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />

/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />

37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!