og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

More documents

Recommendations

Info

8 sluttord Så vidt vi kan se, har sunnhetskollegiets virksomhet aldri vært evaluert. I den grad kollegiet er blitt omtalt, har det oftest vært som en av flere provisoriske og mindre institusjoner i en vanskelig overgangsperiode for landet, og en del av det utdøende eneveldets forvaltning (19). Interessen og oppmerksomheten har av forståelige grunner ligget på de økonomiske og politiske forhold som preget landet under kriseårene og etter 1814. Det er derfor naturlig at den eneste kriseinstitusjonen som er blitt omfattet med interesse av historikere og samfunnsvitere, er den politisk tunge regjeringskommisjonen, selv om den bare var i virksomhet i knappe to år. Det heftet likevel trekk ved sunnhetskollegiets virksomhet som bør gi det en tydeligere plass i vår forvaltningshistorie. Sunnhetskollegiet hadde sitt virke i tiden som betegnes som nødsårene 1808-14. Under disse omstendighetene arbeidet sunnhetskollegiet med kvalitet i det de utførte. De var lojale overfor overordnet myndighet, slik eneveldets rammer krevde det, og beslutningene var vanligvis vel funderte og i tråd med saksbehandlingsreglene, slik de ble praktisert i kongens kollegier og slik de fremgikk av kollegiets instruks. Det var et aktivt og initiativtagende kollegium, og ikke noe passivt ekspedisjonsorgan. Kongens prioriteringer ble fulgt, først og fremst tiltakene mot infeksjonssykdommene og epidemibekjempelsen. Arbeidet med implementering av ny helselovgivning, spesielt koppevaksinasjonsforordningen og jordmorreglementet, ble vektlagt. På grunn av omstendighetene måtte det i enkeltsaker tillate seg fleksibilitet i saksbehandlingen, og det tok relevante initiativ ut fra det den enkelte situasjon krevde og det de magre ressurser tillot. Ikke minst ble sunnhetskollegiet ledet godt og hensiktsmessig, og alt tyder på at dekan Thulstrup og sekretær Schandorff var de rette personer i ledelsen. Det er lett å se at sunnhetskollegiet i sitt arbeid dokumenterte fordelene ved et sentralt forvaltnings- og tilsynsorgan for helsevesenet, der tilgang på høy tverrfaglig kompetanse var viktig. Like viktig var det at kollegiet, godt hjulpet av periodens ekstraordinære omstendigheter, utviklet en arbeidsform som omfattet en direkte og ofte personlig kontakt med de lokale tilsynsorganer, altså embetslegene. Ut fra den foreliggende dokumentasjon fremgikk det at slike forhold i denne perioden var en av forutsetningene for en effektiv og godt fungerende sentral administrasjon og medisinalledelse. Kollegiet hadde altså utviklet en funksjonell struktur som vi faktisk kan gjenfinne i nåtidens sentrale helseforvaltning. Det kan nok diskuteres om organiseringen av det offentlige helsevesenet i tiårene etter 1815 ivaretok disse aspektene i tilstrekkelig grad, og om den hemmet utviklingen av en sentral og saksrelevant faglighet i forvaltningen. En slik diskusjon hører ikke hjemme i denne beretningen, men det var liten tvil om at innføringen av HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge / raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 70
det departementale systemet i 1815 ga fagligheten mindre spillerom. Blant annet var avstanden til overordnet faginstans blitt lengre for embetslegene, og de faglige innspill til de politiske beslutningsprosessene ble nå gitt på departementets premisser. Utviklingen videre hadde to hovedlinjer som forløp parallelt. Den ene var et økende press fra legene om mer medisinsk-politisk innflytelse i tråd med den medisinske utvikling og fagets økende tyngde i moderniseringsprosessen av landet. Den andre linjen, og beslektet med den første, var striden mellom leger og jurister om hegemoniet i det medisinale byråkrati. Dette var et motsetningsforhold som ble vel kjent i forvaltninger der profesjonsrepresentanter støtte mot lovforvaltere. Særlig aktuelt ble dette i Norge fra 1830-1840-årene, da utviklingen av landet medførte økende krav fra nye grupper fagfolk (ingeniører, medisinere, skolefolk) om mer innflytelse i beslutningsprosessene. Sunnhetskollegiet hadde imidlertid gjort sitt. Det hadde gjort det godt ut fra datidens forutsetninger, og det hadde gjennom sin organisasjon og virksomhet trukket opp rammer som senere skulle bli viktige for moderniseringen av landets offentlige helsevesen. HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge / raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 71
Page 1 and 2:
tilsyn med sosial og helse Det før
Page 3 and 4:
forord ”Medici overalt i de kgl.
Page 5 and 6:
innholdsfortegnelse 1 innledning ..
Page 7 and 8:
9 Kilder ..........................
Page 9 and 10:
1 innledning Det offentlige helseve
Page 11 and 12:
ilde 2: thomas bartholinus (1616-16
Page 13 and 14:
6. nakken a. Sentraladministrasjone
Page 15 and 16:
lant Huusets Folk og saaledes erfar
Page 17 and 18:
ilde 6: fredrik av Hessen (1771-184
Page 19 and 20: 19. Svalestuen aa. medisinalvesenet
Page 21 and 22: Embedsforretninger og Pligter”. K
Page 23 and 24: innhente informasjon om forhold som
Page 25 and 26: ilde 11: chr. Weidemann (1779-1858)
Page 27 and 28: tilsynsmyndighet, slik den vanligvi
Page 29 and 30: 42. grøn fr. tidsrummet 1500 til 1
Page 31 and 32: 48. SH. fylkesmannsarkivet. brev fr
Page 33 and 34: 52. Worm-müller jS. Hardårene 180
Page 35 and 36: 59. SH. fylkesmannsarkivet. brev fr
Page 37 and 38: amtsfysikus Jessen i Telemark i 180
Page 39 and 40: 6 Kollegiet, det lokale tilsynet og
Page 41 and 42: 63. ra. SK. journalsaker 1809-10, P
Page 43 and 44: 68. ra. SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
Page 45 and 46: 69. ra. SK. journalsaker 1809-10. P
Page 47 and 48: 70. ibid. nr. 125. koppepasienter v
Page 49 and 50: 73. ra. SK. journalsaker 1809-10. P
Page 51 and 52: 76. ra. SK Kopibok 1809-12. Pk. 4,
Page 53 and 54: 79. Schjønsby HP. jordmødre i rin
Page 55 and 56: 83. de tre riker. rikshospitalet 18
Page 57 and 58: 87. Schiøtz a. folkets helse - lan
Page 59 and 60: 88. ra. SK. Kopibok 1813-15. Pk. 5,
Page 61 and 62: 92. ra.SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
Page 63 and 64: Personer der leve i et indesluttet
Page 65 and 66: 99. ra.SK Kopibok 1813-15. Pk. 9, n
Page 67 and 68: ”I den ved nærværende Storthing
Page 69: En kontinuitet med sunnhetskollegie
Page 73 and 74: I litteraturlisten nedenfor er det
Page 75 and 76: Vedlegg 1 (forts.) § 10. I Sager,
Page 77 and 78: Vedlegg 1 (forts.) de Materier, som
Page 79 and 80: Hans petter schjønsby: Dearvvašvu
Page 81 and 82: Rapport fra Helsetilsynet utgivelse
show all

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?