27.07.2013 Views

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

52. Worm-müller jS. Hardårene<br />

1807-1814. tale til oslo Kringkasting<br />

london 17. mai 1940. i:<br />

taler <strong>og</strong> artikler gjennom krigsårene<br />

1939-45. oslo: aschehoug,<br />

1946.<br />

(http://virksommeord.uib.no/<br />

taler?id=1501-32k 19.7.2008).<br />

53. SH. Kirkebøkene <strong>for</strong> vinger<br />

1766-1813 <strong>og</strong> odalen 1804-1811<br />

<strong>og</strong> 1811-1849.<br />

54. Helland a. top<strong>og</strong>rafisk-<br />

statistisk beskrivelse over<br />

Hedemarkens amt. del 1.<br />

Kristiania: aschehoug, 1902.<br />

55. Skappel S. Hedemarkens<br />

amt 1814-1914. Kristiania:<br />

grøndahl & Søn, 1914.<br />

56. angell H. Syv-aars-krigen<br />

<strong>for</strong> 17. mai 1807-1814.<br />

Kristiania, aschehoug, 1914.<br />

nok hovedsakelig at ”1812 var det<br />

svarteste uår som nødsårenes slekt opplevde”,<br />

innskrenket lisensfart <strong>og</strong> kornmangel<br />

<strong>og</strong> i tillegg en galopperende<br />

inflasjon <strong>og</strong> prisstigning (52).<br />

Tabell 1 illustrerer disse <strong>for</strong>holdene.<br />

Den viser fødsels- <strong>og</strong> dødelighetsdata<br />

fra Vinger <strong>og</strong> Odalen. De var naboprestegjeld<br />

<strong>og</strong> grensebygder i Hedmark<br />

med militær<strong>for</strong>legninger, lasaretter <strong>og</strong><br />

nærhet til kamphandling ene (53). Ved<br />

folketellingen i 1801 bodde det vel<br />

11 100 personer i disse prestegjeldene (54).<br />

Oppstillingen viser en dødelighet på<br />

henholdsvis 65,9 <strong>og</strong> 66,9 pr. 1000 innbyggere<br />

i 1809 <strong>og</strong> 1813. I et normalår<br />

var dødeligheten i Vinger <strong>og</strong> Odalen ca.<br />

22 på denne tiden. På landbasis var<br />

dødeligheten i 1807 ca 20, i 1809 35,4<br />

<strong>og</strong> i 1813 28,9 (51). Til sammenligning var<br />

gjennomsnittsdødeligheten i <strong>Norge</strong> i perioden<br />

2001-05 9,3/1000 innbyggere (45).<br />

bilde 19: vitalstatistiske data <strong>for</strong> odalen i<br />

1809. Kirkeboken <strong>for</strong> odalen prestegjeld<br />

Tilsvarende negativ utvikling hadde<br />

man i nødsårene i andre grensebygder,<br />

særlig i Østfold <strong>og</strong> i Hedmark, om enn<br />

ikke så uttalt. Bak lå selvsagt smitten<br />

fra militærleirene, der langt flere døde<br />

av smittsom sykdom enn som følge av<br />

kamphandlinger (bilde 19). At antall<br />

døde var så høyt i 1813 skyldtes nok at<br />

det gikk en dysenteriepidemi i området<br />

det året (55).<br />

Når det gjaldt militærlasarettene, var<br />

syke- <strong>og</strong> dødelighetssituasjonen uhyggelig.<br />

I Henrik Angells standardverk om<br />

krigen 1807-1815 beskrives den slik:<br />

”Fra september 1808 til mars 1809<br />

sees 8777 mand at være indlagt som<br />

syke <strong>og</strong> det av en styrke paa 16 743<br />

mand. Altsaa mer end hveranden<br />

mand hadde været paa sykeseng. Av<br />

disse døde 1200 mand.”<br />

Dette tilsvarte en sykelighet pr. 1000<br />

mannskaper på 524 <strong>og</strong> en letalitet på<br />

22,7 % (56). Annenhver mann var altså<br />

syk, <strong>og</strong> av de syke døde nesten hver<br />

fjerde mann i denne perioden.<br />

5.2 epidemiene, kollegiet <strong>og</strong><br />

kanselliet<br />

Dødelighetstallene alarmerte selvsagt<br />

sentralmyndighetene, <strong>og</strong> vinteren 1810<br />

gikk det et brev om dette fra kanselliet i<br />

København til sunnhetskollegiet i<br />

Christiania:<br />

”I den af Biskoppen over Aggershuus<br />

Stift hertil indsendte Fortegnelse over<br />

de i bemeldte Stift copulerede, fødte<br />

<strong>og</strong> døde i det Tidsrum fra 27 Novbr.<br />

1808 til 2 Dec.f.A. fandtes 13 833<br />

flere at være døde end fødte, hvortil<br />

Aarsagen angives at være <strong>for</strong>nemmelig<br />

epidemisk Blodgang <strong>og</strong> Forraadnel<br />

ses Feber, ligesom det <strong>og</strong> erfares<br />

Tabell 1. Fødte <strong>og</strong> døde i Vinger <strong>og</strong> Odalen 1807-1813. Kirkebøkene i Vinger<br />

(1766-1813) <strong>og</strong> Odalen (1804-1849) prestegjeld.<br />

År/Åntall 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813<br />

Fødsler 310 246 190 398 310 393 257<br />

Dødsfall 286 313 731 226 232 203 743<br />

Balanse +24 -267 -541 +172 +122 +190 -486<br />

HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />

/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />

33

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!