og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
102. ibid. nr. 311.<br />
103. ra.SK kopibok 1809-12.<br />
Pk. 4, nr. 619.<br />
104. ra.SK kopibok 1813-15.<br />
Pk. 19, mappe 14, nr. 777.<br />
ernæring, minte kollegiet i alt styret<br />
omkring surr<strong>og</strong>atene om at<br />
”Man maa desuden tage Hensyn paa<br />
Almuens Vane; Brød, Grød <strong>og</strong><br />
Velling er Almuens almindeligste <strong>og</strong><br />
kiæreste Spiise. Om man end<strong>og</strong> <strong>for</strong>skaffer<br />
den ferskt Kjød <strong>og</strong> Fisk, som<br />
er meere nærende, vilde den d<strong>og</strong><br />
<strong>for</strong>etrække Meelspiserne <strong>og</strong> vilde ikke<br />
finde sig i at undvære disse, eller at<br />
nøyes med mindre Qvantiteter deraf,<br />
end sædvanlig.”<br />
Kollegiet var utrettelig. Så sent som 29.<br />
november i 1813, altså like før Kielerfreden<br />
<strong>og</strong> avståelsen av <strong>Norge</strong> til<br />
Sverige, sendte det et rundskriv til flere<br />
av embetslegene, denne gangen om<br />
hvilke erfaringer de hadde gjort med<br />
blandingsmel (102). Dette besto av<br />
benmel – altså mel laget av dyreknokler<br />
– <strong>og</strong> bark. Benmelet var det igjen<br />
Schandorff som hadde fremstilt.<br />
”Man bede sig underrettet om<br />
1) hvilke Barkarter der ere benyttede,<br />
2) naar Fyrrebarken benyttes, om da<br />
al Barken anvendes, eller om kun de<br />
inderste Dele der yde grov Bark sig<br />
befinder <strong>og</strong> benyttes til Meel,<br />
3) endelig paa hvad Maade Beenmelet<br />
almindeligst er bleven brugt til<br />
Fødemiddel, <strong>og</strong> med hvilke andre<br />
Midler det har været blandet.”<br />
6.20 sunnhetskollegiet som<br />
nærings middelkontrollør<br />
Sunnhetskollegiets virkelyst kunne<br />
synes meget omfattende, iallfall å<br />
dømme etter den anmodningen det<br />
sendte til politimesteren i Christiania<br />
8. oktober 1812 (103):<br />
”Da det nu er paa den Aarstid at<br />
Frugt fallbydes paa Gaderne, <strong>og</strong> det<br />
jevnligen indtræffer at meer eller<br />
mindre deraf er umodent; saa maae<br />
Collegiet i følge de af saadanne<br />
Frugters Spisning skadelige Følger<br />
<strong>for</strong> Sundheden, have Deres Velbaaren<br />
hed anmodet, at De behageligst<br />
ville ved offentlig Bekiendtgiørelse<br />
<strong>og</strong> øvrig Politie-Foranstaltninger<br />
lade <strong>for</strong>ebygge at saadan<br />
Frugt ikke sælges til Menneskeføde.”<br />
Man kan trekke på smilebåndet <strong>og</strong> gjøre<br />
seg litt lystig over slike anmodninger,<br />
men de kan nok ha sin seriøse bakgrunn<br />
i datidens opptatthet av næringsmidlenes<br />
”Beskaffenhed” som sykdomsårsak.<br />
Det er nok å henvise til rundskriv fra<br />
kanselliet til øvrighetene 20. desember<br />
1803 om innføring av medisinalberetninger.<br />
Her ble legene blant annet bedt<br />
om å svare på ”hvilke af disse (sykdommene)<br />
der have havt deres Grund enten<br />
i Fødemidlernes Beskaffenhed, eller i<br />
mangel af disse”. Det vises <strong>og</strong>så til<br />
Kveim Lies omfattende diskusjon om<br />
datidens syn på <strong>for</strong>holdet mellom kosthold<br />
<strong>og</strong> sykdom (12).<br />
6.21 Helsetjenesteproposisjonen av<br />
1815<br />
Som en av sine aller siste oppgaver utarbeidet<br />
sunnhetskollegiet i 1815 et<br />
<strong>for</strong>slag <strong>for</strong> departementet om<br />
nødvendige tiltak i landets helsetjeneste,<br />
en <strong>for</strong>m <strong>for</strong> NOU (104). Det var<br />
hovedsakelig basert på in<strong>for</strong>masjon<br />
gjennom meldesystemet, slik som embetslegenes<br />
medisinalmeldinger. Tiltakene<br />
var begrunnet, <strong>og</strong> dreide seg<br />
stort sett om ansettelser av flere leger<br />
<strong>og</strong> videreutbygging av sykehusene på<br />
grunn av økningen av kjønnssykdommer<br />
<strong>og</strong> radesyke. Blant annet var det<br />
tale om å øke antall kirurger, eller<br />
distriktsleger, fra 38 til 55; <strong>og</strong> det ble<br />
<strong>for</strong>eslått opprettelse av nye sykehus i<br />
Hedemarkens, Christians, nordre<br />
Bergenhuus, nordre Trondhjems <strong>og</strong><br />
Finmarkens amter. Endelig ble det<br />
<strong>for</strong>eslått at de andre amtssykehusene<br />
ble flyttet til Christiania <strong>og</strong> slått<br />
sammen til en nytt sykehus med<br />
Fødselsstiftelse i Christiania. Det var<br />
altså tale om spirene til et rikshospital.<br />
Forslaget ble lagt til grunn <strong>for</strong> en<br />
proposisjon, som gjennom Kongen ble<br />
<strong>for</strong>elagt Stortinget. Dette var den første<br />
proposisjon om det offentlige helsevesen<br />
i den unge nasjons historie.<br />
Proposisjonen het ”Hans Kongelige<br />
Majestæts naadige Proposition til<br />
<strong>Norge</strong>s Riges Storthing angaaende flere<br />
Districts Lægers Anskaffelse <strong>og</strong> Indretningen<br />
af de <strong>for</strong> Riget nødvendige<br />
Sygehuuse”. Den begynte slik:<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 66
Change language