og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

lant Huusets Folk og saaledes
erfares at være smitsom, skal den
Bonde, i hvis Huus Sygdommen saaledes
haver yttret sig, eller, i hans
Forfald, hans Folk eller nærmeste
Naboer strax anmelde dette for
Sogne præsten, som derefter, næst at
formaae Huusets Folk til den omhyggeligste
og forsigtigste Forholds-
Maade, ufortøvet beretter det til de
Syges Huusbonde, eller, disse ingen
haver, da til deres nærmeste Forsvar,
paa det at de fornødne Hielpe-Midler
i Tide forskaffes dem, efter Omstændighederne,
enten paa egen, deres
Husbondes eller andre Vedkommendes
Befolkning.”
bilde 4: reskript av 20. mai 1785 (”den akershusiske
legereform”)
En tilsvarende plikt fikk legen i forhold
til Collegium medicum ved konstaterte
smittsomme sykdommer. Denne forordningen
var svært omfattende og
detaljert om saksgang, utgiftsfordeling,
retningslinjer for isolering og stell av de
syke, forbud mot møter og sammenkomster,
bruk av medikamenter, informasjon
for den øvrige befolkning osv.
Man forsøkte å håndheve denne bestemmelsen
strengt, og vi vil se at det
senere sunnhetskollegiet svært ofte benyttet
seg av denne i sitt tilsynsarbeid.
På det personellsmessige feltet kom det
en viktig reform i 1786, nemlig at utdannelsen
ved det kirurgiske akademi i
København ble sidestilt med legeutdannelsen
ved universitetet. Dette innebar
at Collegium medicums betydning
nærmest forsvant, fordi kirurgene nå ble
helt uavhengige og veien dermed var
åpen for et revidert og reformert kollegium
med samarbeidende leger, kirurger
og apotekere. Og det ble realisert i
1803 (bilde 5) ved at det ble opprettet et
sunnhetskollegium som
”skal under det Danske Cancellies
Overbestyrelse have et vedvarende
Tilsyn med det hele Medicinalvæsen
og med alle de offentlige Sundhedsforan
staltninger i Kongens Riger og
Lande og derhos drage Omsorg for,
at Sam drægtighed mellem de
Personer, til hvilke Udførelsen af
slige Foranstalt ninger betroes, stedse
kan vorde fremmet, og at de i hver
sin Kreds giordte Iagttagelser tilbørligen
kan samles, ordnes og benyttes
til fældes Oplysning og almindelig
Gavn”.
2.9 sunnhetskollegiet i København
Vi ser at tilsynsfunksjonen nå er tilstede
i overordnet og presisert grad. Sunnhets
kollegiet, som altså var underlagt
kanselliet og rapporterte dit, var blitt et
tilsyns- og overvåkningsorgan for
helse vesenet og helsepersonell i helstaten.
I 1803 var nå grunnlaget lagt for
det som skulle bli dagens offentlige
helsevesen: både helsepersonell,
sykehus og førstelinjetjeneste samt
administrativ og politisk struktur var på
plass.
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /
15