og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
78. SH. fylkesmannsarkivet.<br />
brev fra leger 1789-1839. boks<br />
750.<br />
Kollegiets involvering i utviklingen av<br />
jordmorvesenet var preget av en høy<br />
aktivitet, som strakte seg fra behandling<br />
av den minste enkeltsak til etablering av<br />
ny fødselsinstitusjon <strong>og</strong> prinsipielle utredninger.<br />
Kollegiet var i disse sakene<br />
som innen<strong>for</strong> de fleste andre arbeidsfeltene<br />
avhengig av løpende kontakt<br />
med embetslegene. Det er ingen ting i<br />
arkivene som tyder på at dette <strong>for</strong>holdet<br />
ikke var fruktbart, <strong>og</strong> vi ser det<br />
eksemplifisert i den første av enkeltsakene<br />
neden<strong>for</strong>. I all sin dramatikk<br />
belyste denne saken jordmødrenes<br />
status <strong>og</strong> plass i lokalsamfunnet i 1810,<br />
medisinalvesenets bestrebelser <strong>for</strong> å<br />
skaffe gode jordmortjenester <strong>og</strong> datidens<br />
rigide standssamfunn.<br />
6.8 Historien om Marthe<br />
johannesdatter aarsrudeie<br />
(1777-1845)<br />
Marthe Johannesdatter var husmannsdatter<br />
fra Ringsaker <strong>og</strong> gift med en<br />
skredder. Hun ble ansett som ”ett duelig<br />
Fruentimmer af Almuen”, bøndene<br />
spleiset på utgiftene, <strong>og</strong> i 1805 ble hun<br />
sendt til København. Der fikk hun jordmorutdannelse<br />
ved fødselsstiftelsen.<br />
I 1806 kom hun tilbake <strong>og</strong> ble jordmor i<br />
hjembygda. Etter noen år viser det seg<br />
at Marthe ikke hadde nok å gjøre til<br />
tross <strong>for</strong> at hun var eneste jordmor i et<br />
prestegjeld på nærmere 6500 innbyggere.<br />
Amtsfysikus Lintrup, som<br />
hadde god oversikt, undersøkte saken (78).<br />
Det han fant var svært interessant, så<br />
vel sosial- <strong>og</strong> kulturhistorisk som<br />
medisinsk-historisk:<br />
”Jeg har saa nøye som muelig undersøgt<br />
Aarsagen, hvor<strong>for</strong> Folk <strong>for</strong>sømme<br />
at betiene sig af hende; Fra<br />
flere Kanter af troeverdige Personer<br />
har jeg erholdt den Underretning, at<br />
den almindelige Mistillid til hende<br />
skal komme deraf, at hun paa et Stæd<br />
hos en conditionneret Familie havde<br />
en Forretning, hvor Vending var<br />
nødvendig; under denne gik den<br />
svage <strong>og</strong> om Fosteret viklede<br />
Navlestreng i Stykker; hun ansaae<br />
det altsaa nødvendig, at løsne <strong>og</strong><br />
udtage Efterbyrden; En tilstedeværende<br />
respectabel Dame ville <strong>for</strong>staae<br />
Tingen bedre, <strong>og</strong> <strong>for</strong>bød hende,<br />
eller satte sig imod denne Operation;<br />
Giordemoderen derimod agtede ikke<br />
Forbudet af den ukyndige <strong>og</strong> d<strong>og</strong><br />
paastaaende Person, men giorde<br />
hvad hun burde.<br />
Følgerne retferdiggjorde<br />
Gjordemoderens Handlemaade;<br />
Barnet levede, <strong>og</strong> var friskt;<br />
Forretningen lykkedes saa vel, at den<br />
hverken <strong>for</strong> Moderen eller Barnets<br />
Sundhed efterlod sig den ringeste<br />
skadelige Følge.<br />
Ikke desto mindre skal d<strong>og</strong> denne<br />
Historie have skildt Gjordemoderen<br />
med den Tillid, som jeg haver, <strong>og</strong> er<br />
overbeviist om, at hun <strong>for</strong>tiener.<br />
Adskillige have ladet hente længere<br />
fraværende examinerede<br />
Giordemødre, istæden <strong>for</strong> at betiene<br />
sig af denne, som boede nærmere.”<br />
Dette øyeblikksbildet illustrerte motsetningene<br />
i datidens standssamfunn.<br />
Marthe var plasskjerring <strong>og</strong> satt nederst<br />
ved bordet. Det var hun vant til. Men<br />
hun hadde noe som var sjeldent <strong>for</strong> den<br />
tiden. Hun hadde en utdannelse som<br />
selve kongen sto bak. Indre styrke<br />
hadde hun <strong>og</strong>så, <strong>for</strong> det skulle mot til<br />
hos en plasskjerring å nekte å ta imot<br />
ordre fra en som sto langt over henne i<br />
sosial tyngde <strong>og</strong> posisjon. Samtidig<br />
skulle hun <strong>for</strong>holde seg til et svært vanskelig<br />
faglig problem, som hun løste<br />
med glans. Ikke rart hun fikk ros av<br />
amtsfysikus.<br />
Det som nå skjedde var at Lintrup allierte<br />
seg med amtmann Claus Bendeke<br />
(1763-1828). Han skrev under på et<br />
<strong>for</strong>slag Lintrup sendte til kollegiet.<br />
Forslaget gikk ut på å flytte Marthe<br />
Johannesdatter til Elverum, der det var<br />
et stort behov <strong>for</strong> jordmor. Sunnhetskollegiet<br />
fulgte Lintrup (bilde 28). Det<br />
bemerket at amtmannen var enig med<br />
amtsfysikus <strong>for</strong>slag, <strong>og</strong> <strong>for</strong>tsatte:<br />
”… I Anledning heraf, har Collegiet<br />
tiensligst at tilmelde: at man finder<br />
de af Amtsphysicus opgivne Grunde<br />
<strong>for</strong> bemeldte Giordemoder Marthe<br />
Aarsruds Fortsettelse fuldkommen<br />
rigtige; <strong>og</strong> er saaledes aldeles enig i<br />
at samme iværksættes naar det er<br />
Overensstemmelse med hendes Ønske<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 52
Change language