Statoil, Årsrapport 2012

Varekostnader gikk opp med 14 % til 363,1 milliarder kroner i 2012, hovedsakelig som følge av høyere kjøpsvolumer av væsker og høyere væskepriser,
målt i norske kroner. Varekostnader inkluderer innkjøpskostnader for væsker som kjøpes fra staten i henhold til avsetningsinstruksen. Alt kjøp og salg av
statens væskeproduksjon blir bokført som henholdsvis varekostnader og salgsinntekter, mens salg av statens andel av gass fra norsk sokkel blir bokført som
netto salgsinntekt.
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader gikk opp med 2 % til 75,1 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av økte driftskostnader
ved produksjonsanlegg knyttet til oppstart og opptrapping av produksjonen på forskjellige felt. Høyere produksjonsavgifter og høyere transportaktivitet bidro
også til økningen. En reversering av en avsetning i andre kvartal 2012 knyttet til den delen av tidligpensjonsordningen som nå er avsluttet, og bortfallet av
kostnader som følge av at segmentet Fuel and Retail ble solgt i andre kvartal 2012, motvirket delvis økningen.
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger gikk opp med 18 % til 60,5 milliarder kroner i 2012. Inkludert i denne summen var netto
nedskrivninger på 1,0 milliarder kroner for 2012 og 2,0 milliarder kroner for 2011. Økningen skyldtes høyere avskrivning grunnet oppstart og oppkjøp av
nye felt. Produksjonsøkning og høyere bokført produksjon på forskjellige felt, sammen med høyere investeringer, bidro til økningen. Høyere reserveanslag og
en lavere eierandel i Gassled motvirket delvis økningen.
Letekostnadene økte med 4,3 milliarder kroner til 18,1 milliarder kroner. Økningen på 31 % skyldtes hovedsakelig høyere boreaktivitet i den internasjonale
virksomheten, høyere utgifter til seismiske undersøkelser og feltevalueringer, og fordi en lavere andel leteutgifter ble balanseført i 2012 som følge av ikkedrivverdige
brønner. Økningen skyldtes også at en høyere andel leteutgifter som var balanseført i tidligere perioder, ble kostnadsført i 2012.
Letekostnader 31. desember
(i milliarder kroner) 2012 2011 Endring
Leteutgifter (aktivitet) 20,9 18,8 11 %
Utgiftsført, tidligere balanseførte leteutgifter 2,7 1,8 49 %
Balanseført andel av årets leteutgifter -5,9 -6,4 -8 %
Nedskrivninger 0,5 1,6 -71 %
Reversering av nedskrivninger -0,1 -1,9 -97 %
Letekostnader 18,1 13,8 31 %
Driftsresultatet gikk ned med 2 % til 206,6 milliarder kroner i 2012, hovedsakelig som følge av lavere gevinst ved salg av eiendeler og lavere urealiserte
gevinster på derivater. Høyere letekostnader, høyere avskrivningskostnader og andre driftskostnader som gjenspeiler det generelt høyere aktivitetsnivået,
bidro til nedgangen. Høyere væske- og gasspriser målt i norske kroner og høyere salgsvolumer grunnet høyere produksjon og løfting, motvirket delvis
nedgangen.
Netto finansposter beløp seg til en gevinst på 0,1 milliarder kroner i 2012, sammenlignet med en gevinst på 2,0 milliarder kroner i 2011. Nedgangen
skyldtes hovedsakelig en nedskrivning knyttet til en finansinvestering i 2012.
Skattekostnaden var på 137,2 milliarder kroner i 2012, tilsvarende en effektiv skattesats på 66,4 %, sammenlignet med 135,4 milliarder kroner i 2011,
tilsvarende en effektiv skattesats på 63,3 %. Økningen i effektiv skattesats skyldtes hovedsakelig en engangseffekt på utsatt skattekostnad knyttet til en
vedtatt endring i den norske skatteloven. Økningen skyldtes også relativt høyere inntekter fra norsk sokkel i 2012 sammenlignet med 2011. Inntekter fra
norsk sokkel er gjenstand for en skattesats som er høyere enn den gjennomsnittlige skattesatsen. Skattesatsen både i 2012 og 2011 ble redusert på grunn
av inntektsføring av utsatte skattefordeler som ikke var inntektsført tidligere.
Den effektive skattesatsen beregnes ved å dele inntektsskatt på inntekter før skatt. Svingninger i den effektive skattesatsen fra år til år er vanligvis
resultatet av skattefrie poster (varige forskjeller), og endringer i sammensetningen av inntektene som består av inntekter fra norsk olje- og gassproduksjon,
som er gjenstand for en marginal skattesats på 78 %, og inntekter fra andre skatteregimer. Andre inntekter i Norge, inkludert den landbaserte andelen av
netto finansposter, har en skattesats på 28 %, og inntekter i andre land følger gjeldende skattesats i disse landene.
I 2012 viste minoritetsinteresser et positivt resultat på 0,6 milliarder kroner, sammenlignet med et negativt resultat på 0,4 milliarder kroner i 2011.
Minoritetsinteresser er hovedsakelig knyttet til eierandelen i råoljeraffineriet på Mongstad, hvor Statoil eier 79 %.
Resultatet i 2012 gikk ned med 11 % til 69,5 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av et lavere driftsresultat og en økning i effektiv skattesats som
beskrevet ovenfor.
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital etter skatt (ROACE) var på 18,7 % i 2012, sammenlignet med 22,1 % i 2011. Nedgangen fra året før
skyldtes nedgangen i resultatet, kombinert med en økning på 10 % i sysselsatt kapital.
Etter fradrag for foreslått utbytte for 2012 på 6,75 kroner, som utgjør totalt 21,5 milliarder kroner, vil det gjenværende årsresultatet i morselskapet bli
allokert til fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital med henholdsvis 0,2 milliarder kroner og 48,3 milliarder kroner. Selskapets frie egenkapital
utgjør etter disponering 175,1 milliarder kroner.
6 Statoil, Årsrapport 2012