Statoil, Årsrapport 2012

Miljø og klima
Vi har fem hovedperspektiver for styring av våre miljøresultater - konsultativ risiko- og konsekvensstyring, å
forebygge forurensing, bærekraftig ressursbruk, beskyttelse av det naturlige miljøet og å begrense
klimaendringer.
De Statoil-opererte aktivitetene som har hatt størst betydning for våre miljøresultater som helhet i 2012 var produksjons- og prosessanleggene i Danmark
og Norge, våre produksjonsinstallasjoner offshore på den norske sokkelen og i Brasil, vår oljesandvirksomhet på land i Canada og vår skifervirksomhet i USA.
2012 er det første året det foreligger produksjonsrapportering for hele året både for skifervirksomheten på land i Bakken i USA og for oljesandvirksomheten
i Leismer i Canada. Innvirkningen dette har på selskapets miljøresultater diskuteres i analysen som omhandler de aktuelle miljøindikatorene nedenfor.
Selskapets sentrale miljøindikatorer
Våre viktigste miljø- og klimaresultater og aktiviteter i 2012 er skissert nedenfor, der miljødata for vår planlagte virksomhet er sammenstilt og analysert. Se
Om rapporten / About the report for ytterligere opplysninger om begrensningene for rapporteringen.
CO2 utslipp
(millioner tonn)
20
15
10
5
14,4
13,1 13,4 13,7
14,7
CO2-utslipp
Definisjon: Totalt utslipp av karbondioksid (CO2) i millioner tonn fra Statoil-operert virksomhet. CO2utslipp
omfatter CO2 fra energi- og varmeproduksjon, fakling (inkluderer
brønntesting/brønnopprensking), restutslipp fra CO2-fangst og renseanlegg, samt prosessutslipp.
Utviklinger: CO2-utslipp økte fra 13,7 millioner tonn i 2011 til 14,7 millioner tonn i 2012.
Kraftproduksjon står for ca. 90 % av konsernets totale CO2-utslipp.
Omtrent 600 000 tonn av økningen forklares gjennom en nettoøkning i produksjonsvolum i 2012.
Det største enkeltbidragene til utslippene utgjør Statoils nye skifervirksomhet i Bakken i USA, som står
for ca. 400 000 tonn.
0
2008 2009 2010 2011 2012
De 156 000 tonnene CO2 fra vår virksomhet på norsk sokkel utgjør den største nettooppgangen i
CO2-utslipp i forbindelse med økt produksjon. Denne nettoøkningen var et resultat av summen av
produksjonsøkninger og -reduksjoner for alle innretningene på sokkelen. Innretningene som bidro mest
til disse økningene var Snøhvit og Gullfaks, som sammen sto for en økning på 240 000 tonn i CO2utslipp.
På den annen side kunne omtrent halvparten av våre andre innretninger på norsk sokkel skilte
med en nedgang i CO2-utslipp, og de hadde en tilsvarende nedgang i produksjon sammenliknet med
2011. Sleipner sto for den største nedgangen (ca. 60 000 tonn).
Våre produksjons- og prosesseringsutslipp økte. Den største bidragsyteren til denne oppgangen var Mongstad-anlegget, der rekalibrering av målingene for
avgassutslippene økte CO2-utslipp med 184 000 tonn.
I 2012 gikk utslippene fra vår internasjonale virksomhet opp som følge av økt produksjon, hovedsakelig ved Leismer i Canada. Her førte en oppgang i
dampproduksjon til en økning i CO2-utslipp på ca. 88 000 tonn.
Sentrale aktiviteter i 2012:
I 2012 arbeidet vi med følgende nøkkelinitiativ for å minske CO2-utslipp på tvers av hele selskapet - aktiviteter som det arbeides videre med:
Indikator for reduksjon i CO2-utslipp: Opprettelse av en ny indikator for å måle nedgangen i CO2-utslipp på konsernnivå. Indikatoren måler hvor
mange tonn CO2-utslippene har falt som følge av målrettede prosjekter som gjennomføres for Statoil-opererte aktiva. Hensikten er at denne
indikatoren i fremtiden skal brukes for å måle hvor langt vi har kommet i arbeidet for å nå våre segment-baserte målsettinger for karbonintensitet for
2020 (se over).
Prosjekter for energieffektivisering: I 2012 fortsatte vi å fokusere vårt arbeid på forbedret energieffektivitet i vår virksomhet. Dette inkluderer
implementering av energieffektiviseringsplaner for alle våre innretninger på norsk sokkel, og skal sørge for at vi oppnår våre mål i forbindelse med
Konkraft 2020. Dette kommer til å innebære at det gjennomføres energieffektiviseringsprosjekter på norsk sokkel tilsvarende 800 000 tonn CO2.
Innen slutten av 2012 var Statoil 520 000 tonn nærmere det definerte målet for CO2-reduksjon. Fremover forventer vi at våre
energieffektiviseringsplaner for vår virksomhet på havbunnen på Åsgard og Gullfaks vil bli viktige bidrag på vei mot målsettingen, som er Konkraft
2020.
FoU-samarbeid med Heavy Oil Technology Centre i Canada og vår tungolje-gruppe i Norge: FoU-arbeidet har fokus på å utvikle de tekniske
løsningene vi trenger for å oppnå vårt mål om å redusere CO2-intensiteten med henholdsvis 25 % innen 2020 og 40 % innen 2025 for vår
oljesandvirksomhet, som beskrevet i studien Canadian oil sands.
Energieffektive transportløsninger innenfor skipsfart: Blant de konkrete skrittene tatt i 2012 var inngåelse av avtalen om kutt i CO2-utslipp med
Mærsk, og kontraktsundertegnelse for nybygging av energieffektive skip til bruk i selskapets virksomhet på norsk sokkel i fremtiden (se HSE and
climate - HMS og klima).
Initiativ for reduksjon av fakling, se Metanutslipp og Utslipp fra fakling, nedenfor.
Statoil, Årsrapport 2012 121