Statoil, Årsrapport 2012

Tapsbringende kontrakter
Konsernet regnskapsfører avsetning for netto kontraktsfestede forpliktelser knyttet til kontrakter definert som tapsbringende. Kontrakter vurderes som
tapsbringende dersom de uunngåelige utgiftene ved å oppfylle kontraktsforpliktelsene overstiger de økonomiske fordelene som forventes mottatt i
tilknytning til samme kontrakt. En kontrakt som utgjør en integrert del av driften til en kontantgenererende enhet med eiendeler tilordnet den aktuelle
kontrakten, og hvor de økonomiske fordelene ikke pålitelig kan skilles fra andre deler av den kontantgenererende enheten, inngår i nedskrivningsvurderingene
for den aktuelle kontantgenererende enheten.
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
Forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når konsernet har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og fjerne et anlegg
eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen
innregnes med nåverdien av de estimerte fremtidige utgiftene i henhold til lokale krav og betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi,
hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet, for å komme frem til beste estimat. Diskonteringsrenten som anvendes ved beregning av
fjerningsforpliktelser er en risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de under liggende kontantstrømmene, justert for kredittpremie
som reflekterer konsernets kredittpremie. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gass installasjon eller transportsystem,
oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden gjennom endring i lovgivningen eller ved en
beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til konsernets løpende bruk av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler
skiperne. Forpliktelsene inngår i Avsetninger i balansen. For raffineri- og prosesseringsanlegg uten en forventet konsesjonsperiode anses levetiden som
ubestemt og det er derfor ikke innregnet fjerningsforpliktelse for disse anleggene.
Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives sammen med denne. Endring
i et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Avsetninger for fjerning knyttet
til konsernets aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene påløper.
Måling av virkelig verdi
Noterte priser i aktive markeder er det beste bevis for virkelig verdi, og konsernet anvender derfor slike så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter
notert i aktive markeder vil normalt omfatte sertifikater, obligasjoner og egenkapitalinstrumenter med noterte markedspriser innhentet fra relevante børser
eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og finansielle derivater fastsettes med referanse til henholdsvis
kjøpskurs eller salgskurs på balansedagen.
Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig foretatte
markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskonterte
kontantstrømsberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene tar konsernet også hensyn til motpartens og
egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når konsernet
bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser,
underliggende indekser i kontraktene og forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig
verdi av rente- og valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige
verdsettelsesmetoder.
Viktige områder for skjønnsanvendelse og kilder til usikkerhet i estimater
Bruk av skjønn ved anvendelse av regnskapsprinsippene
Nedenfor beskrives områder som involverer stor grad av skjønn ved anvendelse av regnskapsprinsippene, bortsett fra de som omfatter estimering (se under),
og som har særlig betydning for beløpene som er innregnet i konsernregnskapet.
Inntektsføring - brutto eller netto presentasjon av SDØE-volumer
Som beskrevet over i avsnittet Transaksjoner med den norske stat markedsfører og selger konsernet Den norske stats andel av olje- og gassproduksjonen fra
den norske kontinentalsokkelen. Kjøp og salg av SDØEs oljeproduksjon er regnskapsført brutto som Varekostnad og Salgsinntekter. Konsernet har i
vurderingen av brutto eller netto presentasjon tatt utgangspunkt i de detaljerte kriteriene for innregning av driftsinntekter, og har konkluderte med at risiko
og avkastning knyttet til eie av oljevolumene var blitt overført fra SDØE til Statoil.
Konsernet selger også Den norske stats produksjon av naturgass i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko. Dette gass-salget og relaterte
utgifter som refunderes fra staten regnskapsføres netto i Statoils regnskap. De samme kriteriene for overgang av risiko og avkastning som beskrevet over ble
vurdert i denne forbindelse, og det ble konkludert med at risiko og avkastning knyttet til eie av gassen ikke er overført fra SDØE til Statoil.
Proporsjonal innregning av gevinst ved etablering av felles kontrollert virksomhet ved å redusere andel i datterselskaper
Det er motstrid i regnskapsstandardene mellom kravene i IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap og IAS 31 Andeler i felleskontrollert
virksomhet / SIC 13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltakere når det gjelder gevinstinnregning ved reduksjon av andeler i
datterselskaper. Etter kravene i IAS 27 ville salget av eierinteresser i et heleiet datterselskap føre til tap av kontroll over datterselskapet, med tilhørende
gevinstinnregning for 100 prosent og påfølgende etablering av ny kostbasis på grunnlag av virkelig verdi for de gjenværende eierandelene. Etter kravene i
IAS 31 / SIC-13 ville innregnet gevinstandel være i overenstemmelse med kjøpernes eierandel. På bakgrunn av motstriden mellom regnskapsstandardene
har konsernet valgt som regnskapsprinsipp å basere regnskapsføringen på substansen i slike salgstransaksjoner, slik at der disse i realiteten representerer
etablering av felleskontrollert virksomhet, blir dette innregnet etter reglene i IAS 31 / SIC-13. Ved et slikt salg innregner Statoil således gevinst i tråd med
eierandelen som overdras til angjeldende kjøper.
30 Statoil, Årsrapport 2012