Statoil, Årsrapport 2012

Kjemisk eksponering
Blant aktivitetene i 2012 knyttet til håndtering av helserisiko ved kjemisk eksponering, etablerte vi et register for enkeltpersoner som er eksponert for
kjemikalier som kan forårsake kreft, mutasjoner og skader på reproduksjon (CRM). Dette ble gjort i samarbeid med Arbeidstilsynet. Det ble også gjennomført
en kampanje rettet mot kontraktører i 2012 for å øke kunnskapen om en prosess for styring av risiko knyttet til kjemikalier.
Psykososialt arbeidsmiljø
Det psykososiale arbeidsmiljøet var fortsatt et viktig satsingsområde i 2012. Arbeidsbelastning og psykososiale risikofaktorer er fulgt opp på tvers av
selskapet, og vi hadde bred iverksetting av en risikoindikator for psykososialt miljø (PRI). PRI gir informasjon som gjør at Statoil kan finne og iverksette tiltak
som skal forebygge psykososiale problemer.
Det ble også gjennomført flere programmer og arbeidsmøter med mål om å lære ledergrupper opp i hvordan de kan håndtere arbeidsbelastning for sine
medarbeidere. I 2012 videreførte Statoil sin deltakelse i et prosjekt finansiert av Europakommisjonen, som skal utvikle et rammeverk for psykososial
risikostyring på arbeidsplassen (PRIMA-EF). Vi fortsatte også utveksling av våre interne erfaringer med Verdens helseorganisasjon (WHO) i forbindelse med
WHOs initiativ om å utvikle et globalt rammeverk for god helse på arbeidsplassen.
Beredskap og sikkerhet
Sikkerhetsledelsenes fokusområder blir informert ved å analysere våre egne hendelser og de som skjer i hele
olje- og gassindustrien. Vårt risikobilde utvikler seg nasjonalt og internasjonalt i tråd med vår økende
globale tilstedeværelse og fotavtrykk.
Sikkerhetsstyring
Vårt fokus på å analysere våre egne hendelser sammen med de som skjer i hele olje- og gassindustrien gir en dynamisk tilnærming til sikkerhetsstyring.
I 2012 fokuserte vi hovedsakelig på følgende områder innen sikkerhetsstyring:
Risikostyring for å hindre storulykker (for mer informasjon, se artikkelen HSE and climate i kapitlet Policy and principles)
Bakenforliggende årsaker til hendelser
Brønnkontrollhendelser
Olje- og gasslekkasjer
Svakheter i tekniske sikkerhetsbarrierer
Tiltak for preventivt vedlikehold
Fallende gjenstander
Styring av sikkerhetsrisiko
Videre utvikling og innføring av programmet om HMS-kultur og -læring, som er rettet mot oppfølgingstiltak etter Gullfaks C-hendelsen i 2010, var også et
prioritert område i 2012, som beskrevet i artikkelen HSE and climate under Policy and principles.
Vi analyserer data for å vurdere effektiviteten av tiltakene vi iverksetter, og vi arbeider for å øke våre kunnskaper om hvordan hendelser kan utvikle seg ved å
kartlegge de bakenforliggende årsakene. En evaluering av disse årsakene kan brukes som grunnlag for flere forbedringstiltak.
Sikkerhetsindikatorer
Statoil bruker en frekvens for alvorlige hendelser (SIF) som en kritisk prestasjonsindikator (KPI) for overvåking av HMS-resultater. Denne KPI kombinerer
både reelle konsekvenser av hendelser og potensialet for at hendelser kan utvikle seg til alvorlige hendelser eller storulykker.
I 2012 arbeidet Statoil videre internt og med myndigheter og industrielle organisasjoner, som for eksempel the International Association of Oil and Gas
Producers, for å identifisere eventuelle ledende indikatorer for våre sikkerhetsresultater som gir et tidlig varsel om økt risiko. I forbindelse med dette arbeidet
begynte Statoil å overvåke følgende i 2012: brønnkontrollhendelser, olje- og gasslekkasjer, svakheter i tekniske sikkerhetsbarrierer og aktiviteter innen
preventivt vedlikehold.
Brønnkontrollhendelser
Statoil har kjørt et program med tiltak de siste årene som har som mål å øke risikostyringen innen brønnkontrollhendelser. Disse tiltakene omfatter
brønnkonstruksjon.
Våre resultater for 2012 indikerer en betydelig reduksjon i antall brønnkontrollhendelser siden 2010, til tross for et tilsvarende høyt produksjons- og
leteboringsnivå. Antall brønnkontrollhendelser ble redusert fra 8 i 2010 til 0 i 2011, og deretter steg tallet til 1 i 2012.
Statoil, Årsrapport 2012 117