Statoil, Årsrapport 2012

Råvareprisrisiko
Råvareprisrisikoen er Statoil ASAs mest betydelige markedsrisiko, og overvåkes daglig mot etablerte mandater som fastsatt i selskapets styrende
dokumenter. For å styre råvareprisrisikoen inngår Statoil ASA råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (over-thecounter
- OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje- og petroleumsprodukter, naturgass og elektrisitet.
Derivater knyttet til råolje og øvrige petroleumsprodukter handles hovedsakelig på InterContinental Exchange (ICE) i London, New York Mercantile Exchange
(NYMEX), i det ikke-børsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til
naturgass og elektrisitet er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo (tidligere Nordpool) terminkontrakter, samt
NYMEX og ICE futures.
Løpetiden for råolje- og raffinerte oljeproduktderivater er vanligvis under ett år og for naturgass- og elektrisitetsderivater er løpetiden vanligvis tre år eller
kortere.
Valutarisiko
Statoil ASAs driftsresultater og kontantstrømmer er påvirket av prisutvikling på selskapets viktigste produkter, olje og gass, i tillegg til utviklingen på de
viktigste valutaer, som NOK, EUR, GBP, mot USD.
Valutarisiko styres etter etablerte retningslinjer og mandater på konsernnivå.
Statoil ASAs kontantstrømmer fra olje- og gass salg, driftsutgifter og investeringer er for en stor del i amerikanske dollar, mens skatt og utbytte er i norske
kroner. Statoil ASAs valutastyring er hovedsaklig knyttet til å sikre skatt- og utbyttebetalinger i norske kroner. Dette betyr at selskapet regelmessig kjøper
betydelige NOK beløp ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et fremtidig tidspunkt.
Den etterfølgende valutarisikosensitiviteten er ved utgangen av 2012 beregnet ved å forutsette en 9 prosent endring i valutakursen mellom NOK og USD.
Ved utgangen av 2011 ble en endring på 12 prosent forutsatt som sannsynlig endring. En økning av valutakursen med 9 prosent betyr at den underliggende
transaksjonsvalutaen har styrket seg.
(i millioner kroner) Gevinst scenario Tap scenario
31. desember 2012
Norske kroner (9% sensitivitet) 13 531 -13 531
31. desember 2011
Norske kroner (12% sensitivitet) 10 935 -10 935
Renterisiko
Statoil ASA har eiendeler og gjeld med flytende rentebetingelser som eksponerer selskapet for kontantstrømrisiko forårsaket av rentebevegelser i markedet.
Statoil ASA styrer hovedsaklig renterisiko ved å endre en del av kontantstrømmene fra langsiktige obligasjonslån utstedt med fast rente til kontantstrømmer
med flytende rentebetalinger. Obligasjonslån er vanligvis utstedt i JPN, EUR, GBP and USD. Disse obligasjonslånene blir endret til flytende USD rente ved å
benytte rente- og valutaswaper. Statoils rentepolicy inkluderer et mandat til å beholde en andel av den langsiktig gjelden med fastrente. For mer detaljert
informasjon om Statoil ASAs langsiktige gjeldsportefølje, se note 19 Obligasjoner, banklån og finansielle leieavtaler.
For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 0,7 prosentpoeng i beregningen for 2012. For 2011 ble det forutsatt en endring på
1,5 som sannsynlig endring. En rentenedgang vil resultere i en gevinst mens renteøkning resulterer i et tap. Inkludert i rentesensitiviteten er endringer i
virkelig verdi av rentederivater som for tiden er innregnet til virkelig verdi i Balansen siden virkelig verdi er lavere enn kostprisen ved utgangen av 2012 og
2011. Når rentene går ned vil virkelig verdi av disse instrumentene bli høyere enn kostprisen og derfor vil ikke hele endringen i virkelig verdi som følge av en
rentenedgang bli innregnet i Resultatregnskapet. De estimerte gevinster og tap er presentert i følgende tabell.
(i millioner kroner) Gevinst scenario Tap scenario
31. desember 2012
Renterisiko (0,7 prosentpoeng sensitivitet) 199 -199
31. desember 2011
Renterisiko (1,5 prosentpoeng sensitivitet) 579 -579
88 Statoil, Årsrapport 2012