Statoil, Årsrapport 2012

åvarebaserte finansielle derivater inngår i konsernresultatregnskapet under Salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til
salgskontrakter eller driftsinntektsrelatert risikostyring. Resultateffekten av andre finansielle instrumenter inngår i Netto finansposter.
Finansielle derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle derivateiendeler eller -gjeld
som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter balansedagen er klassifisert som langsiktige, med unntak for
finansielle derivater holdt for omsetning.
Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, i et annet finansielt instrument eller ved bytte av
finansielle instrumenter som om kontraktene var finansielle instrumenter, regnskapsføres som finansielle instrumenter. Et unntak fra dette er imidlertid
kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med konsernets forventede
innkjøps-, salgs- eller bruksbehov ("eget bruk"). Disse regnskapsføres ikke som finansielle instrumenter. Dette unntaket gjelder et betydelig antall av Statoils
kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass, som innregnes ved levering.
Derivater innebygd i andre finansielle instrumenter eller i andre ikke-finansielle vertskontrakter regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til
virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært
relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det
finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel bli
vurdert å være nært relatert til vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller
produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. Hvis det ikke finnes noe aktivt marked for råvaren eller den ikke-finansielle
gjenstanden som kontrakten omfatter, vurderer konsernet kjennetegnene til et slikt prisbasert innebygd derivat å være nært relatert til vertskontrakten hvis
prisformelen er basert på relevante indekser som er vanlig i bruk blant andre markedsaktører. Dette gjelder en rekke av konsernets langsiktige
gassalgskontrakter.
Pensjonsforpliktelser
Konsernet har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet (ytelsesplaner), eller er basert
på definerte tilskudd til den enkeltes pensjonssparing. For ytelsesplaner er det beløp den ansatte vil motta avhengig av mange faktorer, herunder
opptjeningstid, pensjonsår og fremtidig lønnsnivå.
Konsernets forholdsmessige andel av flerforetaks ytelsesplaner innregnes som forpliktelse i regnskapet i den grad tilstrekkelig informasjon er tilgjengelig og
forpliktelsen kan estimeres pålitelig.
Konsernets netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det fremtidige beløpet som den ansatte har
opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien av forpliktelsen, og virkelig verdi av
eventuelle pensjonsmidler trekkes fra. Diskonteringsrenten som benyttes fastsettes med henvisning til markedsrenten på balansedagen og reflekterer
tilnærmet løpetid for Statoils forpliktelser. Diskonteringsrenten som benyttes for hoveddelen av forpliktelsene er basert på norske obligasjoner med
fortrinnsrett, som vurderes å være foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører
tjenester og opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar.
Renteelementet av ytelsesplanbasert kostnad beregnes ved å multiplisere fastsatt diskonteringsrente med nåverdien av den ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelsen i begynnelsen av perioden, og hensynta alle vesentlige endringer i pensjonsforpliktelsen i løpet av året. Den forventede avkastningen på
pensjonsmidlene er basert på en vurdering ved periodens begynnelse av markedets forventninger til langsiktig avkastning. Den forventede avkastningen
justeres for endringer i den virkelige verdien av pensjonsmidlene som følge av faktiske bidrag innbetalt til ordningen og faktiske ytelser utbetalt fra
ordningen. Nettoen av den forventede avkastningen på pensjonsmidlene og rentekostnaden innregnes i konsernresultatregnskapet som en del av periodens
netto pensjonskostnad.
Pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte eiendeler (lisenser) der Statoilkonsernet er
operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i resultatregnskapet basert på funksjon.
Kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening innregnes umiddelbart fra det tidspunktet ytelsen er innvunnet eller basert på lineær fordeling over
opptjeningsperioden. Ved eventuelt oppgjør (som fjerner alle forpliktelser for ytelser som er påløpt) eller avkorting (reduksjon av fremtidige forpliktelser som
følge av en vesentlig reduksjon i ordningens medlemskap eller reduksjon i fremtidige ytelser) blir forpliktelsen og de tilhørende pensjonsmidlene målt på nytt
basert på oppdaterte aktuarmessige forutsetninger og den beregnede gevinsten eller tapet innregnes i konsernresultatregnskapet når avkorting eller oppgjør
skjer.
Estimatavvik innregnes i Konsolidert oppstilling over innregnede inntekter og kostnader i den perioden gevinsten eller tapet oppstår. Estimatavvik knyttet til
sluttvederlagsavsetning innregnes i konsernresultatregnskapet i perioden de oppstår. Da morselskapet Statoil ASAs funksjonelle valuta er USD vil den
vesentligste del av konsernets pensjonsforpliktelser være betalbar i utenlandsk valuta (dvs. NOK). Estimatavviket knyttet til morselskapets
pensjonsforpliktelser inkluderer følgelig effekten av valutaomregning.
Tilskudd til pensjonsplaner som er tilskuddsplaner kostnadsføres etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.
Statoil, Årsrapport 2012 29