Statoil, Årsrapport 2012

Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er at Statoil ASA ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med likviditets- og kortsiktig
gjeldsstyring er å sikre at Statoil ASA til en hver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.
Likviditet og finansiering styres på konsernnivå, som sikrer tilstrekkelig likviditet til å dekke operasjonelle krav. De utfordrende markedene de siste årene har
ført til økt fokus og oppmerksomhet mot kreditt- og likviditetsrisiko for hele konsernet. For å sikre nødvendig finansiell fleksibilitet, som inkluderer å gjøre
opp Statoil ASAs finansielle forpliktelser, har Statoil opprettholdt retningslinjer for likviditetsstyring, som etter Statoils mening er konservative. Statoil
utarbeider tre års prognoser for likviditetsutvikling minst månedlig.
Statoil ASAs kontantstrøm fra drift er vesentlig påvirket av volatiliteten i olje- og gasspriser. Gjennom 2012 har selskapets likviditet forblitt sterk.
De største utbetalinger er den årlige dividende utbetalingen og årlige skattebetalinger. Hvis den månedlige prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide
eiendeler én måned etter skatt- og utbyttebetaling er under definerte minimumsnivå, skal opptak av langsiktig finansiering vurderes.
For mer informasjon om Statoil ASA sine langsiktige finansielle forpliktelser, se note 19 Obligasjoner, banklån og finansielle leieavtaler.
Den vesentligste delen av Statoil ASAs finansielle gjeld relatert til finansielle derivater, både børshandlede og ikke-børshandlede råvarebaserte derivater
samt finansielle derivater, unntatt noen rentederivater klassifisert som langsiktige i Balansen, har forfall innenfor ett år basert på den underliggende
leveringsperioden for kontraktene som er inkludert i porteføljen. Rentederivater klassifisert som langsiktige i Balansen har forfall fra 2015 til 2031.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at Statoil ASAs kunder eller motparter i finansielle instrumenter vil påføre selskapet finansielt tap ved ikke å oppfylle sine
forpliktelser. Kredittrisiko oppstår fra kreditteksponering i kundefordringer, finansielle derivatinstrumenter og innskudd hos finansielle institusjoner.
Sentrale elementer i selskapets styring av kredittrisiko er:
En global kredittpolitikk
Kredittmandater
En intern prosess for kredittevaluering
Risikoavlastningsinstrumenter
En kontinuerlig overvåking og styring av kreditteksponering
Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever selskapets kredittpolitikk at motpartene er formelt identifisert og godkjent. I tillegg fastsettes en intern
kredittrating og kredittgrense for all salg, handel og finansielle motparter. Alle etablerte motparter revurderes minimum årlig og eksponering overvåkes
kontinuerlig. Kredittevalueringen er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant informasjon. I tillegg vurderer Statoil ASA
betalingshistorikk, motpartens størrelse og diversifisering, samt bransjerisiko knyttet til motparten. Den interne risikoklassifiseringen reflekterer Statoil ASAs
vurdering av motpartens kredittrisiko. Grenser for kreditteksponering fastsettes på bakgrunn av kredittevalueringen kombinert med andre faktorer, så som
forventede karakteristika ved transaksjonen og bransjen. Kredittmandatene definerer akseptabel kredittrisiko, og er besluttet av selskapets ledelse.
Kredittmandatene blir regelmessig vurdert med hensyn til endrede markedsforhold.
Statoil ASA bruker flere instrumenter for å avlaste og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. Hovedinstrumentene som benyttes er
ulike typer bank- og morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og depositumer. For bankgarantier godtas kun garantier fra internasjonale banker med
"investment grade" kredittrating.
Statoil ASA har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens gjennomsnittlige rating, samt for maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart.
Porteføljen overvåkes regelmessig, og den enkelte motparts eksponering kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Den totale kredittporteføljen
til Statoil ASA er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje og energisektoren, i tillegg til større olje- og gassbrukere samt finansielle
motparter. Størstedelen av selskapets eksponering er med selskaper med "investment grade" rating.
Tabellen nedenfor viser bokført verdi av ikke-børsnoterte derivateiendeler fordelt i henhold til motpartens kredittverdighet slik Statoil ASA vurderer den.
31. desember
(i millioner kroner) 2012 2011
«Investment grade», med rating A eller høyere 787 606
Annen «Investment grade» 160 115
Lavere enn «Investment grade» eller ikke klassifisert 0 16
Sum 947 737
Per 31. desember 2012 og 2011 er sikkerhetsstillelse mottatt i kontanter for utligning av visse deler av Statoil ASAs kreditteksponering.
Statoil, Årsrapport 2012 89