Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

226
Andregrads forbrenning på overarm.
Brannskader Monafo 1996,Kao 2000,Thomas 2003,
Porter 2004,Papini 2004,Vaagbø 2005,van Baar 2006, Benson 2006
Hvor alvorlig er brannskaden? Følgende
faktorer påvirker dette:
· Størrelsen av det skadde området
(9%-regelen). Ved utregning av hvor
mange prosent av pasientens hud som er
forbrent, skal det bare tas med den delen
av huden som er ødelagt. Det vil si skader
ved 2.- og 3. gradsforbrenning.
De områdene hvor huden kun er rød,
som ved 1. grads forbrenning, regnes
ikke med. Alle personer med brannskader
over 15-20%, eller ved mistanke om
inhalasjonsskader, skal behandles på
sykehus. Legeforeningen
· Brannskadens dybde:
– Førstegrad (Overfl adiske): smerter,
bare rødt, som ved solforbrenning.
– Andregrad (Delhud skader): smerter,
blemmer i huden.
– Tredjegrad (Fullhud skader): dyp
vevsskade, der også nervene er ødelagt.
Dette gjør at det i områder med
tredjegrads forbrenning er smertefritt.
· Brannskadens lokalisasjon: Noen områder
på kroppen er mer kritiske enn andre.
Brannskader i ansiktet, på hender og føtter,
på genitalia og nær store ledd (knær,
albuer og håndledd) er alvorlige.
Arrdannelse kan ødelegge leddfunksjonen.
· Pasientens alder og allmenntilstand:
Ved høy alder, dårlig allmenntilstand eller
hvis pasienten lider av andre kroniske
sykdommer er situasjonen mer alvorlig.
· Inhalasjonsskade: Dersom det i tillegg til
hudskaden er inhalasjonsskade, forverres
situasjonen.
Symptomer og funn
En brannskade av huden vil i de fl este tilfeller
være opplagt. Inhalasjonsskader kan være
lumske. Symptomene kommer gradvis og
kan bli kritiske. Etter minutter til timer
kommer hevelse og væskeansamling
i luftveiene. Oksygeninnholdet i blodet
faller, og pasienten blir tungpusten.
Faren for kvelning er stor!
Førstehjelp Metodebok Brannskadeavsnittet 2007
Tiltak ved brannskade:
· Fjern årsaken til brannskaden/slukk ild i
klær og lignende. Pass på egen sikkerhet.
· Begrens skadevirkningen ved å skylle
med kaldt vann. Vær oppmerksom
på hypotermi-faren ved skylling av
store områder. Bruk ikke for kaldt vann.
Skylling fortsetter så lenge kjøling av
skaden har smertelindrende eff ekt. Ved
brannskadeavdelingen på Haukeland
brukes eksempelvis 3 til 5 minutter med
kaldt vann – og deretter lunkent vann.
Sjøvann kan være noe smertefullt ved
lengre tids skylling, men det viktigste er
selve nedkjøling av skaden.
· Dekk så åpne sår. Dette kan gjøres med
kompresser fuktet med saltvann, NaCl
9mg/ml (for eksempel Melolin-kompresser).
Andre spesialkompresser (Watergel,
Burnshield) kan også brukes; de kjøler
raskt og virker godt smertelindrende på
mindre områder. Pasienten kan derimot
bli svært hypoterm om disse er brukt
over store overfl ater over lang tid (for
eksempel ved transport). Et sår forårsaket
av høy temperatur vil i utgangspunktet
være bakteriefritt. Tildekningen skal
hindre forurensning av brannsåret.
Viktig er det også at fordampningen fra
såret blir mindre. Væsketapet fra store
brannskader kan bli betydelig. Fuktige
kompresser vil i tillegg virke avkjølende
og derved ha en smertelindrende eff ekt.
· Medikamentell behandling er smertestillende
medisin i form av paracetamol
(Som regel 1 gram inntil 4 ganger om
dagen). I tillegg er det ofte nødvendig
med opiater, særlig ved lang evakueringstid.
Alle medikamenter forordnes av
lege.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste