Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

312
Krigens folkerett
Krigens Folkerett er også kalt Humanitær
Rett i Væpnede Konfl ikter (International
Humanitarian Law). Den defi neres av den
Internasjonale Røde Kors Komité i Genève
(ICRC) på følgende måte:
«Internasjonale avtaler eller sedvanerett
som har til hensikt å løse humanitære
problemer som oppstår som en direkte
følge av væpnet konfl ikt, enten konfl ikten
er av internasjonal» (dvs. minst to nasjoner)
«eller av ikke-internasjonal karakter»
(interne konfl ikter, borgerkriger og lignende).
«Av humanitære årsaker pålegges partene i
en konfl ikt begrensninger i hvilke metoder
og hvilke midler de velger å bruke for å
beskytte mennesker og eiendom som kan
bli rammet av konfl ikten».
Dette innebærer at i henhold til internasjonalt
inngåtte avtaler kan partene i en væpnet
konfl ikt ikke gjøre hva de vil vis à vis
motparten eller mot sivile som ikke er part
i konfl ikten. Dette gjelder valg av våpen og
taktikk, så vel som hvem eller hva som er
målet for et eventuelt væpnet angrep.
Konkret pålegges partene å følge visse
minimumsstandarder for valg av metoder å
føre en væpnet konfl ikt på. De pålegges
videre å sørge for at sivile og andre som
ikke er part i konfl ikten skjermes for
krigshandlingene.
Disse minimumsstandardene er et
resultat både av sedvanerett og av nærmere
defi nerte regler slik de er beskrevet i en
rekke ulike internasjonale konvensjoner og
protokoller.
Ved brudd på Krigens Folkerett vil norske
statsborgere kunne bli stilt for retten ved
norsk domstol. Dersom en stat ikke er villig
eller i stand til å reise tiltale når krigsforbrytelser
er begått, kan forbryterne stilles
for retten ved en internasjonal domstol.
Det er mange eksempler fra vår nære historie,
for eksempel fra krigene i det tidligere
Jugoslavia og Rwanda, på at personer har
blitt tiltalt ved internasjonale spesialdomstoler,
opprettet i forbindelse med de spesielle
konfl iktene. Denne oppgaven er lagt til
den internasjonale straff edomstolen (ICC) i
Haag. Norge har forpliktet seg til å
bidra til at mennesker som forbryter seg
mot folkeretten blir stilt for retten og
straff et. Dette har resultert i en norsk lov
som for første gang kom til anvendelse i
en rettsak høsten 2008 i forbindelse med
forbrytelser mot Krigens Folkerett begått i
Bosnia.
Norske styrker og krigens Folkerett
Alt norsk militært personell er forpliktet
til å overholde Krigens Folkerett. Militære
sjefer har et særlig ansvar for å påse at alt
personell i styrker under deres kommando
er klar over hva det innebærer, - for at
mannskapet følger de forpliktelser som
gjelder konfl ikten styrken deltar i -og for at
de rettigheter som gjelder spesielt defi nerte
grupper (sanitetspersonell, skipbrudne,
sivile, krigsfanger, kvinner og barn med
fl ere) blir ivaretatt. Den enkelte soldat har
selvfølgelig også et ansvar for sette seg inn
i de lover og bestemmelser som gjelder for
ham.
Mannskap så vel som ledere kan bli holdt
personlig ansvarlig for brudd på
Folkeretten (sedvanerett paragraf 151 og
152) og mannskap har plikt til å nekte å
utføre ordre som bryter mot Folkeretten
(sedvanerett paragraf 154).
Lærebok i sanitetsfagtjeneste